Kunsten å spørje ein student om å tenke stort: #Realutfordring ft. Vipps

Middagsspleis. Nettbutikk. Bestemor. Slike ord har vi studentar beskrive Vipps sidan vi byrja å nytte appen. Det som fyrst verka som eit godt verktøy til å handsame pengar raskt, er no vevd inn i det norske samfunnet som brunost og ski; det har kome for å bli. Så korleis kan dette stykket Noreg bli sendt ut til Europa? Teamet i Vipps spurte seg sjølve kva dei kunne gjere for å utvide verksemda deira til Europa, der førespurnaden for kontantlaus betalingsmåtar er i eksponentiell vekst. 

Middagsspleis. Nettbutikk. Bestemor. Realfag. R E A L F A G ? ! ? 

Ved fyrste augekast verka det som ein «long shot». Å implementere realfagleg kompetanse i eit internasjonalt marknad verka veldig overveldande for mange, meg sjølv inkludert. Oppgåva vart enkelt forklart: korleis kan vi hjelpe Vipps med å satse i Europa? Som kjemistudent tenkte eg med det fyrste at eg var i feil rom. Men eg tok heldigvis feil. Saman med fire andre studentar frå ulike realfaglege studiar ved MatNat, fekk vi utveksla idear om korleis vi skulle danne grunnlaget til prosjektet vårt. På 30 timar starta vi med post-it-lappar på veggen og slutta med ein presentasjon til Vipps. Korleis gjorde vi det? 

Vi skulle sjå på ulike faktorar som skulle hjelpe Vipps å velje eit land, med tanke på berekraftsmål og samfunnsansvaret til Vipps. Vi plukka ut fleire land som kunne vere kandidatar for prosjektet, fann relevant informasjon og statistikk for kvar faktor, og nytta Excel til å lage ei oversikt over alle faktorane for kvart land i Europa. Vidare lagde vi eit verktøy i Python der brukaren bestemte sjølv kva faktorar var viktigast. Når brukaren tasta inn det dei ønska, blei ei oversikt over 10 mest aktuelle landa vist på skjermen. Desse landa varierte på kva brukaren vektla i faktorane. 

Når eg høyrte for fyrste gong at «realfag er overalt», himla eg med augo. Takk og lov eg blei bevist feil! I Word er det nytta millionvis av kode for at eg kan skrive dette innlegget. I datasentre som let bedrifter som Vipps køyre verksemda deira på skytenester, nyttar dei kjemien til å handtere karbonavtrykket for desse datasentera. Matematikarar får jobbe med bankane som samarbeider med Vipps for å knekke diverse problemstillingar knytte til finansverda. Alt det fekk eg bevist under oppdraget med Vipps. Realfagleg utdanning let deg satse på verda – og let verda satse på deg.  

Master i molekylærbiologi!

Heisann, og god mandag!

Vurderer du å studere molekylærbiologi? Går du bachelor i molekylærbiologi og vurderer å ta master i det samme?

Selv går jeg andreåret på en bachelor i molekylærbiologi og er veldig usikker på hva jeg skal ta master i. Jeg regner med at jeg ikke er den eneste som er usikker på valget av mastergrad.

Derfor har jeg snakket med noen studenter som holder på med en master i molekylærbiologi for å (forhåpentligvis) bli litt klokere!

Anna Abrahamsen

Masteroppgave

Jeg skal forske på hjernen, og hvilke proteiner som er viktig for å danne minner. Hva er det som skjer i hjernen som gjør at vi kan huske når korona kom til Norge, men ikke hva vi hadde til middag for 3 uker siden? Et gjennomsnittelig menneske har rundt 86 milliarder nevroner (hjerneceller), og alle disse snakker med hverandre for at du skal bli til du.

I masteren min fokuserer vi på et master-regulator protein, Arc. Dette proteinet blir ofte observert i kontaktpunktet til nevronene, spesielt i hippocampus som er den viktigeste strukturen for omdannelse til kortids- til langtidsminne. Arc proteinet spiller altså en viktig rolle under denne prosessen. Dette er ikke bare utrulig kult å forske på, men det er også utrulig viktig for å finne ut om sykdommer som Alzheimer og schizofreni.


Bildet viser et nevron, altså en nervecelle.

Hvorfor ta master i molekylærbiologi?

En master i molekylærbiologi åpner mange muligheter for framtiden. Du får en bred kompentanse hvor du kan forske på alt fra hvordan liv ville vært på andre planeter til hvordan man kan kurere sykdommer. Dersom du ikke vil forske har du andre muligheter som lærer eller studentrådgiver osv. Det er også lurt å ta en master i molekylærbiologi for jobbmarkedet bare øker med tida.

Stian Torset

Masteroppgave

Masteren min er teknisk sett i molekylærbiologi, men jeg var på jakt etter en tverrfaglig master, så den er delt mellom CBU (Computational Biology Unit) på Institutt for informatikk, og dyphavsgruppen på Institutt for biovitenskap.

I masteroppgaven jobber jeg med å forstå hvordan livsformer, hovedsakelig bakterier og arker (litt som bakterier, bare eldre) blir formet av energilandskapet i de ekstreme forholdene i undervannsvulkaner. Arbeidet har to spennende innvendinger; den første og kanskje mest klare er innenfor bioteknologi og bioprospektering, mens den andre er mer basert på grunnforskning, og sikter seg mot livets opprinnelse – både på jorden og eventuelt andre planeter.

Fun fact: I undervannsvulkaner går temperaturen fra -1 grad i sjøvannet til 420 grader inne i vulkanens «pipe». Her finnes det altså bakterier som vokser helt fint i temperaturer opp til 120 grader og i pH-verdier så lave som 0.06, altså omtrent 1000 ganger mer syrlig enn magesyre – helt sykt!


De to bildene viser E.Coli som er transformert med to forskjellige dyper alkoholdehydrogenaser.

Hvorfor ta master i molekylærbiologi?

Molekylærbiologi er både spennende og viktig for å, som nevnt, blant annet finne ut mer om liv på andre planeter. Som nevnt er det også relevant for tverrfaglig forskning og utvikling av flere eksperimentelle og informatisk emetoder som både er spennende og viktige i alt fra fisk og klima til kreft!

Andreas Midlang

Masteroppgave

Jeg skriver master om et protein som er relatert til kreft. Dette proteinet binder til RNA (samme stoffet som er i Pfizer vaksinen). Vår gruppe har funnet ut at dette proteinet også binder til fettstoffer, og mitt oppdrag i masteren er å finne ut hvordan denne bindingen skjer, og hvordan det kan relateres til kreft.


Celler stainet med antistoff for proteinet.

Hvorfor ta master i molekylærbiologi?

Det er et mye større jobbmarked etter endt mastergrad i molekylærbiologi kontra en bachelor. Molekylærbiologi er et veldig forskningsrettet fagfelt, og i forskningsmiljøer er det vanlig å ha minst en mastergrad. Mange velger å ta en PhD – altså en doktorgrad – etter masteren, noe som gir enda flere spennende muligheter spesielt innenfor forskning!

Solveig Siqveland

Masteroppgave

Min masteroppgave går ut på biokjemisk karakterisering av et nytt N-acetyl transferase protein. Jeg har uttrykt, eller laget, masse av dette proteinet i insektceller. Nå prøver jeg å rense proteinet for å kunne teste ulike substrater. I tillegg ser jeg etter andre proteiner som kanskje interagerer med mitt favorittprotein. Hvis jeg klarer å finne ut noe av dette så vil vi kanskje kunne si noe om hvilken funksjon proteinet har i cellen, eller hvilke signaliseringsveier det er involvert i for eksempel. Det kan være hva som helst!

Hvorfor ta master i mol?

Etter min erfaring er det mye teori på bachelorgraden, og det er først i løpet av mastergraden at man virkelig får erfare praktisk laboratoriearbeid. Det er kjekt å oppleve mestringsfølelse i både gamle og nye metoder på laben, som noen ganger er ganske unike for den forskningsgruppen man velger å skrive masteroppgave hos. Ikke minst blir man involvert i et større vitenskapelig miljø, og får en smakebit på om en karriere i akademia kunne vært interessant for deg. Til slutt så kvalifiserer man ofte til flere stillinger med en mastergrad.

Motivasjonstips fra MatNat studenter

Med bakgrunn i nedgang i egen motivasjon har jeg sendt melding til forskjellige studenter på MatNat og spurt hva deres beste motivasjonstips er. Så om du sliter litt med motivasjonen om dagen eller bare vil ha mer motivasjon, her serveres de til deg på sølvfat:

 

 

«Mitt beste tips er enten å sette en «tidsfrist» eller planlegge noe gøy man kan se frem til! Tidsfrist: Jeg syns av og til det er lettere å motivere meg selv hvis jeg tenker at «jeg skal få gjort X innen Y tid» og etter det er jeg ferdig for dagen. Det er fort gjort å tenke at man starter dagen litt rolig og så tar en pause og utsetter arbeidet, så jeg gir meg selv en tidsfrist og prøver å holde meg til den! Det blir som en lek nesten, hvor målet er å få mest mulig gjort på kort tid uansett om det er «dårlig/lite/mindre» enn det du skulle ønske å få gjort i løpet av dagen. Noe er bedre enn ingenting, for å si det sånn!
+ For å unngå distraksjoner bruker jeg Hold-appen eller setter mobilen i «ikke forstyrr»/Flymodus.
Noe å se frem til: jeg liker også å planlegge noe gøy å gjøre i løpet av dagen som jeg kan se frem til! Det kan være alt fra en god middag til å se en film, ta en tur, danse party med deg selv eller trening, haha! Det blir som å gi deg selv en «premie» for det harde arbeidet du har gjort.»
–  Student, Nanoteknoligi

 

«Hmm, eg tenke kanskje at dasom eg syns hjelpe e åha noke å gleda seg til etter ein ha jobba med skule, enten god middag/kvelds, gå ein tur med ein venn, sjå ein film osv! Berre å laga ein liten plan på noke kjekt du ska litt seinare på dagen, så føle eg da e lettare å jobba med skule før dess.»

– Student, Molekylærbiologi

 

«Det ene som er litt kjipt med at jeg bare skriver master nå er at det liksom aldri er noe konkret jeg skal ila dagen,  men står opp 7 hver dag for å ha litt rutiner, og tenker at alt er bedre enn ingenting hehe + fysisk aktivitet! Anbefaler å låne nabohunden om man ikke har selv.»

– Student, Informatikk 

 

«Hahah er ikke så lett det der faktisk, tror kanskje mitt beste råd er å jobbe sammen med andre (digitalt)
Jobber mye lenger hvis jeg har noen å jobbe med, og så er det jo mye gøyere»

– Student, Havteknologi

 

«Heisann! Jeg sliter egentlig ikke med motivasjonen i det hele tatt! Tror det er fordi jeg elsker faget og har store planer med hva jeg skal bruke det til videre. Kan vel si at å sette langsiktige relevante mål og å drømme om framtiden er mine råd da, selvom det kanskje ikke funker for alle som ikke er like inspirerte.. hehe. Ellers kan jo man sette flere kortsiktige og overkommelige mål for seg selv og være konsekvent med å fullføre! Feks klare en pull-up eller lese ferdig en bok, det gir i hvert fall meg en god følelse!»

– Student, Biologi 

 

«Avtal en fast tid med venner for å jobbe gjennom discord/zoom/whatever.  Få frisk luft hver dag. Vær raus med deg selv, det er lov å føle seg demotivert.  Til de som bor i kollektiv; lag felles middag!»
– Student, Kjemi

 

«Jeg liker veldig godt å samarbeide med oppgaver/ gå gjennom pensum med noen andre. Så å snakke med en medstudent over face time fungerer veldig bra synes jeg:) Da må man stå opp til en bestemt tid, og det er så mye lettere å holde fokus (for man kan ikke bare sitte på telefonen å gjøre andre ting). I tillegg er det veldig hyggelig nå som man ikke kan møte folk. Har ikke så mye motivasjon utenom at jeg heller vil bruke kvelden til å slappe av enn å gjøre skole.»
-Student, Fysikk

 

«Haha, satt akkurat og rantet om hvor demotivert jeg er, så sliter litt selv.
Dette semesteret lever jeg med filosofien om at det å få toppkarakterer veldig lite sannsynlig kommer til å påvirke fremtiden min i det hele tatt, og at så lenge jeg fullfører emnene mine dette semesteret så er det viktigste å ta vare på mental helse og ha det fint. Aka har brukt mer tid på ski enn skole med god samvittighet<3
I høst var jeg av en eller annen grunn veldig motivert, så litt mer fornuftige tips fra den tiden var vel at jeg hadde ganske faste rutiner, spesielt på å stå opp og legge meg tidlig, slik at jeg følte at jeg hadde tid til en produktiv dag og fortsatt fikk ettermiddagen fri. Istedenfor å planlegge trening følte jeg at det fungerte bra å bruke det som en pause fra lesingen, altså å jobbe til jeg ble lei og så dra og trene før jeg fortsatte. Da ble jeg i tillegg kommer motivert til å trene fordi at det føltes som en mer positiv ting enn et gjøremål. En ting til er feks å lage checklist over alt av innleveringer og til og med ukes-oppgaver, føles overraskende tilfredsstillende å stryke ut ting, uansett hvor lite det er!»
-Student, Energi

 

 

Håper disse tipsene kan være til hjelp.  Jeg skal i hvert fall ta til meg så mange som mulig.
Masse lykke til videre, dette greier vi!

 

Klimanøytralt UiB innen 2030!

God mandag!

Visste du at Universitetet i Bergen har ansatt fire studenter som bærekraftspiloter for universitetet?

UiB vil være et nyskapende universitet som står i første rekke i arbeidet mot et bærekraftig globalt samfunn. I tillegg til SDG Bergen understreker universitetet sine tre satsingsområder – Globale samfunnsutfordringer, Klima og energiomstilling og Marin forskning – nettopp dette.

Universitetet har lange faglige tradisjoner innenfor bærekaft, og ønsker også å rette blikket mot egen drift for å bidra til å senke klimagassutslipp.

Innen 2030 skal UiB være et klimanøytralt universitet!🌿🌏🌻

En svært stor del av universitetet er naturligvis studentmassen. For at universitetet skal kunne jobbe aktivt i arbeidet mot klimanøytralitet har fire studenter, etter initiativ fra universitetsledelsen, blitt ansatt for å jobbe med nettopp dette.

Og jeg er en av de heldige studentene(!)

Vi er som nevnt fire studenter som er ansatt som Bærekraftspiloter. Vi har vært vårt fokusområde – de tre satsingsområdene, samt SDG Bergen – i tillegg til at vi jobber i fellesskap. Fire dyktige fagfolk har tatt på seg jobben som våre mentorer, derav blant annet marindirektøren Amund Maage.

De første bærekraftspilotene ble ansatt i fjor, så vi er nå det andre kullet. Fjorårets bærekraftspiloter gjennomførte en rekke prosjekter:

  • Gjenbruksmarked med inntekt til «gled en som gruer seg til jul»
  • Webinar i samarbeid med bærekraftspilotene ved UiT – «Korona og bærekraft – lærer vi noe?»
  • Strandryddeukene
  • FN-dagen
  • Bedriftspresentasjon/seminar «Klima- og energiomstilling i Bergen – hva skjer?»
  • Byttebua!

Vi er allerede godt i gang med planlegging, og gjennomføring av årets prosjekter, men tar med glede imot innspill fra studenter. Hovedjobben til bærekraftspilotene er å tross alt være studentenes stemme i bærekraftsarbeidet til universitetet. Du finner oss blant annet på instagram.

God mandag videre!

Emner om bærekraft🌱

God fredag!

Visste du at Universitetet i Bergen tilbyr emner som går konkret på FNs bærekraftsmål?
🌍🌱🌊

UiB er offisiell FN-partner for bærekraftig hav. Universitetet er tildelt en ledende rolle i arbeidet med bærekraftsmål 14, Liv under vann, på vegne av FN-organisasjonsne UNAI – United Nations Academic Impact. Kult, eller hva?

Som student ved UiB har du altså muligheten til å ta emner som går direkte på bærekraft! Her har dere en samlet oversikt over disse emnene, sånn at det kanskje er litt enklere å få styring på alt:)

SDG110 / Perspektiv på bærekraftig utvikling

Relevante bærekraftsmål: Alle

Undervisningssemester: Høst
Studiepoeng: 10
Språk: Norsk
Krav til forkunnskaper: Ingen
Evalueringsform: Godkjent semesteroppgave (20%) og skriftig eksamen (80%) med karakter A-F

Dette er et innføringsemne i bærekraftig utvikling, som vil gi deg et tverrfaglig perspektiv på konsekvensene av globale miljøendringer og endringer i sosioøkonomiske forhold.

Siden dette er et innføringsemne tar det opp et bredt spekter av temaer, som energi, klima, biologisk mangfold, helseutfordringer, urbanisering og etiske aspekter ved bærekraftsagendaen. Dette er det perfekte emnet for deg som ønsker å få en bedre innsikt i FNs bærekraftsmål, og deres betydning.

 

SDG200 / Hav-klima-samfunn: Semesteremne i bærekraft

Relevante bærekraftsmål: 13, 14 og 17

Undervisningssemester: Sommeren 2022
Studiepoeng: 30
Språk: Engelsk
Krav til forkunnskaper: Må ha fullført minst 60 stp
Evalueringsform: Mappeevaluering(se emnesiden for detaljer) med bestått/ikke bestått

Hvis du så på SDG-konferansen her forleden dag fikk du kanskje med deg at de introduserte dette emnet:)

Dette er et helt nytt emne som vil undervises ombord Statsraad Lehmkuhl, mens den seiler over stillehavet, sommeren 2022 (fra mai til august)!! Også dette er et tverrfaglig emne, som i hovedsak vil ha fokus på SDG14 (Liv under vann, SDG13 (Stoppe klimaendringene) og SDG17 (Samarbeid for å nå målene).

Som student i dette emnet vil du bo og studere ombord Statsraad Lehmkuhl. Underveis vil man ha flere stopp på stillehavsøyer, blant annet inkludert et lengre stopp på Fiji(!!). På denne måten vil man få muligheten til å lære av lokale samfunn, og på nært hold oppleve hvordan livet i denne stillehavsregionen er knyttet til havet og klima.

Finnes det egentlig en bedre måte å lære om bærekraft og havet på!?

 

SDG207 / Energiomstilling

Relevant bærekraftsmål: 7

Undervisningssemester: Høst
Studiepoeng: 10
Språk: Engelsk
Krav til forkunnskaper: Ingen
Vurderingsform: Poster/film (30%) og skriftig rapport (70%), karakter A-F

Dette emnet har, merkelig nok, fokus på energiomstilling, og ser blant annet på motivasjonsfaktorer for omstilling til et lavkarbonsamfunn. Sentralt står klimaendringer og behovet for en ren og bærekraftig global energiforsyning. I tillegg vil man lære om ulike bærekraftige/fornybare energiressurser, som blant annet solkraft, geotermisk energi og karbonlagring.

I emnet får du blant annet en eksursjon til et vannkraftverk og teknologisenteret for karbondioksidfangst på Mongstad. Dette er et emne der du både får teoretisk kunnskap og en praktisk tilnærming til det du lærer om.

 

SDG213 / Klimaendringer – årsaker og konsekvenser

Relevant bærekraftsmål: 13

Undervisningssemester: Høst
Studiepoeng: 10
Språk: Engelsk
Krav til forkunnskaper: Ingen
Evalueringsform: Poster/video (30%), fagvurdering av medstudenters tekster (10%) og skriftlig semesteroppgave (60%) med karakter A-F

Dette emnet gir deg en innføring i årsakene og konsekvensene av dagens klimaendringer. Du får både kunnskap om de fysiske prosessene bak klimavariasjoner, og både de fysiske og økonomiske konsekvensene av dem. Alt vil bli presentert i et internasjonalt lys, som vil gi deg god kunnskap om hvordan klimaendringer påvirker ulike deler av verden.

Dette emnet vil gi deg en grunnleggende og god forståelse av klimaendringer, og hvordan de kan sees i sammengeng med de resterende bærekraftsmålene.

 

SDG214 / FNs bærekraftsmål 14: Liv under vann

Relevant bærekraftsmål: 14

Undervisningssemester: Vår
Studiepoeng: 10
Språk: Engelsk
Krav til forkunnskaper: Ingen
Evalueringsform: Mappeevaluering med bestått/ikke bestått

FNs bærekeaftsmål nr 14 har som mål å «bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling». Emnet ser på dette bærekraftsmålet, i lys av både vitenskap, politikk og samfunn – som alle er nødvendige for å få god forståelse av temaet.

I emnet vil man se på forskning knyttet til temaet, og lære å identifisere både fysiske og biologiske havprosesser som bidrar til at problemene knyttet til liv i havet er globale problemer.

Her kan du se på noen postere fra tidligere kurs.

 

SDG215 / FNs bærekraftsmål 15: Liv på land

Relevant bærekraftsmål: 15

Undervisningssemester: Vår
Studiepoeng: 10
Språk: Engelsk
Krav til forkunnskaper: Ingen
Evalueringsform: Mappeevaluering med bestått/ikke bestått

FNs bærekraftsmål 15, Liv på land, tar sikte på å beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av økosystem. Dette innebærer blant annet å sikre bærekraftig skogforvaltning og å stanse tap av artsmangfold.

Sentralt i emnet er menneskets påvirkning på naturen og det biologisk emangfoldet. Som student får du diskutert og drøftet problemer knyttet til nettopp dette, og ikke minst se på hvilke løsninger som trengs for å løse disse problemene. Også her lages det postere.

 

SDG607 / Energiomstilling

Relevant bærekraftsmål: 7

Undervisningssemester: Vår
Studiepoeng: 5
Språk: Engelsk
Krav til forkunnskaper: Ingen
Evalueringsform: Digital skriftig hjemmeeksamen (multiple choice) med bestått/ikke bestått

I innhold ligner det veldig på SDG207. Emnet vil dekke temaet energiomstilling i lys av mange fagområder, som geovitenskap, biologi, fysikk, jus, retorikk og økonomi.

Emnet er 100% nettbasert, og består av forhåndsinnspilte forelesninger og nettbaserte kurssamlinger.

 

UiB tilbyr også to emner til innenfor bærekraft, men dette er ett masteremne og ett PhD-kurs, så jeg kommer ikke til å skrive noe mer utdypende om dem.

SDG303 / Global health – challenges and responses

SDG900 / PhD for Innovation. Interdisciplinary course from systems thinking through creative problem-solving to RanD management

 

Vil du lese mer om emnene, eller lese mer om hvilke andre emner UiB og MatNat tilbyr? Her finner du absolutt alle emner på UiB: https://www.uib.no/emne.

God helg!

SDG-konferansen 2021🌍

God mandag!

I år arrangeres den fjerde SDG-konferansen i Bergen!! 🌍🌱🌊

Når: 10.-12. februar 
Hvor: digitalt
Pris: GRATIS <3

Den årlige konferansen er initiert av UiB, i dialog med andre norske universitet, kunnskapsdepartementet, utenriksdepartementet og kommunal- og moderniseringsdepartementet. SDG Bergen er et strategisk initiativ fra Universitetet i Bergen for å skape engasjement og kunnskap rundt FNs bærekraftsmål. Målet med den årlige konferansen er å oppfordre til debatt og diskujon rundt FNs bærekraftsmål. Dette er en helt unik konferanse på verdensbasis!

I år er fokuset globale uliketer, et tema relevant for alle de 17 bærekraftsmålene. Hovedtemaet er «The SDGs after the crisis», altså FNs bærekraftsmål etter pandemien. Fokuset rettes altså mot utfordringene verden vil møte etter pandemien.

 

Konferansen starter med Day Zero – en ✨akademisk fest✨ med workshops, debatter og andre aktiviteter som er relevante for FNs bærekraftsmål.

Denne dagen er det blant annet flere parallelle økter, der du kan høre på flere (vanvittig) spennende panelsamtaler – og du kan stille spørsmål til dyktige fagfolk!

Noen av de maaaange temaene du kan lære mer om:

  • Når bærekraft blir business
  • Ethics as a driving force towards sustainable future food consumption
  • Hvor viktig er naturmangfold (SDG 14 og 15) for å nå klimamålet (SDG 13), og deres rolle for å minske ulikhet (SDG 10)?
  • Ja takk, begge deler? Bærekraft og arbeidsrelevans i utdanningene
  • Vindkraft – redning eller mareritt?
  • Studying sustainability while sailing over the Pacific in summer 2022

En svært relevant del av programmet er innlegget fra UN Global Impact, som diskuterer hvordan man kan finne praksisplasser relatert til bærekraftsarbeid for studenter (markert i fet skrift over)!! Les om det her!

Dag 1 og 2, altså torsdagen og fredagen, er det flere spennende samtaler og foredrag. Her har du virkelig en sinnsykt god mulighet til å lære mer om dagsaktuelle og viktige temaer, og du vil få mulighet til å stille spørsmål til virkelig dyktige fagfolk innenfor et stort spekter av fagfelt.

 

Hvis du ikke allerede har trykket SKAL på arrangementer på Facebook så er det på tide å gjøre det nå. Husk også å registrere deg – dette er HELT GRATIS, men dette er såpass profesjonelt at det ikke bare sendes live på Facebook, så du må være meldt på på forhånd. Men det er selvfølgelig ikke bindene, så meld deg på uansett!

Håper virkelig mange av dere tar turen innom – har du meninger og tanker om hvordan ting burde gjøres i verden så må du rett og slett ta turen innom!

Her kan du lese rektors invitasjon:

Kjære alle studenter.

Det nærmer seg tiden for UiBs nasjonale bærekraftskonferanse 10.-12. februar. I år blir konferansen digital, med gratis deltakelse. Som tidligere gjentar vi suksessen Day Zero den 10. februar. Dette er relevant for alle studenter, fra alle fag.

På Day Zero kan du delta på en rekke svært interessante seminarer og workshops med ulike tilnærminger til bærekraft.

Det er mer enn 30 arrangementer å velge mellom, og temaene spenner vidt. Kanskje finner du inspirasjon til en fremtidig masteroppgave eller ideer til å søke bærekraftorienterte jobber etter studiet? Ta en titt på listen av arrangement ved å følge lenken og meld deg på: https://www.uib.no/en/sdgconference/138845/day-zero-wednesday-10-february

Jeg håper du får en fin dag, og at du får stort utbytte av bærekraftkonferansen vår.»

Håper vi sees der!

God mandag videre<3

Sa du samordna opptak?

Heisann, og god tirsdag!

 

I går, 1. februar, åpnet søknadsportalen til høyere utdanning, Samordna opptak!

Er du ferdig på videregående skole nå til sommeren, har du vært i militæret et år, eller har du hatt et pauseår? SØK STUDIER HØSTEN 2021!

Ja, fadderuken høsten 2020 ble ikke som ønsket, og det sosiale på studier rundt om i Norge har dessverre ikke vært optimalt det siste året. Men ikke la dette hindre deg i å søke studier denne høsten. For det første vil situasjonen forhåpentligvis være bedre til høsten. Hvis fadderuke er viktig for deg kan jeg også betrygge deg med at årets fadderstyre allerede er i gang med planleggingen – og nå med høstens erfaringer i kofferten!

For det andre er noe av det lureste du kan gjøre i disse tider å studere. Som student får du lån og stipend fra Lånekassen, og du får noe å fylle hverdagen med.

I dagens samfunn trenger vi mennesker med god kunnskap på helt sinnsykt mange forskjellige områder. Vi trenger geologer og geofysikere til å sikre skredfarlige områder, som Gjerdrum og store deler av det resterende Østlandet. Vi trenger biologer med kunnskap om hvordan miljøgifter påvirker mennesker og dyr. Vi trenger informatikere som kan sikre digitale system mot feil og angrep.

Vi trenger deg med en interesse for realfag!

Har du utsatt å søke studier fordi du er usikker? Ikke vær redd for å ta en sjanse. Veldig mange velger ikke riktig studie på første forsøk – hvordan skal man som 19-åring vite hva man ønsker å jobbe med i 50 år? Husk at det ikke er farlig å velge feil. Alt du lærer vil du få bruk for, selv om du skulle ende opp på et annet studie og i en helt annen jobb enn du først trodde. Prøv deg på vår utdanningstest og se hva som kan passe for deg. Hvis du ønsker råd og hjelp —> send oss en melding på instagram!

Vurderer du å droppe å søker studier på grunn av pandemien? Selv er jeg ikke kjent for å være verdens mest optimistiske person, men ærlig talt folkens – denne pandemien varer ikke for alltid. Ikke la dette hindre deg fra å starte livet på ordentlig. En realfaglig utdanning vil også hjelpe deg godt inn i arbeidslivet når den tid kommer.

Usikker på om studier er noe for deg? Realfagsstudier ved Universitetet i Bergen er ikke bare tung fysikk og avansert kjemi. Vet du ikke helt hva du liker? Søk årsstudium i naturvitenskapelige fag. Synes du koding og programmering er litt kult, men du ønsker å gjøre litt andre ting enn å bare programmere? Søk bachelor i informatikk-matematikk-økonomi (det eneste av sitt slag i Norge). Synes du flere naturvitenskapelige fag; som fysikk, kjemi og molekylærbiologi, er spennende? Søk bachelor i nanoteknologi. Synes du fisk er litt kult? Søk profesjonsstudiet i fiskehelse.

Lurer du på hvilke tilbud som finnes innenfor realfag ved UiB? Sjekk https://www.uib.no/studier, og send oss en melding på instagram!

NTNU eller UiB? Er du usikker på om du skal studere realfag ved UiB eller ved NTNU? Dette er hvorfor du skal velge UiB:

  • Færre eksamener. Ved NTNU har man 4 emner per semester, og dermed også 4 eksamener. Hos oss har du 3, og dermed én eksamen mindre! DIGG!
  • Har du startet på en bachelorgrad hos oss, for så å finne ut at det feil valg får du GOD hjelp med å bytte studie! Grunnet mange fellesemner kan du ofte få innpass for dem i den nye graden, og dermed ikke starte helt fra scratch igjen.
  • UiB ligger i bresjen for bærekraft i akademia – uansett hva du studerer ved UiB kan du ta emner direkte knyttet til bærekraft. Dette kommer det et blogginnlegg om 12. februar!
  • Realfag UiB har flere studier som ikke NTNU tilbyr, blant annet Fiskehelse (profesjonsstudie), bachelor i bioinformatik og bachelor i informatikk, matematikk og økonomi!

For å oppsummere: Om du ikke allerede er (realfags)student (ved UiB), så er tiden inne for å bli det! Hvorfor?

  • Du vil møte nye og spennende utfordringer
  • Du vil få god faglig kunnskap om et bredt spekter av samfunnsrelevante temaer
  • Du hever deg over pandemien
  • Du er et steg nærmere drømmehjemmet, drømmejobben og kanskje også drømmemannen/drømmedama;)
  • Du blir en del av et sinnsykt godt og faglig sterkt universitet!

Bruk tiden fram til søknadsfristen 15. april GODT, og husk at du ikke trenger å bestemme deg for nøyaktig hva du skal studere før 1. juli, så lenge du har laget deg en god liste innen 15. april!

Disse nettsidene skal innen 15. april være de mest søkte i loggen:

God tirsdag videre:)

Bokanbefalinger (som ikke er pensumbøker)!

God torsdag!

Hold fast – dette ser kanskje ut som et langt innlegg, men jeg lover at det er verdt å lese!! Få i hvert fall med deg de siste avsnittene!

Jeg regner med at jeg ikke er den eneste der ute som har satt seg nyttårsforsetter. I år har jeg kun satt meg ett, nemlig å lese flere bøker. For noen år siden kunne jeg sluke 50 bøker på et år, mens det de siste årene fort har blitt til én bok i påsken og to i sommerferien. Når man leser pensumbøker ut og inn dagen lang, frister det kanskje ikke så mye å skulle ta opp en bok på kvelden også. Men; Jeg skal bli bedre på dette – å lese er tross alt en nydelig liten flukt fra virkeligheten, og det finnes så utrolig mange spennende bøker!

Selv har jeg lest myyye skjønnlitteratur, men har de siste årene blitt mer og mer interessert i populærvitenskapelige bøker om realfag, og kanskje i enda større grad skjønnlitteratur som tar opp problemstillinger og temaer innenfor realfag. Derfor tenkte jeg i dag å komme med noen av mine (og noen av mine venners) bokanbefalinger!

Under vil du finne populærvitenskapelige bøker (da selvsagt med mye realfag i dem), noen bøker med et mer historisk preg og selvfølgelig noe skjønnlitteratur – noe for enhver smak!

Note: jeg kommer ikke til å skrive masse om de ulike bøkene – det kan du tross alt google selv;)

The Gene – An Intimate History // Gener – En personlig historie
av Siddhartha Mukherjee

Denne boken leste jeg i sommer, eller nærmere bestemt slukte. Det er en utrolig spennende bok om hvordan kunnskapen rundt gener – «the units of heredity» – vokser og utvikler seg. Boken kombinerer denne vitenskapen med en intim historie om Mukherjees egen familie, der mental sykdom går i arv.

«The Gene is the story of a scientific idea coming to life – and a vision of both humanity’s past and its future.» – bak på boken

Anbefaler denne boken på det sterkeste til deg som interesserer deg for biologi og gener, men som ønsker det fortalt gjennom skjønnlitteratur.

 

Havboka – eller Kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider
av Morten A. Strøknes

Denne boken faller inn under kategorien «Skjønnlitteratur med et lite dryss av realfag» – den handler jo tross alt om havet. Handlinger finner sted på den lille øyen Skrova i Lofoten. I boken undersøkes havet gjennom både historier, vitenskap, mytologi og fortellinger.

Boken har blitt satt opp som forestilling på Nationalteateret, en forestilling som vant Hedda-prisen i 2019 for «Beste mannlige skuespiller/hovedrolle».

«Grusomt og poetisk om natur og ødeleggelse» – Aftenposten sin teateranmeldelse

 

Mino-serien
av Gert Nygårdshaug

Mino-serien består av fem bøker; Mengele Zoo, Himmelblomsttreet, Afrodites basseng, Chimera og Zoo Europa – utgitt over et stort tidsrom, fra 1989 til 2018. Serien har miljøvern og økologiske katastrofer som gjentakende temaer. Romanene omtales ofte som øko-thrillere.

«Vi veit det jo: Jorda er i krise. Som så mange andre romanar, hevdar denne at det er vi, homo sapiens sapiens, som har skulda. Noko må gjerast. Men her handlar det ikkje om søppelsortering og reine energikjelder; her diskuterer vi kollektiv dødsstraff for brotsverk mot alt anna liv på planeten.» – NRK, anmeldelse av Zoo Europa

Svært spennende og givende bøker for deg som er opptatt av miljø og klima, og som ønsker et nytt syn på miljøvern. I tillegg passer denne perfekt for deg som gjerne tar en stor dose god litteratur i samme slengen.

 

Seven Brief Lessons on Physics // Syv korte leksjoner i fysikk
av Carlo Rovelli

Denne boken fikk jeg i gave av en venninne i VG2 – da vi begge hadde fysikk 1. Vi var interessert i fysikk, men syntes det var et fag det var vanskelig å få ordentlig tak på. Boken falt såpass mye i smak at vi valgte å dra på et kort foredrag med forfatteren på Litteraturhuset i Oslo! Denne boken introduserer moderne fysikk på kun et par hundre sider og forklaringene var forståelige for 17-år gamle meg – så dette er en bok for alle! Og ikke nok med det – både den norske og engelske versjonen er vakker å se på! Dette er både en god bok og en pyntegjenstand!

«En bok om fysikk som går til et glass rødvin og får deg til å fremstå som mye klokere: Du vet du vil ha det.» – Dagens Næringsliv

 

Brief Answers to the Big Questions // Korte svar på store spørsmål
av Stephen Hawking

Jeg har faktisk ikke lest denne boken selv – enda, men den står på leselisten for 2021. Her vet sikkert mange av dere mer om denne boken enn meg, men ut ifra det jeg har skjønt tar boken for seg Stephen Hawking sine tanker om fremtiden. Her er tanken om å designe bedre mennesker sentral.

«Jeg tror menneskeheten og dens DNA kommer til å øke sin kompleksitet raskt.» – utdrag fra boken, hentet fra Aftenposten

 

The Selfish Gene // Det egoistiske genet
av Richard Dawkins

Det er sikkert en del av dere som sukker dypt nå. Denne boken er nemlig en del av pensum i emnet BIO100. Boken var en av de første populærvitenskapelige bøkene som ble gitt ut, og sentralt i boken er evolusjonsteori.

«Books about science tend to fall into two categories: those that explain it to lay people in the hope of cultivating a wide readership, and those that try to persuade fellow scientists to support a new theory, usually with equations. Books that achieve both — changing science and reaching the public — are rare. Charles Darwin’s On the Origin of Species (1859) was one. The Selfish Gene by Richard Dawkins is another. From the moment of its publication 40 years ago, it has been a sparkling best-seller and a scientific game-changer.» – Nature

 

Silent Spring // Den stille våren
av Rachel Carson

Denne boken hørte jeg først om nå nylig, men den står nå øverst på leselisten – etter den jeg leser nå, Bjørn Eidsvåg sin nye bok Tro og trass. Rachel Carson var biolog, og skrev om miljøvern og kjemikalier. I 60-tallets USA var kjemikalier et positivt ord, og få stilte spørsmål ved for eksempel insektmidler. En av dem som gjorde et opprør med dette var Rachel Carson. Gjennom Silent Spring skrev hun om hvordan fuglene sluttet å synge om våren, som følge av at sprøytemiddelet DDT hadde hopet seg opp i næringskjedene og drept småfuglene.

«Rachel Carson og boken som skapte den moderne miljøbevegelsen» – Natur og Ungdom (Putsj)

 

Bienes historie 
Blå
Przewalskis hest
av Maja Lunde

Maja Lunde har skrevet tre gode romaner som tar opp ulike problemstillinger knyttet til miljøvern og bærekraft. Hun skriver godt, og er en god historieforteller. Jeg vil ikke si for mye om bøkene, du må faktisk lese dem selv. Men kort sagt: Bienes historie viser hvordan utryddelsen av biene vil påvirke oss mennesker; Blå handler om vann – en ressurs vi tar for gitt; og Przewalskis hest er en fortelling om villhesten, som man i lang tid trodde var utdødd.

 

The Unhabitable Earth: Life After Warming // Den ubeboelige planeten: En fortelling om fremtiden på jorden
av David Wallace-Wells

Denne boken har jeg heller ikke lest selv, men også denne er nå satt på leselisten dette året. Etter hva jeg har forstått og lest er denne romanen brutalt ærlig når det kommer til de mulige konsekvensene av global oppvarming. Boken portretterer grusomheten som venter oss – som leser sitter man nok med høy puls fra perm til perm. Samtidig som grusomhetene beskrives, skriver Wallace-Wells også om hvordan menneskeheten har verktøyene til å forhindre denne ubeboelige jorden.

«For just as the world was brought to the brink of catastrophe within the span of a lifetime, the responsibility to avoid it now belongs to a single generation.» – Goodreads

 

The Solitude of Prime Numbers // Primtallenes ensomhet
av Paolo Giordano

Denne romanen har jeg dessverre heller ikke lest. Dette er en skjønnlitterær bok som egentlig ikke har så alt for mye med realfag å gjøre. Tittelen vekker kanskje matematikernes interesse, men denne romanen er for alle dere som ønsker en god og vakker fortelling. I tillegg tror kanskje folk på bybanen at du leser en fancy vanskelig bok om matematikk;)

«A prime number can only be divided by itself or by one – it never truly fits with another. Alice and Mattia, both «primes» are misfits who seem destined to be alone.» – Goodreads

 

Love & Math: The Heart of Hidden Reality
av Edward Frenkel

Denne har jeg heller ikke lest, dessverre. En god venninne av meg, min guru når det kommer til bøker og litteratur, er svært glad i denne boken. Romanen kombinerer både skjønnlitteratur og fag. Halvparten av boken er forklaringer av matematiske konsepter, der matematikk føles mer som «kunst», enn tørr algebra. Den andre halvparten er memoarer fra forfatterens reise til en matematisk utdanning, gjennom et diskriminerende utdanningssystem.

«In this heartfelt and passionate book, Frenkel shows that mathematics, far from occupying a specialist niche, goes to the heart of all matter, uniting us across cultures, time, and space.» – Goodreads.

Dette ble mye tekst, og mange bøker – men jeg håper du ble litt inspirert til å lese, og at du forhåpentligvis fikk noen gode boktips! Selv er jeg alltid på utkikk etter gode bøker, så har du et godt tips, så sleng det i DM på Instagram til oss – @realfaguib!

God torsdag, og god snart helg!

Ingeborg <3

Hvordan har jeg holdt motivasjonen oppe?

Det har jeg ikke 🙂

12. mars 2020 gikk livet fra 100 til 0. Husker så godt at jeg satt på bachelorlesesalen den dagen og tenkte at alle som snakket om at skolen kunne stenge var så sykt paranoide. De kan jo ikke stenge lesesalen halloo?? Anyways, meldingen kom den ettermiddagen om at skolen skulle være steng til etter påske. Av en eller annen grunn var jeg fortsatt sykt optimistisk og tenkte at det ikke var sjans for at det skulle være stengt så lenge. Ler godt av meg selv nå. Dagen etter fikk vi beskjed om at SATS skulle stenge. Klesbutikken jeg jobbet i stengte. Jeg følte at hele livet mitt bare forsvant. Jeg gikk fra å alltid være på farten til å aldri være på farten.

Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne når jeg skal forklare hvor kjipt jeg synes det har vært. Det var veldig rart. Har aldri hatt så mye tid alene med mine egne tanker før, og helt ærlig – ikke så fan. Tror jeg gråt hver eneste dag i 2-3 mnd i vår. Der satt jeg i kollektivet, hadde nettopp begynt på master, det nærmet seg eksamenstid, og jeg hadde null motivasjon til å lese. Jeg følte meg så ubrukelig og mislykket. Jeg anser generelt meg selv som en flink student, så det var rett og slett uvant for meg å slite så mye med motivasjonen at jeg ikke visste om semesteret kom til å gå rundt i det hele tatt.

Ting har gått opp og ned siden mars. Stemningen for høstsemesteret var mye det samme. Jeg gråter ikke hver dag lenger, men jeg sliter fortsatt veldig med motivasjonen sånn som situasjonen er nå, noe som ikke er helt optimalt når jeg burde være i gang med masteroppgave.

Det har vært veldig mye fokus på hvordan vi kan gjøre det beste ut av situasjonen, noe som bare er bra, men faktum er uansett at jeg savner livet mitt, jeg savner å ha places to be, jeg savner å klemme de jeg er glad i, og ingen mengde puslespill, fjellturer eller baking kan gjøre opp for det.

Jeg vet det er mange som er i samme båt, og at 2020 ikke var veldig fett for mange av dere. Uansett hvor kjipt ting har vært (og fortsatt er), så håper (og tror) jeg at 2021 blir et bedre år for de fleste av oss. 🙂

-Ragnhild <3

Nytt semester!

Heisann:)

Håper det står bra til med dere, og at dere er klare for å starte et nytt semester med et friskt og klart hode. Høstsemesteret er det ikke noe poeng i å dvele ved lenger – la oss heller fokusere på at dette semesteret skal bli bra! Jeg regner med at flere er som meg, og tenker at man skal jobbe bedre og mer enn forrige semester. Dette tenker jeg hvert semester, men den effektive lesingen varer som regel kun i et par uker:/ Men fortvil ikke, det er faktisk mulig å få til god lesing hele semesteret! Sykt, i know. Jeg er på ingen måte verdensmester i dette, men jeg har funnet mine metoder som hjelper på vei. Og det er nettopp disse metodene jeg tenker å dele med dere i dag:)

I all hovedsak handler det om å få oversikt over semesteret. Her er min lille punktliste for å få et så godt faglig semester som mulig.

  1. Timeplan. Når du vet hvilke emner du skal ha er første steg på vei å få oversikt over forelesninger, seminarer, kollokvier, labgrupper osv. Enten du bruker Google kalender, fysisk almanakk eller et dokument – få alt skrevet ned på et sted. Da vet du for eksempel hvilke dager du har tid til å trene eller når du kan jobbe. Jeg anbefaler også sterkt og sette inn egne bolker i timeplanen for egen lesing. Da får du en visuell oversikt over antall timer du tenker å jobbe i løpet av en uke – noe jeg synes er veldig greit. Her finner du timeplanen for dine emner: timeplan. Vi har ikke fått vite labgrupper vi skal ha enda, så jeg må vente litt til med å få på plass min timeplan dessverre:(
  2. Pensum. Bruk en dag eller to før semesterstart til å få oversikt over pensum til emnene du skal ta. På emnesidene på UiB sine nettsider finner du oversikt over pensumbøkene til hvert av emnene. Ofte vet man jo ikke hva nøyaktig pensum er før første forelesning, men et lite tips er å se på emnet i tidligere år på MittUiB. Dette gjør du ved å trykke på «Emne» på venstresiden, deretter «Alle emne» og så «Bla gjennom fleire emne». Her kan du søke opp emnene du skal ha, og se hva som ble lagt ut av informasjon tidligere år. Det er ikke sikkert at pensum og lignende er nøyaktig det samme, men det gir i hvert fall en god pekepinn!
  3. Obligatorisk aktivitet. Så fort du får vite om obligatoriske innleveringer, midtsemestereksamen og eksamen så SKRIV NED DATOENE. Eksamensinformasjon står på UiB sine nettsider. Veldig greit å vite når i semesteret du må legge inn litt ekstra innsats. Kanskje det da er greit å ikke planlegge en tur hjem eller et besøk helgen før en viktig innlevering for eksempel;)
  4. Leseoversikt. Jeg pleier alltid å lage meg en plan over hva jeg bør lese hver uke, da med mål om å være ferdig i god tid før eksamen. Mange forelesere lager dette selv, da kan du jo kanskje like gjerne vente til første forelesning. Men jeg liker godt å ha en egen plan og oversikt. Jeg skriver både ned kapitler jeg skal lese, forelesninger som skal ses, oppgaver som skal gjøres og eventuelle videoer på YouTube som skal ses.
  5. Trening. For mange er trening hen helt naturlig del av hverdagen, mens noen av oss må jobbe litt hardere for å få trening inn i timeplanen. Når du vet hvordan den faglige timeplanen din ser ut hver uke kan det være greit å få skrevet ned hvilke dager det passer deg best å få trent.
  6. Bli inspirert. Har du noen emner du gleder deg mye til, eller noen du kanskje gruer deg veldig til? Jeg liker noen ganger å søke opp relevante temaer på YouTube, eller på nettsider som Nature og Science for å bli litt inspirert. Å se håndfast hva det du skal lære om kan brukes til hjelper myyye for min del! Her er to spennende videoer relevante for molekylærbiologi;)

Ikke stress. Disse to ordene er sikkert de du hører mest som student, men det er jo en liten sannhet i dem. Punktene jeg har listet opp kan kanskje virke overveldende, og kanskje urealistisk. Jeg er en som trenger å ha god oversikt, og å planlegge ting i god tid. Dette er bare tips fra min side, og forhåpentligvis kan de være til noe hjelp:) Det viktigste er at du finner løsninger som funker for deg – men jeg anbefaler virkelig å få en god start på semesteret gjennom å planlegge litt;)

God helg fra meg<3