Korleis fag tar eg dette semesteret?

Hei!

 

I dag tenkte eg at eg skulle fortelje dykk om korleis fag eg tek dette semesteret. Eg går på tredje året på bachelor i molekylærbiologi, altså 5 semester. I bacheloren i molekylærbiologi har me ein del valgfag, og dette semesteret har eg då eit valgfag. Eg har og to fag som er obligatoriske å ta for å få ein bachelorgrad i molekylærbiolog. Desse obligatoriske emna er lagt opp til spesifikke semester i løp av dei tre åra, men det er mogeleg å flytte dei til andre semester viss ein vil det. Ein kan for eksempel endre litt på fagoppsettet viss ein vil reise på utveksling i to semester i staden for eit, der eit er det mest vanlege.

Dei to obligatoriske emna eg har i år er MOL203 «Gene structure and function» og MOL204 «Applied Bioinformatics». I tillegg til desse har eg valt å teke PHYS101 «Grunnkurs i mekanikk og varmelære». Eg har ikkje teke fysikk før, verken på vidaregåande eller på universitetet, så det kan blir spennande. Titlane til dei tre faga seier jo allereie litt om kva faga handlar om, men eg tenkte å gå litt meir inn i det og fortelje litt om korleis faga er lagt opp med førelesningar, kollokvier osv. Kva er obligatorisk og ikkje? Kva meinar eg er nyttig?

 

MOL203 handlar om å lære seg og forstå korleis det genetiske materiale er bygd opp og kva funksjonar det har, både i prokaryote og eukaryote celler. MOL203 er lagt opp med ein forelesing (av og til to) i veka. For dei som ikkje veit, er ein forelesing vanlegvis 2 x 45 min med 15 min pause i mellom. I tillegg har ein i MOL203 nokre spørjetimar i løp av semesteret der ein har moglegheit å stille spørsmål ein lurer på. Vidare er det fem kollokvier i løp av semesteret der ein jobbar saman med oppgåver knytta til pensum. Her kan det ofte vere lurt å ha gjort litt på førehand. Det er lurt å gjere ein god jobb med kollokvieoppgåvene då det ofte kan vere ein peikepinn til kva som kjem på eksamen. Elles må ein jobba ein god del på eiga hand då det er mykje detaljar ein skal lære seg. Det eg har gjort til no i dette faget er å lese og notere frå boka som høyrer til. Då likar eg å notere for hand då eg føler at eg lærer det betre, noko som og er bevist. Seinare kjem eg nok og til å benytte meg av youtube, der det ofte er gode videoar på molekylærbiologiske prosessar o.l. Eg kan spesielt anbefale «Khan Academy» som eg har brukt i fleire andre MOL-fag. Ingenting i MOL203 er obligatorisk.

MOL204 er som sagt bioinformatikk, altså eit fag som føregår mest på PC. Som det står på UiB sine nettsider er målet for MOL204 å gi kunnskap om og bli god på å bruke bioinformatiske metodar som er sentrale for gjennomføring av molekylærbiologiske forskingsprosjekt. I MOL204 er det ein forelesing i veka i tillegg til PC-LAB, som også er ein gong i veka, men denne varar i tre timar. PC-LAB er obligatorisk, så den må ein møte opp på. Der jobbar me i grupper på tre og tre med oppgåver me får utdelt. Dei fleste oppgåvene går ut på å leite opp informasjon om protein på nettet i ulike databasar, lære seg korleis slike databasar fungera og korleis ein lettast kan finne den informasjonen ein treng. Elles gjer eg ikkje så mykje anna i dette faget endå, då eg føler at eg får lært mykje både i forelesing og på PC-LAB. Seinare kjem eg nok til å lese og repetere i boka også.

 

PHYS101 er først og fremst eit fag for andre studieretningar enn fysikk og matematikk. Det er lurt å ta dette faget for å få litt grunnkunnskapar i fysikk som ein kan bruke innanfor sitt eige fagfelt. Her er det fokus på dei enklaste begrepa innan fysikk. Eg har ikkje hatt fysikk før, så derfor syns eg det var litt krevjande i starten, men no etter eg har jobba ein del med det går det ganske greitt. I PHYS101 har me to forelesingar i veka, men ein av desse er berre 45min. Me har og noko som heiter oppgåveløysing og rekneverkstad. Oppgåveløysing går ut på at ein student som er komen lenger i løpet enn oss går gjennom nokre oppgåver som me har fått på førehand. Dette varar like lenge som ein vanleg forelesing og me har det ein gang i veka. Rekneverkstad er og eit oppgåvesett me får utdelt og så har me oppmøte på zoom ein gang i veka der ein kan stille spørsmål om oppgåvene. Ingenting i PHYS101 er obligatorisk, men det er eit fag ein må ha mengdetrening i for å få til så eg anbefalar å gjere så mykje du klarar. I tillegg til tilboda eg nemnte over har eg gjort ein del oppgåver sjølv som eg har funne på nettet og i boka.

Mykje av undervisninga er no digital, men eg har vore heldig og har ca. 50/50 digitalt og fysisk. Eg syns det er fint å kunne møte opp på skulen då det er lettare å komme i gang med dagen når ein må møte opp til eit visst klokkeslett. Dei siste to vekene har all undervisning likevell føregått digitalt pga auking i smitte i Bergen. Eg håpar me kan gå tilbake til litt fysisk igjen no i løp av veka, men viss ikkje må ein berre gjer det beste ut av det. Heldigvis er det digitale mykje betre no enn det var på vårsemesteret når alt var nytt.

Eg håpar uansett dette har gitt litt innblikk av nokre fag du kan ta på det matematisk naturvitskaplege fakultetet på UiB og då to av faga som er obligatoriske på bachelor i molekylærbiologi.

 

Då håpar eg alle får ei fin veke og så snakkast me snart igjen!

Hvorfor realfag?

En realfagsutdanning fra Universitetet i Bergen kvalifiserer deg til mange spennende og fremtidsretta jobber. Arbeidshverdagen kan for eksempel innebære å videreutvikle eksisterende kunnskap og finne nye sammenhenger. Du kan være med å utvikle ny teknologi som kan bidra til å løse utfordringer i samfunnet, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. En realfagsutdanning fra UiB gir deg dybdekunnskap innenfor fagfeltet ditt, og lærer deg samtidig å se de store bildet.

Men hva betyr egentlig det? Her kommer et praktisk eksempel som kan gi et innblikk i noen realfaglige retninger ved UiB.

 

Visste du at fleecejakken din er laget av plast?

Fleece kan fremstilles av ull og bomull, men det vanligste er å lage fleece av et stoff vi kaller polyester. Polyester er en type plast som kan brukes til å lage alt fra drikkeflasker til tekstilfibre. Teltet du hadde med deg på Norgesferie i sommer er trolig laget av polyester, og det samme er badetøyet ditt.

Hvordan er det mulig å lage så mange forskjellige ting fra samme stoff? Det kan du lære mer om dersom du velger å studere kjemi ved UiB. Kjemi er nemlig læren om stoffer, hvilke egenskaper de har og hvordan de fremstilles.

Polyester blir altså brukt til å fremstille en rekke ulike produkter. Stoffet blir brukt mye i klær, ofte i kombinasjon med andre typer tekstile materialer. I 2020 utgjør polyester femti prosent av den globale tekstilproduksjonen, og dette tallet er økende. Når vi vasker og bruker klær som inneholder polyester vil materialet miste fibre. Siden polyester er plast vil bruk av klær som inneholder polyester føre til spredning av mikroplast i naturen. Vask av klær er trolig en av de største bidragsyterne til mikroplast i havet.

I dag vet vi relativt lite om hvordan mikroplast påvirker liv på land og i vann. Men vi vet at påvirkningen ikke er positiv. Velger du å studere biologi ved UiB kan du lære mer om dette. Du kan bidra med tanker og ideer til hvordan vi skal håndtere utfordringer knyttet til mikroplast i fremtiden.

 

Men denne polyesteren, hvor kommer den fra?

I dag fremstilles polyester først og fremst fra råolje. Det er fort å tenke at petroleumsproduktene vi pumper opp fra Nordsjøen bare blir brukt til drivstoff. Men også klærne våre, drikkeflasken og teltet stammer derfra. Og mye, mye mer. Å fremstille polyester fra råolje krever relativt lite vann og energi, og er billig. Derfor er dette den vanligste måten å fremstille polyester på i dag.

Polyester kan også fremstilles fra biologisk materiale. Det er for eksempel mulig å fremstille polyester fra mais. Polyester som er fremstilt på denne måten er mer nedbrytbar i naturen enn polyester som er fremstilt syntetisk fra råolje. Dessverre er ikke materialegenskapene like gode, og produksjonen er mer krevende og kostbar.

Oljedirektoratet anslår at vi har brukt opp rundt halvparten av de utvinnbare petroleumsressursene vi har på norsk sokkel. Derfor er det nødvendig å utvikle nye teknologier som kan supplere dagens behov for petroleumsprodukter.

Dersom du studerer realfag ved UiB kan du bruke kunnskapen du tilegner deg til å være med å løse utfordringer som dette. Du lærer faget ditt i dybden, samtidig som du blir utfordret til å tenke bærekraftig og innovativt. Med en realfaglig utdanning fra Universitetet i Bergen kan du bidra til fremtiden. Verden trenger kloke hoder med realfagsutdanning!

 

Hvordan skaffe seg jobb?

Hei! Da har det faktisk begynt å bli sesong for å søke jobb, enten det er sommerjobb eller fast. Jeg sitter i samme båt selv, og har faktisk søkt en del jobber i mitt liv, så tenkte jeg kunne komme ned noen tips. 🙂

CV:
CVen din skal være en kort og punktvis oversikt over din utdanning, arbeidserfaring, kurs, og andre relevante ting. Å bygge CV skjer ikke på én dag, så spesielt til dere nye studenter – begynn tidlig! Det er en fordel med gode akademiske resultater, men helt ærlig, så tror jeg ikke straight A’s en gang gjør opp for å ikke ha noe annet å vise til. Det er konkurranse om de kuleste stillingene, og du har lyst til å skille deg ut. Dette kan du gjøre på flere måter:

  • Deltidsjobb/sommerjobb
  • Frivillige verv
  • Kurs
  • Sport og idrett

Personlig mener jeg at det ikke er så viktig hva du gjør, men at det er en fordel å vise en potensiell arbeidsgiver at du fungerer som person, og ikke minst at du gidder. Man lærer også mye av å engasjere seg. 🙂

Søknad:
Hva trenger du egentlig å skrive i en søknad?

  • Overskrift
  • Hvem du er
  • Hvorfor du søker på stillingen
  • Din kompetanse, arbeidserfaring og annen relevant erfaring
  • Dine egenskaper og ferdigheter som er spesielt relevant for stillingen – hvorfor skal de velge akkurat deg?

Det kan være vanskelig å vite hvor mye man kan skrive, men husk at målet med søknaden er å interessere leseren nok til at vedkommende får lyst til å kalle deg inn til intervju. Ikke skriv for mye!

LinkedIn:
Mitt #1 pro tip er å bruke LinkedIn for alt det er verdt! Hold profilen din oppdatert og ryddig. Her kan potensielle arbeidsgivere gå inn og se på profilen din, og forhåpentligvis få en oversikt over hvem du er og hva du driver med. Bruk litt tid på dette, og få det til å se bra ut! På LinkedIn kan du også finne utlyste stillinger og følge med på bedrifter du er interessert i.

Intervju:
Mest klisjé tipset jeg kunne gitt – vær deg selv! Få fram hvorfor det er en fordel for de å ha deg med på laget og fokuser på dine positive egenskaper. Vær selvsikker – forhåpentligvis har du en CV du er stolt av. Bruk gjerne litt tid før intervjuet på å tenke litt på svar til typiske «intervjuspørsmål», men husk å være ærlig og holde en naturlig flyt i samtalen.

Generelt:
Få noen til å se over dokumentene dine!!! Det er sykt unødvendig å ha med skrivefeil, noe som er mye lettere å unngå hvis du får noen til å lese igjennom. Alltid alltid alltiiid. Ellers er det viktig med bra oppsett, og å være konsekvent med overskrifter, font, osv.

Husk at man aldri taper noe på å søke en stilling, selv om man kanskje ikke tror man er kvalifisert! Det verste man kan få er et avslag. Det er uansett nyttig erfaring å søke. 🙂

Masse lykke til! 

— Ragnhild<3 

Fjelltur i Bergen

Hei!

I dag tenkte eg at eg skulle fortelle litt om fjellturar i Bergen. I første omgang blir det dei mest populære turane som finst i Bergen, som då er dei sju fjella som Bergen er omringa av. Desse fjella heiter:

  • Lyderhorn, 396 moh
  • Damsgårdsfjellet 317, moh
  • Løvstakken, 477 moh
  • Ulriken, 643 moh
  • Fløyen, 320 moh (utsiktspunktet)
  • Rundemannen, 568 moh
  • Sandviksfjellet, 417 moh

Til no har eg gått til alle toppane utanom Lyderhorn. Grunnen til at eg ikkje har gått der endå er fordi det er litt lenger unna der eg har budd til no, og då er det fort å heller ta ein tur som er litt nærmare i ein travel kvardag.

Mitt favorittfjell har til no vore Løvstakken. Dei to første  åra mine i Bergen budde eg på Kronstad, som då er veldig nærme stien som går til Løvstakken. Eg benytta meg då mykje av dette fjellet og gjekk ofte ein kortare tur til det som heiter Strandafjellet, som er ca halvvegs opp til Løvstakken. Dette var ein perfekt tur å ta på ettermiddagstid når ein ville ut i naturen men ikkje hadde tid til å vere vekke så lenge. Grunnen til at det er ein av dei finaste turane etter min meining er fordi det er meir sti, skog og natur. Ein føler at ein kjem litt vekk frå byen og så er det mange forskjellige stiar opp dit som gjer at ein slepp å gå i kø slik det ofte kan bli til Ulriken og Fløyen. Eg som kjem frå ei lita bygd med mindre enn 3000 innbyggarar og er vandt til å omtrent ikkje møte nokon folk på tur, set utruleg pris på det.

Utsikt frå Strandafjellet, på ein gråversdag og ein finversdag.

 

Utsikt frå Løvstakken, her ser ein inn mot Fyllingsdalen, der eg bur no. Bergen sentrum blir då ca i motsett retning.

No når eg bur i Fyllingsdalen kan eg fortsatt gå til Løvstakken då Fyllingsdalen er på andre sida av fjellet. Men eg må sei at turane til Løvstakken er litt finare frå sentrum. Men no har eg funne meg eit nytt favorittfjell med tanke på kor eg bur no og at det skal vere litt lettvint i kvardagen, nemleg Damsgårsfjellet/Olsokfjellet. Då går eg frå Melkeplassen som ligg mellom Fyllingsdalen og Laksevåg. Frå meg går det ein buss dit som berre tek 5-6 minutt. Sjølve turen er og veldig kort, der eg brukar under ein halvtime opp. Heilt perfekt trimtur på ettermiddag etter skule eller liknande. Når eg har betre tid, som i helgene, tar eg gjerne bussen til Gyldenpris og går opp til Løvstakken eller til Årstad og går opp til Fløyen.

Damsgårdsfjellet i solnedgangen.

Når eg nemner Fløyen og at eg går opp frå Årstad, nærmare sagt Svartediksveien, tenker nokon kanskje at det ikkje er der ein har høyrd at ein går opp til Fløyen. Dette er og ein nokså populær veg, men ikkje like populær som frå Fløybana i sentrum. Personleg syns eg denne vegen er mykje finare og litt mindre folksom, så det kan vere eit godt tips viss ein likar det betre slik.

Slik ser stien opp til Fløyen ut så og sei heile vegen viss ein går frå Svartediksveien.

 

Utsikt frå Fløyen. Ein ser og her spinningtime via Sammen, som er ei populær treningskjede for studentar med rimelege prisar.

Ellers er trappene opp til Ulriken veldig populære. Der har ikkje eg vore so mykje då eg likar bedre sti, men det er veldig fin utsikt derfrå og ein god trimtur! Rundemannen er på same side, men nærmare Fløyen. Ein kan sei at det ligg litt bak og høgare oppe enn Fløyen. Der går ein viss ein går den populære turen over vidden, som då er frå Fløyen til Ulriken eller motsett.

Utsikt frå Ulriken.

Ulrikken ligg til høgre for Fløyen sett frå sentrum, medan Sandviksfjellet ligg til venstre. Når ein skal til Sandviksfjellet går ein gjerne Stoltzen opp, som og er steintrepper. Eg syns likevel dette er ein finare tur då det ikkje er like steinete og meir natur rundt enn opp til Ulriken. Det er og veldig flott utsikt frå Sandviksfjellet ut over fjorden og ein ser innover store delar av Bergen.

Sandviksfjellet.

Lyderhorn har eg som sagt ikkje gått til endå, men planen er å gjere det så snart som mogeleg då eg har høyrd at det er veldig fint. No har eg budd i Bergen i over 2 år så då føler eg at det er på tide at eg har «runda» alle dei 7 fjella. Etter dette er planen å prøve meg på litt andre turar litt utafor sentrum. Det gler eg meg til.

 

Busstips til nokre av turane, mine anbefalingar:

  • Strandagjellet/løvstakken: Bybana, gå av på danmarksplass.
  • Fløyen, gå opp frå høgre side av fjellet, buss 2 eller 3 frå sentrum, gå av på Årstadveien eller Statsarkivet
  • Damsgårdsfjellet, gå frå Melkeplassen, Buss 19 frå sentrum, gå av på Klauvsteinen

Eg vil påpeike at det er mange ulike stiar og vegar ein kan gå, og ulike plassar ein kan starte turen til eit og same fjell, så dette er berre mine erfaringar og mine tips som eg syns er greie.

 

Håpar de fekk noko ut av dette og at de vil prøve dykk på mange fine fjellturar i fine Bergen.

— Kajsa

Fem kjappe med Oscar

Hallais!

 

Ny dag, ny moglegheit å lese om ein studentambassadør. Og på nynorsk! :O

Eg er ny studentambassadør for MatNat i år, og vil fremje studiet mitt og realfagleg utdanning på UiB, så dykk skal få høyre litt om meg.

Kven er eg?

Eg heiter Oscar dos Santos Kvalsvik, og er 20 år gamal. Eg kjem frå Rio de Janeiro i Brasil, men er oppvakse i Fosnavåg på Sunnmøre.

Havperla Fosnavåg <3

Eg er ein solid ambivert som likar det sosiale like mykje som åleinetid. Eg er fleirspråkleg, og snakkar norsk, portugisisk, engelsk og spansk. Hadde eg ikkje studert realfag, hadde eg tenkt å studere lingvistikk, sidan eg elskar å lære meg nye språk. Desember er min favorittmånad, fordi ein feirar jul, nyttår og bursdagen min :)) Eg likar å ha ein litt travel kvardag, så lenge eg får mine åtte timar søvn.

Kva studerar eg?

Eg er andreårsstudent på bachelorprogrammet i kjemi. Kjemi er studiet om stoff og struktur; om kvifor Fridomsgudinna er grøn og ikkje raudbrun, kvifor biodrivstoff frå fornybare energikjelder er betre for klimaet, kvifor studentar er hekta på kaffi og Redbull, og kvifor mobilane våre får forlenga batteritid dess nyare modellar kjem på markedet.

Fyrste lab-arbeid for året

Kjemi er studiet om alt rundt oss. Eg er førebels på mitt tredje semester, av seks totalt. I bachelorprogrammet i kjemi får du god forståing av syntesar, analysar og teknologi, og får kunnskap i nærliggjande disiplinar som matematikk, molekylærbiologi og fysikk.

Kvifor valde eg kjemi?

Sidan eg var på barneskulen, ville eg bli lege. Men då karakterane ikkje strakk til, gjekk eg mot det eg var minst flink i, og det eg vart mest nysgjerrig på: kjemi. Eg gjekk ut av vidaregåande med 2 i kjemi, og forventa eg skulle droppe ut innan den fyrste veka. Men kjemien stemde til slutt 😉 Eg ville forbetre meg i disiplinen, og tenkte det er inga betre måte å gjere det enn å studere det. Eg elska laboratoriearbeid, så eg valde kjemi for å drive med syntesar og analysar. Etter bacheloren, er eg førebels usikker om eg vil byggje på kjemien eller gå over til medisin. Men den tid, den sorg.

Kvifor valde eg Bergen?

Utsikt frå Fløyen

Eg hamna på venteliste i Trondheim, og fekk tildelt plass i Bergen. Sidan eg hadde venar som studerte i Bergen og det var ikkje frykteleg langt frå Fosnavåg, enda eg å takke ja til studieplass, og eg angrar absolutt ikkje på valet. Med ein gong eg kom til Bergen, innsåg eg eg ville bli her etter studia óg.

Kva driv eg med utanfor studiet?

Eg har vore med i studentkorpset Musikselskabet Larmonien, og vore hendingsansvarleg for Kjemisk Fagutvalg (KFU), som er fagutvalet for kjemistudentane på UiB. I år er eg programstyremedlem for KFU, der eg jobbar tett med Kjemisk institutt med korleis bachelor- og masterprogramma i kjemi blir sett opp. Eg jobbar på ettermiddagane som privatlærar for Learnlink, som jobbar med nettundervising for elevar i grunnskulen og vidaregåande skule. Eg driv med styrketrening på Sammen sine treningssentre, så du finn meg enten på City eller Studentsenteret. Elles er eg (for) glad i Minecraft, musikk, politikk og all things medicine.

Ekstrarunde: Fem songtips!

  • arrow av half alive
  • Roadless av Frightened Rabbit
  • My Iron Lung av Radiohead
  • Circles av Jack Garratt
  • Sucker Punch av Sigrid (<Sunnmøre3)
1 stk trøtt student

Takk for meg!

Jobbmuligheter med fysikkutdanning

Fysikk omhandler hele naturen, fra det indre i atomkjernen til de fjerneste galaksene. Fysikk danner selve grunnlaget for all ny teknologi som skal forme fremtiden vår. Men hva kan du jobbe som?

Da jeg gikk på videregående hadde jeg ingen anelse om at det gikk an å studere ren fysikk. Selv om jeg henvendte meg til veileder, og sa at fysikk var faget jeg likte, ble det aldri nevnt. Jeg fikk kun vite om de typiske yrkene med realfagsutdanning, blant annet sivilingeniør. Jeg fant faktisk helt tilfeldig ut av det selv.

Når jeg sier til venner eller bekjente at jeg studerer fysikk får jeg nesten alltid dette spørsmålet:

«Hva kan du bli da

_________________________________________________________________________

I dette blogginnlegget tenkte jeg å svare på akkurat dette. For her er det mye spennende!
Det korte svaret er:

«Alt fra å jobbe i bank,  til å jobbe med å sende opp en rakett på NASA.»

Grunnen til dette er at du som fysiker blir god på å løse problemer, og får en solid forståelse av hvordan naturen fungerer. Med en fysikkutdanning er du med det svært attraktiv på et bredt spekter i arbeidsmarkedet, og kan jobbe i de fleste bransjer. Grunnen til at mange kanskje ikke vet hva man kan bli med en fysikk utdanning kan være at de færreste har fysiker i arbeidsbeskrivelsen sin. Jobbtitlene kan heller være feks; ingeniør, data scientist eller dataviter.

En fysiker finner du like ofte i jobber på sykehuset som i jobber på børsen. På et kontor i banken, men også på NASA romstasjon.

Som dere sikkert forstår hadde dette blogginnlegget blitt veeeeldig langt om jeg skulle gått i dybden på alle disse. Så det skal jeg ikke gjøre. Men her har dere en liten liste med noen av jobbmulighetene jeg kommer på i farten etter en endt fysikk utdanning (Med master).

Muligheter:

  • Bank
    – Feks: risikoanalytiker
  • NASA/ ESA (European Space Agency)
  • Sivilingeniør
  • Byutvikler
  • Professor
  • Oljebransjen
  • Energi
  • Helsebransjen
    – En spennende mulighet er master i medisinsk fysikk.
  • Systemutvikler/ Programmerer
  • Forsker
    -Blandt annet på nordlys og verdensrommet!
  • Dataingeniør
  • Lektor (universitet/høyskole)
  • Børsen

Hva med meg?

Selv aner jeg ikke hva jeg vil ta master i enda en gang, så hvilken jobb jeg ønsker har jeg langt ifra bestemt meg for.  MEN det stresser jeg veldig lite med. En av fordelene med å ta en bachelor er at jeg nå først får et innblikk i hvilket av de mange spennende fenomen i fysikken jeg liker best, og hva jeg kunne tenke meg å fordype meg i. Så kan jeg velge å søke meg inn på den masterrettningen jeg synes er mest interessant etter bachelorgraden.

I tillegg har vi her på UiB noe som heter På vei- uke. Denne uken får vi masse informasjon om mastermuligheter, og jobbmulighetene etter studiet. Jeg deltok på det i fjor, og fikk virkelig opp øynene for ulike mastergrader, og jobber jeg ikke visste eksisterte en gang. Det er så utrolig mange muligheter, og så utrolig mye spennende, så jeg vil faktisk si at det er umulig å si hva jeg gjør om 10 år.

 

 

Nysgjerrig på fysikk studiet?

Da kan du gå inn på UiB sin nettside og søke på Fysikk Bachelor, ELLER om det er noen spørsmål utenom det dere finne der kan du sende en mail til; studieveileder@ift.uib.no 

Kor og korleis bur eg

Hei!

Det er mange bumoglegheiter når ein er student. Det mest vanlege er nok å bu i kollektiv eller i studentboligar. Studentboligar kan ein få aleine eller i lag med andre. Viss ein har studentbolig med andre kan ein enten dele alt utanom sitt eige rom eller ein kan ha privat bad, men dele kjøkken. Ein kan og leige leiligheit privat, enten aleine eller med andre. Nokre kjøper seg leiligheit, men det er kanskje mest vanleg viss ein har budd her litt først. Dei to åra eg har budd i Bergen har eg budd i leiligheit med kjæresten min. Der eg kjem frå er det langt til nærmaste vidaregåande skule, så dei aller fleste av oss flytta i kollektiv/hybel allereie når me var 15/16 år. Det var ein av grunnane til at eg ikkje hadde så stort behov for kollektivopplevinga som student, då eg allerede hadde gjort det i tre år. Men til alle dykk som ikkje har opplevd det før, anbefalar eg verkeleg å prøve det! Det er veldig sosialt og kjekt.

Eg tenkte å fortelje litt om kor og korleis eg bur som eit eksempel på korleis ein kan bu i Bergen. Det er ikkje så lenge sidan eg og sambuaren min flytta til Fyllingsdalen, som er litt utafor Bergen sentrum. Før dette budde me to år på Kronstad/Danmarksplass som er forholdsvis sentralt, i alle fall med tanke på realfagsbygget som ligg på Nygårdshøyden. Derfor tenkte eg å sammenlikne desse to for å gi eit innblikk i fordeler/ulemper med det å bu sentralt og det å bu litt utafor sentrum.

Grunnen til at me flytta til Fyllingsdalen var fordi me gjerne ville kjøpe leiligheit. Fordelen med å sjå litt utafor sentrum er då at prisen er noko heilt anna, og ein kan få ein del betre standard og storleik på leiligheiten for same pris som ein dårlegare leiligheit i sentrum. Dette var altså hovudgrunnen til at me såg utafor sentrum. MEN etter me hadde budd her nokre veker merka eg at det var mange andre fordeler med å ikkje bu så sentralt, i mitt tilfelle Fyllingsdalen. Det første føler eg seier seg sjølv, men det er mindre folk og ein føler ein har meir plass rundt seg, som er veldig deilig! Vidare er det meir grøntområde og det er rolegare om natta, som er ein stor fordel mtp søvn. Det er fleire fine badeplassar som ein kan nytte om våren og sommaren, der det ikkje er like fullt som i sentrum. Dette har vore heilt supert å kunne benytte no mtp corona. Ellers er det mange fine turmoglegheiter, til og med ein del gratis parkering i turområde viss ein har bil. Det finn ein ikkje i sentrum. Eg vil påpeika at det er mange fine turmoglegheiter frå sentrum og, Bergen er tross alt byen mellom dei sju fjell. Men viss ein bur litt utafor sentrum får ein kanskje oppleve endå fleire forskjellige fjellturar enn dei mest populære nærmast byen som ein kanskje ellers ikkje hadde funne. Då går ein og litt meir for seg sjølv, noko som eg likar. Eg har aldri vore noko fan av å gå i kø når eg skal ut i naturen. Dette er nokre eksempel på det eg syns eg betre med å bu i Fyllingsdalen enn på Kronstad.

Her er eit panoramabilete frå Damsgårsfjellet der ein ser noko av Bergen sentrum (++) til venstre og ein del av Fyllingsdalen til høgre. Fjellet i midten heiter Løvstakken og er etter min meining eit av dei finaste fjella i Bergen.

På den andre sida er Kronstad ein 8 minutters bybanetur frå sentrum, medan buss til sentrum frå der eg bur i Fyllingsdalen no tar ca 15 minutt. Bussar i Bergen, eller kanskje generelt er ofte forsinka, spesielt i rushtidene. Det er sjeldan bybana, då den i liten grad er avhengig av anna trafikk. Derfor vil eg sei at det absolutt var ein fordel med å bu på Kronstad. No når eg bur i Fyllingsdalen må eg ta buss for å komme meg skule, trening og venner. Når eg budde på Kronstad kunne eg gå til det meste på under ein halvtime og viss eg ville ta kollektiv gjekk det litt oftare. Generelt tek det litt lenger tid å komme seg rundt no når eg bur i Fyllingsdalen, men for min del veg det opp for alt det positive ved å bu her. I tillegg skal det komme bybane hit om to år!

Eit utsnitt av eit kart der ein ser Fyllingsdalen nede til venstre og Kronstad ca midt på kartet litt under Bergen sentrum.

Avslutningsvis vil eg sei at for min del trivest eg absolutt best i Fyllingsdalen. Men eg hadde og to fine år på Kronstad og vil anbefale nye studentar og andre som flyttar til Bergen å bu litt nærme sentrum i starten. Dette fordi det då er litt lettare å vere med på alt som skjer og ein blir betre kjend med byen.
Eg håpar dette kan ha vore litt til hjelp for dei som lurer på korleis det er å bu ulike plassar i Bergen.

Fyllingsdalen, i nærheiten av der eg bur med Løvstakken i bakgrunnen.

 

Me snakkast!

5 kjappe med Ruben

Hei!

Jeg er en av de nye studentambassadørene ved matnat, og nå er det min tur til å gi en liten personlig introduksjon.

 

Hvem er jeg?

Jeg heter Ruben, er 24 år og kommer fra og bor i Bergen. Vel, egentlig har jeg bodd rett nord for Bergen mesteparten av livet mitt, men har gått på skole i Åsane og i sentrum mesteparten av livet slik at jeg er intet mindre enn en fullblods bergenser! Skulle jeg valgt et ord til å beskrive meg selv så ville det nok blitt nysgjerrig. Jeg er typen som fint kan ligge oppe til sent på kveld (og noen ganger natt) fordi jeg kom på hvordan løse den vanskelige oppgaven på matteinnleveringen, og ikke klarte å vente til dagen derpå.

 

Hva studerer jeg?

Jeg går nå andreåret på en bachelor i fysikk. En bachelor gir en bred kompetanse innenfor forskjellige områder av fysikken, for å ikke nevne matematikken. Etter endt bachelor kan en bruke det grunnlaget en har fått til å spesialisere seg innenfor en av fysikkens grener ved å ta en master i fysikk.

 

Hvorfor valgte jeg dette studiet?

Jeg har alltid vært veldig glad i vitenskap og (nesten alltid) glad i matte. På ungdomsskolen derimot begynte jeg å falle litt av og miste interessen for matte. Så ikke lenger hva det kunne brukes til, og tenårings meg mistet interessen helt. Men ELSKET fortsatt naturfag! Før vgs så visste jeg ikke hva jeg ville bli og tok ikke studiespesialiserende. Jeg er en av de få (og eneste på mitt kull, så vidt jeg vet) som gikk yrkesfag, men det er en historie for en annen gang. Det å holde på med vitenskap er noe jeg alltid har hatt lyst til, men det var ikke før høsten 2015 at det gikk inn for meg at det å studere fysikk var noe jeg kunne gjøre. Fra det punktet av var det ingen vei tilbake.

 

Hvorfor valgte jeg Bergen?

Som fullblods bergenser ville det vært vanskelig for meg å forlate denne flotte byen i 3-5 år, om ikke mer. Tenke seg noe så fælt! Når det kom til å velge studiested så stod det mellom UiB og NTNU, ettersom UiO ikke hadde et rent bachelorprogram i fysikk, og jeg ikke hadde så veldig lyst til å bo på vestlandet, eller pannekakeland som jeg kaller det. Før jeg startet så hadde jeg en nokså stor interesse i CERN, og da jeg hørte at UiB hadde et samarbeid med dem så var det bestemt; jeg skulle studere ved UiB.

 

Hva gjør jeg utenom studiet?

Hadde jeg blitt spurt for et år siden eller to ville jeg nok svart å gå på fjelltur, lese og spille. Nå derimot har jeg blitt så glad i å lese både populærvitenskapelige bøker og pensum (selv i sommerferien) at jeg så vidt spiller i det hele tatt lengre. PS4en min står og støver ned, og jeg er like spent på et nytt fag som 10 år gamle meg var på et nytt spill. Så må jeg nesten nevne å kose litt med Louis også (hunden til Anne-Line). Passer ham fra tid til annen, og han er virkelig god å ha i eksamensperioden.

 

I tilfellet du lurer på midterste bildet så stod det før: alle trenger en pause i blant, til og med Ruben.

Det var alt fra meg. Lykke til med studiene! Eller dine planer om å studere 🙂

Mitt utvekslingssemester

Hei! Ragnhild fra informatikk som stikker innom igjen, denne gangen for å skrive om utveksling 🙂

Som jeg har postet litt om på instagram denne uken, så tilbrakte jeg mitt 5. semester på UiB i Australia, så høsten 2019 gikk jeg på Royal Melbourne Institute of Technology (RMIT). I dette innlegget har jeg samlet litt av erfaringene mine med utveksling.

Hvorfor Melbourne?
Siden jeg begynte å studere i 2015 hadde jeg vært fast bestemt på at jeg ikke skulle på utveksling. Jeg er ikke spesielt glad i å reise da det ble mye reising og flytting i barndommen, i tillegg til at jeg selvsagt trives veldig godt med hverdagen min og studentlivet i Bergen. Jeg søkte allikevel utveksling bare for å se hvor jeg kom inn, og hadde helt tilfeldig RMIT på førsteplass. Tror ikke en gang jeg visste hvor Melbourne var på denne tiden. Jeg endte opp med å få friplass, og da tenkte jeg egentlig bare at jeg nok aldri kom til å få denne muligheten igjen, pluss at jeg er alltid opptatt av å bygge CV 😉 #YOLO, rett og slett.

Kunne nesten ikke kommet meg lenger bort 🙂

Om RMIT:
RMIT har flere campuses i Melbourne. Jeg hadde emnene mine på Melbourne City, som vil si at byggene lå i sentrum. Når det kommer til selve skolen, vil jeg si UiB har skjønt det tusen ganger bedre enn RMIT. Det var dårlig opplegg for å lese på skolen, og alltid helt stappfullt med folk. Savnet lesesalene på UiB mens jeg var i Australia :’)

Det som var ganske stas var at vi hadde litt av en food court på skolen – litt for farlig til at jeg håper det blir innført på UiB, hehe.


Ett av universitetsbyggene og State Library Victoria som lå rett oppi gaten – et helt nydelig og veldig kjent bygg!

Fagene:
Jeg har alltid vært veldig innstilt på realfag, og visste før jeg reiste at jeg ville søke master i informatikk, som betydde at jeg måtte ta emner på utveksling som jeg kunne bruke i opptaksgrunnlaget. Jeg gikk igjennom emnekatalogen til RMIT, fant emner jeg syntes virket interessante, og sjekket med studieveileder på UiB at jeg ville få disse godkjent. Jeg endte opp med to emner innen algoritmer, ett innen sikkerhet og ett innen databaser.

Den største forskjellen fra UiB var at vi hadde mange flere obligatoriske innleveringer i løpet av semesteret, og at endelig eksamen gjerne bare sto for 50% av karakteren i emnet. Dette betyr at det var en del mer arbeid jevnt, men at man slapp den heftige eksamensperioden. Det skal sies at jeg også tok tre emner på UiB dette semesteret, så det var ikke sånn at jeg druknet på den fronten, men dette varierer nok veldig mellom universitetene og studieprogrammene.

Melbourne som by:
Byen er for det første kjent for å toppe ranking som verdens «most livable city». Byen har mye å by på av kultur, arrangementer, mat, osv.

Siden jeg skulle gå på skole i sentrum var jeg opptatt av å bo sentralt, og endte opp med å finne leilighet midt i byen med en annen fra UiB. Dette angrer jeg litt på i etterkant, da det er mye hyggeligere i suburbsene utenfor byen, og veldig travelt i sentrum.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det beste med byen er for min del var uten tvil utvalget av vegetariske og veganske spisesteder! Her er det MYE bra. Jeg var også veldig glad i å dra ut til St. Kilda, en av suburbsene, for å se pingvinene der som kommer inn til land ved solnedgang <3


Ble økonomisk ruinert av å bo i her, men det var verdt det med svømmebasseng og treningsrom i bygget.

 
Savner utsikten fra leiligheten litt da :’) litt av en studenttilværelse!

Det sosiale:
Det er litt vanskelig å vite hva man skal forvente på denne fronten når man reiser på utveksling, og det kommer nok også veldig an på ens innstilling og hva man gjør det til selv. Jeg hadde ikke egentlig sånn superbehov for å bli kjent med de lokale, da det fort blir til at man aldri sees igjen, så tenkte at jeg bare tar det som det kommer. I løpet av oppholdet var det i all hovedsak andre nordmenn og skandinavere jeg ble kjent med. Vi var også flere fra UiB i Melbourne, så det var en trygghet i det.

Første skoledag ble alle utvekslingsstudentene delt inn i grupper, for å gi oss en mulighet til å bli kjent med hverandre. Innad i disse gruppene gikk folk all slags forskjellige studier, så det var varierende hvor mye vi faktisk så hverandre på skolen, men det var godt å få noen kjente fjes! Ellers ble jeg kjent med et par stykker jeg møtte på gruppetimer, noe jeg var veldig glad for, da det er greit å ha noen å samarbeide med i fagene.

ANSA (Association of Norwegian Students Abroad) arrangerte også arrangementer man kan melde seg på, som også gjør det lettere å bli kjent med andre nordmenn i byen. Jeg var blant annet med på vintur, som var verdt å være med på selv uten å smake på vin. I tillegg fikk jeg vært med på Australsk fotballkamp! Skjønte fint lite av opplegget, men stas å ha opplevd.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fikk låne vinglass for bildet 🙂

En stor bonus med oppholdet var at jeg fikk muligheten til å besøke familien jeg har i New Zealand. Vi hadde en uke med ferie midt i semesteret, så den tilbrakte jeg i Auckland og på Waiheke. Utrolig stas å være tilbake, ettersom det var hele 17 år(!!) siden sist!

Har egentlig alt for mye å si om semesteret enn det jeg kan oppsummere i ett innlegg, så fyr løs hvis det er noe dere lurer på!

– Ragnhild 

5 kjappe med Kajsa

Heii! Eg er ein av dei nye studentambassadørane til MatNat (Det matematisk naturvitskaplege fakultetet) på UiB (universitetet i Bergen) og no skal dykk få bli litt betre kjend med meg.

Kven er eg? Eg heiter Kajsa og er 22 år gammal. Eg kjem frå ei veldig lita bygd som heiter Vik og ligg i det gamle Sogn og Fjordane. Eg er ei utadvendt og sosial jente som likar å vere med på mykje. Derfor gler eg meg veldig til å få bli med i teamet av studentambassadørar dette skuleåret!

Kva studerar eg? No i haust startar eg på mitt tredje og siste år på bacheloren i molekylærbiolog. Eg trivest veldig godt på studie og med realfag, så planen til neste år er å enten fortsette på med ein master i molekylærbiologi eller å gå litt meir mot kjemi. Eg syns kjemi var veldig vanskeleg på vidaregåande og var ganske sikker på at eg ville gå meir mot biologi, men etter å ha hatt nokre kjemiemne på bachelorgraden min må eg sei at det kanskje er noko av dei kjekkaste faga. Ein kan endre seg og det er lov! Så no vil eg bruke dette halvåret/året på å finne ut av kva eg skal etter bacheloren.

Kvifor valde eg dette studie? Grunnen til at eg valde dette studie var fordi eg likte godt realfag og då spesielt biologi på vidaregåande. Eg sto mellom bachelor i biologi og bachelor i molekylærbiologi. For min del er eg glad det vart molekylærbioologi, då det handlar litt meir om prosessar i kroppen og korleis ulike mekanismar der fungerer, og ikkje så mykje planter, evolusjon og økologi. Det var den delen av biologien som var mest interessant for meg.

Kvifor valde eg Bergen? Bergen er ein veldig fin by som eg har vore mykje i då det er knappe tre timars køyretur frå heimplassen min. Eg hadde derfor god kjennskap til plassen og har alltid trivdes her. I tillegg hadde eg høyrt at universitetet i Bergen hadde eit godt studentmiljø, som viste seg å stemme veldig godt! Eg er veldig heimekjær, så det er ein stor fordel med alle dei fine fjella som kan minne litt om heime og sjølvsagt at det ikkje er så lagt å reise heim.

Kva gjer eg utanom studie? Eg elskar å gå i fjellet og å vere på tur, så der er Bergen heilt perfekt for meg. Det har ikkje alltid vore slik, men eg har foreldre som alltid har vore mykje på tur, så eg kan takka dei for at dei tok med meg med sjølv om eg ikkje hadde så lyst. Til slutt vart eg og veldig glad i å gå tur. Elles er eg utruleg glad i å lage mat, høyrer masse lydbok (anbefalar storytel på det sterkaste) og er mykje med folk då eg likar å vere sosial. Sjølv om eg er ganske sosial syns eg og det er godt å ha rolege kveldar heime med kjærasten min der me ser tv og lagar god mat ilag. For ikkje lenge sida fekk eg meg og ein chilliplante! Så prosjektet mitt no for tida er å halde livet i den og å laga masse god mat med chilli i. Det går veldig greit enn så lenge og så håpar eg den overlever vinteren.

Gler meg til å vere meir her utover semesteret, me snakkast!