Inspirasjon til en god studieuke – hilsen en molekylærbiologistudent:)

God morgen!

Håper du som leser dette har det fint i disse rare tider, og at du tar vare på deg selv og de rundt deg. For mange av oss er hverdag og rutiner byttet ut med rare døgnrytmer og lite effektiv lesing. Jeg tenkte derfor at jeg skulle prøve å komme med litt inspirasjon til hvordan man kan få mest mulig ut av en uke. Dette både med tanke på studier, og fysisk og mental helse.

Skal på ingen måte si at det jeg gjør er «riktig» eller den beste løsningen. Men, forhåpentligvis får du som leser litt inspirasjon slik at også din studiehverdag blir i hvert fall litt bedre!

For å forklare litt…
… her er emnene jeg tar nå i høst:
MOL200 – Metabolisme; reaksjoner, regulering og kompartmentalisering
STAT101 – Elementær statistikk
PSYk112 – Sosial- og personlighetspsykologi (valgemne)

… jeg leser alltid i 45 minutter, for så å ha 15 minutter pause. Jeg har erfart at 60 minutter er min maksimale konsentrasjonstid, men for å ikke tøye strikken, og for å få litt mer motivasjon tar jeg pause etter 45 min. Denne modellen anbefales virkelig! Og (så og si) ingen meldinger er så viktige at de ikke kan vente 45 min;)


Så, for å gjøre det så realistisk som mulig, her har dere mine planer DENNE uken! Viktig; les planer, altså er det ikke alltid at ting går nøyaktig som planlagt, men med en plan er det i det minste større sannsynlighet for at ting blir gjort;)


MANDAG

07.00 – 08.00: Frokost & en liten tur ut for litt frisk luft
08.00 – 11.00: Lese, lese, lese (MOL200 – skumlese kapittel 23 + notater)
11.00 – 12.00: Lunsj & en tur ut for å kjøpe kaffe PÅ CAEÉ – små gleder i hverdagen!
12.00 – 14.00: Møte med RU-styret
14.00 – 16.00: Mer lesing! (MOL200 – se forelesning om kapittel 23)
Kvelden tilbrakte jeg i sofaen med strikketøyet, podcast og en (les: fem) kopp(er) te<3


TIRSDAG

07.00 – 08.00: Frokost & ukeshandel – for å unngå mye mennesker synes jeg rett og slett at det er best å handle tidlig på dagen.
08.00 – 12.00: Lese, lese, lese (PSYK112 – notater til eksamensoppgaver)
12.00 – 14.00: Fikse ting, lunsj & tur – trengte et par timer lesefri, så da fikk jeg gjort litt praktiske ting.
14.00 – 16.00: Lese (PSYK112 – skrive en eksamensoppgave)
16.15 – 17.00: Møte i fagutvalget, Helix!
Hun jeg bor med kom tilbake fra en tur hjemme, så kvelden gikk til prating og tedrikking<3


ONSDAG

07.00 – 08.00: Frokost og sånt:)
08.00 – 10.00: Enda mer lesing, er jo tross alt snart eksamen (MOL200 – kollokvieoppgaver)
10.00 – 15.00: Lese på zoom med lillebroren min som har hjemmeskole (videregående skole) og ønsket litt selskap<3 Ble naturligvis ikke sånn kjempeeffektiv, men veldig koselig!
15.30 – 18.00: Gå tur med hunden til en venninne!! Hun trengte hundepass i et par timer, og da trengte hun ikke spørre to ganger for å si det sånn:)
Lillelørdag betyr sjokolade og Spårtsklubben<3


Se så søt hun er!! Hmu om du trenger hundepass noen gang!;)


TORSDAG

07.00 – 08.00: You know the drill;)
08.00 – 10.00: Trene! Det er på tide for å si det sånn, heheh (bilde: meg når noen spør om jeg vil være med og trene…)
10.15 – 12.00: Kollokvie i MOL200
12.00 – 14.00: Lunsj + fikse økonomiting for RU
14.00 – 15.00: Møte med RU-styret før møte med fakultetet på fredag
15.00 – 17.00: Lese (PSYK112 – skrive to eksamensoppgaver)
17.30: Være med en venninne på visning!


FREDAG 

07.00 – 08.00: You know
08.00 – 11.00: Lese, lese, lese (STAT101 – eksamensoppgaver)
11.00 – 12.00: Tidlig lunsj:)
12.00 – 13.00: Møte med RU + fakultetet
13.00 – 17.00: Dagens siste leseøkt (PSYK112 – gjennomgå eksamensoppgaver med en venninne)
Lage gooood middag og spise godteri<3 (bilde: fredagsfølelsen<3)


LØRDAG

Gå tur i det som mest sannsynlig blir deilig regnvær :’)
Lage leseplan for de siste ukene før eksamen!
Zoomdate med en venninne<3


SØNDAG

Jeg vil gjøre noe gøy, men vet ikke helt hva – plis hit me up om du har noen gode idéer!!


Så for å oppsummere mine tanker om en god studieuke:
– Variasjon! Ikke gjør det samme hver dag
– Les i 45 min, ha pause i 15 min
– Sørg for at du hver dag får deg en tur ut!
IKKE les deg i hjel –> hvilken karakter du får på eksamen sier ingenting om deg som person, eller hvor «smart» eller flink du er. Vi har alle gode og dårlige dager, og det viktigste du kan gjøre nå er å ta vare på deg selv og de rundt deg og gjør ting som gjør deg glad fremfor å stresse mot eksamen<3

GOD (snart) HELG!!

Studentlivet i korona

Hei alle sammen,

Vi er jo alle i en litt rar tid, og nå har vi igjen fått flere og strengere restriksjoner. I dette innlegget tenkte jeg å vise frem hvordan korona hverdagen min er, hva som har endret seg, og svare på noen spørsmål jeg tenker vi alle burde stille hverandre i disse tider.

 

 

Før VS Etter Covid-19

Jeg vil si at hverdagen min har endret seg veldig mye dette semesteret. Det jeg elsker med å være student i Bergen er jo at det er så godt studentmiljø, ikke bare på fakultet, men på tvers av alle fakultetene, og studieretningene i hele Bergen. Etter å ha bodd her i 3 år har jeg fått meg gode venninner i alle mulige studieløp her i Bergen, og pleier å være med alle disse på kryss og tvers.  Jeg er egentlig en super sosial person som får masse energi av å være med venninner, og som fletter inn masse sosiale lag og kosekvelder i den travle studiehverdagen min. Men dette er det jo, som dere sikkert skjønner, ikke mulighet for nå.

NÅ: Dette semesteret har jeg egentlig hatt 3-4 nærkontakter, i tillegg til samboeren min. Har en veldig god venn jeg jobber med hver dag på studiet, også har jeg 2 venninner som jeg spiser middager med, har spillkvelder og drikker vin med jevnlig. Det jeg synes er veldig fint med å ha 3-4 nærkontakter er at jeg kan klemme og leve noe «normalt» med med de.

 

Outfit – Den har endret seg noe drastisk . Hver eneste dag er det  sokker i tøffer, noe rullering av godbukser og behagelige gensere +  morgenkåpe utenpå det hele. Dette må man jo bare elske, finnes ikke noe mer komfortabelt! Kanskje det setter seg så fast som studie antrekk at jeg tar det med meg tilbake til MatNat når det åpner igjen(?)

 

 Komfort > Utseende


 

 

Omgivelser –  studie omgivelsene har endret seg i lik grad som klesstilen. Før korona pleide jeg å sitte på MatNat fra rundt kl 8 på morgenen, og satt der rundt 8-10 timer hver dag. Nå tusler jeg mest rundt hjemme. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle se på forelesninger fra sofaen, men det er blitt den nye hverdagen. (se bilde nr 2 under) Der sitter jeg og tar notater og drikker kaffe. Så beveger jeg meg hele 2 meter til spisebordet, (se bilde nr 1), hvor jeg jobber videre. Oftes ovenfor kjæresten min som har hjemmekontor.

 

      

 

Dette synes jeg funker ganske greit, noe koseligere er det jo. MEN… det blir jo mye mindre effektivt, og mindre timer med studier. Hvis jeg får 6 timer med studiearbeid er jeg super fornøyd. Jeg er veldig lett å forstyrre, og jeg er konstant fysen på noe å spise, så jeg åpner kjøleskapet i hvert fall 1 gang i timen.😅 Blir veldig kort vei fra stuebordet til sofaen for å slappe av resten av kvelden, så det sliter jeg litt med om dagen.

 

 

En som derimot ELSKER hjemmestudier er; hunden min Louis. Aldri alene hjemme, kos og lek når han vil. Han kommer bort å legger bamsen sin på foten min, og jeg, som nevnt er jo lett å forstyrre, så da blir det litt lek. Han er også veldig glad i å få med seg alt som skjer, så han ligger ofte på bordet mens jeg studerer. (se bilde til venstre). Hvis det er noen som har det godt i disse tider, tror jeg det er alle norske hjem sine hunder❤️

 

 

 

Spørsmål jeg tenker vi burde stille hverandre: 

1.Hvordan har du det? 

Jeg personlig synes helt ærlig er ganske kjipt. Synes det er både leit og urettferdig. Vi er forskjellige, og alle lærer på forskjellige måter. Noen lærer best ved å sitte for seg selv, hjemme, sånn som vi gjør nå. Men andre (meg selv inkludert) lærer best ved å være i fysiske forelesninger, sitte i grupper, jobbe med andre. Noe som er mye vanskeligere nå enn før.  Vi har dårligere studietilbud, en mer uforutsigbar hverdag, færre holdepunkter, mindre samarbeid og felleskap, men likevel skal vi prestere like bra som tidligere kull…

Jeg ser på det som om at jeg har en stor fordel, med tanke på at jeg er veldig interessert i det jeg studerer. Dette vil jeg tro egentlig er en  av de beste forutsetningene for å lykkes i disse tider. Jeg kan jo bare tenke meg hvordan det er for de som kanskje ikke har den samme indre motivasjonen.

 

2.Hva ser du frem til ? 

Akkurat nå gleder jeg meg bare veldig til å pynte til jul! haha. Jeg bare ELSKER julen, og adventstiden. Jeg har bodd for meg selv i 3 år, og har i løpet av de tre årene jobbet opp en stor eske med julepynt. Jeg har til og med mitt eget plastikk juletre, som jeg kjøpte på et gjenbruksmarked her i Bergen for 2 år siden.  Anbefaler veldig å sjekke ut gjenbruksmarked hvis du har en liten drøm om å ha juletre i kollektivet eller i leiligheten! Jeg kjøpte mitt for 50 kr (!!) med div julepynt på.

(Hvis dere søker på «gjenbruksmarked Bergen» får dere opp det jeg var på, som ligger på Møhlenpris. )

 

 

Håper dere fikk et lite innblikk i den nye hverdagen min, og at dere vet at vi står i dette sammen. Vi har alle hver vår nye hverdag, noen har større endringer i livet sitt enn andre. Det som er sikkert er at vi skal komme oss gjennom dette sammen!

Tips til hvordan mestre «voksenlivet»!

Er du også litt stresset over alt du burde ha kontroll over som student? Jeg merker i hvert fall selv at jeg kanskje burde ha litt mer oversikt og kontroll på ting enn det jeg egentlig har! Voksenlivet kommer veldig brått på i det man starter på studiene; plutselig må du begynne å fikse ting selv – skummelt?

Jeg skal på ingen måte hevde at jeg har skjønt hvordan man mestrer dette «voksenlivet», men nå har jeg lekt voksen i litt over et år, og kan i det minste komme med noen tips ut ifra mine egne erfaringer:)

Tips 1: Forsikring!
Jeg tenkte ikke et halvt sekund en gang på forsikring da jeg flyttet hjemmefra. For meg har det alltid vært noe som bare blir fikset og ordnet for meg. Jeg fikk derimot et lite slag i magen da en venn (også student) hadde innbrudd hos seg tidligere i høst:( Vær derfor sikker på at du har ulike typer forsikring – noen viktige er: innboforsikring, noe mange har gjennom foreldre inntil en viss alder, men dobbeltsjekk dette, og tyveriforsikring, og reiseforsikring – som gjelder fra det sekunder du går ut døra! Alle disse kan du få for en BILLIG penge gjennom ulike organisasjoner for realfagsstudenter, som Tekna, NITO og Naturviterne!

Tips 2: Før budsjett!
De aller fleste av oss (studenter) har ikke snøring på personlig økonomi før vi kastes ut i studenttilværelsen som 19/20-åringer. Plutselig får man flere tusen inn på konto hver måned, og det kan være vanskelig å skulle sørge for at alle de nødvendige utgiftene dekkes. Prøv deg derfor litt fram, og vær ærlig med deg selv når du skal føre budsjett. Et lite tips her; tenk over hvilke utgifter du har ila et år, du skal til tannlegen, legen og andre ting – husk å sette av en post i budsjettet til slike ting. Dersom det er interessant med et eget innlegg om studentøkonomi og budsjett, så send oss en melding på instagram @realfaguib (det ligger allerede noe på Instagram om dette, som et høydepunkt)!

Tips 3: Ring i stedet for å sende mail/melding!
Dette er nok et punkt der jeg fortsatt har en goood vei igjen til mål. Jeg kan ikke fordra å snakke i telefon, og unngår dette for alt det er verdt. Skal du derimot søke på en jobb og du lurer på noe, eller skal du kontakte Skatteetaten, Lånekassen eller forsikringsselskapet – ring! Du virker mer seriøs, engasjert og voksen 😉 om du tørr å ta opp telefonen – pluss at du mest sannsynlig får svar veldig mye raskere.

Tips 4: SparekontoER!
Da jeg spurte noen venner om tips til dette innlegget nevnte flere av dem fordelen ved å ha flere bankkontoer; brukskonto, BSU, sparekonto(er) og kanskje en bufferkonto – selv har jeg flere sparekontoer, der én er generell og to er spesifikke til hvert sitt mål – dette gjør det for min del enklere å nå målet, og jeg holder meg selv mer motivert.

Tips 5: Helse er viktig!
Dette kommer vel ikke som et sjokk, men det er fort gjort å glemme som student at helse er viktig. Helse er ikke en post i budsjettet man skal kutte penger på – lege, tannlege og psykolog (gratis gjennom Sammen) er alle viktige ting. Her spiller også søvn en rolle. Jeg har alltid tenkt at jeg fungerer godt på få timer søvn, men i høst har jeg tatt søvn mer seriøst, og ved å få riktig antall timer søvn i løpet av natten så har jeg fått veldig mye mer ut av dagen!! Tenk også over hva som gjør at du slapper av, og bruk penger på det – selv trives jeg veldig mye bedre med planter rundt meg (når de visner kan du tørke dem, og tada, så har du dem i lang tid), med bøker i bokhyllen, god kaffe på kjøkkenet og et puslespill liggende<3

Tips 6: Ting ordner seg!
Selv har jeg en tendens til å stresse ganske fort, og jeg tenker «worst case scenario» litt for ofte. Jeg har derimot (i mitt 1 år lange liv som «voksen») erfart at alt ordner seg til slutt. Det er svært lite av det vi tror er dumt å gjøre som egentlig er spesielt farlig. Å stryke/få en dårlig karakter på eksamen er for eksempel noe som nesten garantert kommer til å skje med alle og jeg har nesten ikke hørt om et tilfelle der dette ikke løser seg. Eller å vaske ulltøy feil eller kjøre noe i oppvaskmaskinen som burde blitt vasket for hånd. Du vil alltid ha noen som kan hjelpe deg, enten det er familie, venner, studieveileder, kvinneguiden eller Lånekassen – alt vil løse seg, og jeg vil si at i 98% av tilfellene der du stresser så stresser du virkelig uten grunn!

Helt til slutt vil jeg anbefale noen instagramkontoer, som kan være på hjelp inn i voksenlivet:

@gjeldsfri
@økonomi_studenten
@dnbung
@berikelse
@studentproblemer – så ser du at det mest sannsynlig er veldig mange andre som sliter med det samme som deg 😉

Dette er naturligvis ikke alt som skal til for å mestre voksenlivet, men håper du fikk med deg ett eller to lure tips på veien! God torsdag videre fra meg:))

Studietips:)

Heisann!

Som vi alle vet (og blir fortalt hele tiden) så er det viktig med gode studieteknikker og studievaner. Her kommer derfor mine (og garantert mange andres) tips til en god, strukturert og effektiv studiehverdag.

  1. 45/15 lese/kaffe + sjekke snap: Etter å ha prøvd mye forskjellig har jeg funnet ut at jeg er mest effektiv om jeg leser i 45 min, for så å ha 15 minutter der jeg har pause og gjør noe jeg liker, enten det er å lage kaffe, sjekke snap eller gå en liten tur. Hvor lenge man klarer å konsentrere seg er veldig individuelt, og jeg vet mange også følger 20/10-modellen.
  2. Snakk fag: Det er én ting å lese pensum og gjøre oppgaver, og en annen ting å faktisk snakke om det du har lest. Å diskutere temaer og oppgaver, og forklare prosesser eller sammenhenger med og for medstudenter/venner (forhåpentligvis) har i hvert fall for meg vist seg å være veldig effektivt! Plutselig innser du at du kanskje har misforstått noe, eller at du forstår mer etter at en annen forklarer deg noe.
  3. Oversikt: Selv lager jeg hver semesterstart en oversikt over alt som skal leses og gjøres i løpet av semesteret. Jeg deler inn i emner, og skriver opp kapitler som skal leses og oppgaver og innleveringer som skal gjøres. På den måten har jeg en ok oversikt over hvordan jeg ligger an i de ulike emnene til enhver tid.
  4. Planlegg: Å ha en fysisk plan (enten på mobil eller i en bok, e.l.) der du kan krysse ut etter hvert som du gjør ting er kan virke motiverende, og jeg anbefaler dette veldig sterkt. Hver søndag setter jeg opp en plan for hva jeg skal gjøre hver dag den respektive uken, og det er alltid like tilfredsstillende å krysse ut et punkt. Alle (så og si i hvert fall) mennesker undervurderer hvor lang tid det tar å gjennomføre en oppgave. Vi er (dessverre) ofte for optimistiske. Prøv derfor å vær så realistisk som mulig når/hvis (men forhåpentligvis når) du setter opp en plan – og vær heller for pessimistisk enn optimistisk – det er bare kjipt å ikke komme seg gjennom en plan, men alltid gøy å få gjort litt mer enn du hadde tenkt;)
  5. Tilleggslitteratur: Mange synes overgangen fra lærebøker på VGS til pensumbøker på universitetet er vanskelig; her er pensumbøkene ofte MYE større og gjerne på engelsk. I mange emner (spesielt innføringsemner) kan du ofte bruke annen litteratur enten i tillegg eller i stedet for det som er satt opp, siden det ofte er mange bøker som dekker lignende pensum. For eksempel hadde jeg flere venner som kjøpte en norsk bok om organisk kjemi for å forstå pensum bedre, og det funket veldig bra! Ikke vær redd for å bruke annen litteratur – det er så mange lærebøker der ute som dekker samme pensum, og vi har alle ulike preferanser. Spør eventuelt emneansvarlig hvis du er veldig usikker!
  6. Distraksjonslapp: Selv blir jeg veldig fort distrahert av egne tanker når jeg leser, spesielt om det jeg leser ikke er spesielt spennende (ja, det skjer). Da kan jeg plutselig komme på at jeg må finne ut hva jeg skal gi hunden min i julegave, eller at jeg tror jeg må kjøpe mer kaffe neste uke, fordi det snart er tomt. For å ikke bruke tid på slike forstyrrende (og til tider idiotiske) tanker har jeg alltid en post-it-lapp på pulten der jeg leser, slik at jeg kan skrive ned alle slike tanker – og fikse ting i pauser, ikke imens jeg skal lese.
  7. Nok mat: Jeg har nå brukt et år på å skjønne hvor mye mat jeg faktisk trenger i løpet av en lesedag. Å ikke ha med nok mat på lesesal resulterer veldig fort i at man drar hjem litt tidligere enn forventet, eller at man lager middag litt tidligere enn planlagt om man leser hjemme. Det er slitsomt å lese i mange timer, og mat er virkelig nødvendig! For min del er det absolutt ikke alltid at det er så veldig sunn mat jeg har med, men jeg har med mat jeg liker – hvis ikke ender jeg bare opp med å gå på butikken eller noe sånt, og da er jeg lost:/

Håper du får noe ut av disse tipsene, og ikke vær redd for å ta kontakt med oss/meg på instagram eller andre steder dersom du ønsker flere tips eller å dele tips med oss! Lykke til med lesing, og husk at karakterer ikke er alt – du defineres ikke av karakterene du får, men av hvem du er som person!!

Hvordan bor jeg?

Hei! I dag tenkte jeg at jeg skulle vise dere hvordan jeg bor. Som jeg nevnte da jeg hadde take-over på insta så kjøpte jeg egen leilighet rett før sommeren, så her bor jeg alene. Leiligheten er på 45kvm, + 12 kvm terrasse. Så ganske god plass når det tross alt bare er meg! Har jeg gjort mitt beste for å vise frem gangen 🙂 Jeg har ganske god plass i skyvedørsskapet og i et annet skap på den siste veggen (som dere ikke ser på bildene) hvor jeg har god plass til å gjemme unna ting som støvsuger, vaskeutstyr, osv. Her har vi stuen – desidert det rommet jeg tilbringer mest tid (våken). Her er jeg veldig fornøyd med egen innsats på innredningen, og med at jeg har fått plass til både sofa og spisegruppe. Litt nakent på veggene, men det kommer seg når jeg finner ut hva jeg vil ha der 🙂 Hvis du ikke er glad i SingStar anbefaler jeg å styre unna sosiale sammenkomster hjemme hos meg. Den kjære PS2-en er min mest prized possession, og ble selvsagt med til Bergen. Ikke sånn superspennende å vise fram, men her er terrassen, soverommet mitt og badet! Ikke sånn kjempeofte jeg får brukt terrassen, men veldig fint å ha når muligheten først byr seg. Fine kjøkkenet mitt! Til og med jeg synes nesten det er gøy å lage mat her. Under benken har jeg plass til pmaxen jeg hamster, også pleier jeg å ha noe cola på lur til min kjære lillebror. Er også ekstremt fornøyd med valg at grønt servise og gullbestikk! Føler meg så fin når jeg spiser. Den lille krakken ser kanskje ganske ubrukelig ut, men det er faktisk noe av det viktigste jeg eier. Uten den rekker jeg nemlig ikke opp til øverste hylle :’)

Før jeg flyttet hit har jeg faktisk bodd i hele 3 kollektiv i Bergen, i tillegg til der jeg bodde på utveksling i Australia, så jeg har bodd med litt at hvert! Har vel egentlig kjent på det en stund at det var litt på tide å flytte for meg selv, og trives veldig godt med det!

Vet ikke hvor interessant det er for dere å høre om, men hvis det er noe dere lurer på angående selve kjøpeprosessen er det bare å spørre!

 

— Ragnhild <3

Strandryddedagen

Hei! i dag skal jeg snakke litt om strandryddeuken som noen av oss studentambassadører var så heldige å få være med på i helgen.

 

Strandryddedagen og bakgrunn

Strandryddedagen, som igjen er en del av den enda større strandryddeuken, er en årlig nasjonal dugnad som går ut på å rydde vekk plasten fra de norske strendene. Denne flotte dagen feiret nå 10 år på lørdag. Så langt, ved hjelp av minst 360 000 frivillige og over 17 000 ryddeaksjoner, er det samlet inn 7 000 tonn med avfall!!

Opprydningen vi var med på ble organisert av Inthesameboat. Inthesameboat er en norsk null-profitt organisasjon som jobber for å rydde den norske kystlinjen. De har som mål å rydde 10 000 tonn(!!) med plast fra den norske kystlinjen de neste 5 årene. Årets strandryddedag er et samarbeid mellom Inthesameboat, TV-aksjonen NRK og WWF. Årets TV-aksjon skal bekjempe plast i havet gjennom å etablere og forbedre eksisterende avfallssystemer for mer enn 900 000 mennesker.

Hvert år havner 8 millioner tonn med plast i havene. Plaster er ikke bare til skade for dyrelivet, både på land og i havet, men også for oss. Det er derfor svært viktig at vi reduserer bruken av unødvendig plast. Samt rydder opp den plasten som allerede har blitt sluppet ut. Vi var fem veldig heldige realfagsstudenter som fikk bli med å plukke plast utenfor Hellesøy. Nå skal dere få høre litt om opplevelsene våre.

 

På vei til Hellesøy

Vi var 5 Studentambassadører som fikk bli med. Det var meg (Ruben), Anne-Line, Oscar, Ingeborg og Karolina. Dagen vår begynte ved Bergen busstasjon. Vi hadde en hel buss nesten for oss selv. Stedet vi skulle ta båt ifra lå ca en time fra sentrum. Det gjorde heldigvis ikke noe, for det var veldig fin natur på veien utover. Turen vi tok kan dere se til under.

Da vi kom fram på Hellesøy og gikk av bussen møtte vi først på NRK som var med og skulle filme opprydningen. Vi ble med til en idyllisk liten sjøbod der vi ble tatt imot av Inthesameboat som ga oss litt praktisk info og fortalte oss om hvordan dagen ville være. Etter det gikk turen ned til bryggen der vi ble med to båter ut til den lille øyen der vi skulle plukke.

 

 

 

Turen ut og plukking

Selve båtturen utover tok ikke mer enn 10 minutter. Jeg må si at det var ganske så yndig båttur når det var tykk tåke overalt slik at vi så vidt kunne se noen av de mange øyene som lå så tettpakket der ute, helt på slutten av Norges vestkyst.

Så kom vi i land da, på en av de litt større småøyene utenfor Hellesøy. Liker å tro at moder natur var glad for innsatsen vår. Hvorfor skulle vi ellers få den eneste dagen med knallblå himmel og sol på lenge? Vi var ikke mer enn 16 stykker til sammen i de to båtene. Da vi kom frem var det å spre oss litt og begynne og lete etter plast. Jeg sier lete, men det var verdens enkleste runde med gjemsel da plasten lå nærmest over alt.

I starten gikk et par av oss litt lengre inn på øya. Heldigvis så fant vi ikke noe der da det lå litt for høyt til at vannet klarte å få plasten helt opp dit. Noen meter over havnivå var det en annen sak derimot. Der kunne vi så vidt ta mer enn noen få steg før vi fant isbokser, plastkanner, gammel presenning, isopor, bøtter, plastkasser, for å ikke nevne utallige flasker, liggende strødd overalt. Noe hadde lagt der så lenge at det gikk i oppløsning da vi plukket det opp. Det tydeligste tegnet på at denne fæle forsøplingen hadde pågått en stund merket vi tydeligst da vi fant små biter med plast som stakk opp av bakken. En liten bit tenkte vi vel da vi skulle bøye oss ned for å plukke den opp. Vi fant fort ut at den lille plastbiten du gjerne kunne fått plass til i håndflaten, faktisk var en hel plastkasse som vegetasjonen hadde omfavnet og gjort krav på. En annen gang var det et lite stykke grå plast, ikke noe større enn en kalkulator der den lå begravet, som viste seg å være innerskjermen til interiøret på en bil. Verste var vel den lille avbrukne delen av en plastkasse som hadde litt syntetisk tau hengende fast i seg. Det å dra løs den lille taubiten skulle ende med å rive opp rundt halvannen kvadratmeter med vegetasjon. Alt det var en stor floke med tau, som dere kan se over. Noe av dagens største fangst det!  Tok to-tre av oss for å dra den bort til båten. Var ikke bare »vanlig» søppel vi fant. Det var nemlig også sko og støvler å finne. For å ikke nevne en flyvinge, den ene tingen som falt fra himmelen og ikke ble skylt opp på land.

Vi var litt over et dusin som ryddet og holdt ikke på i mer en rundt halvannen time. Selv på så kort tid fant vi nok til å fylle den store båten! Kunne sikkert fylt to av de små båtene. Noe av det som kan overraske mest er hvor mye skinnet kan bedra når en ser utover det lille landskapet. Et lite område på størrelse med en håndballbane kan kanskje virke tomt både når en står et stykke unna og står midt i det. Når du først begynner å lete derimot så kan du fylle en søppelsekk med plastavfall på kort tid.

 

 

Så var dagen over

På turen tilbake fikk vi nyte det fine været og ikke minst den fantastiske utsikten nå som vi kunne se alle øyene og skjærene. Litt bortenfor det igjen lå åpent hav. Vi var to grupper som plukket på hver vår øy. På bare 3 timer klarte vi 40 som var med å rydde opp 1,2 tonn med plast! Selv om vi ikke fikk med alt av plast på øyen så må jeg si meg nokså fornøyd med innsatsen vår. For ikke å nevne stolt over alle de flotte folkene i Inthesameboat. De som dedikerer hverdagen sin til å rydde strendene og holde den norske kystlinjen ren. De fortjener alt av ros, heder og ære for det viktige bidraget deres!

 

 

Tilbake på land i den idylliske lille sjøboden fikk vi kake (3 typer!!! sjokolade, gulrot og eple) og kaffe. Mens vi spiste ble det holdt presentasjoner der vi fikk mye interessant informasjon om arbeidet til Inthesameboat. Vi fikk også høre om det biologiske mangfoldet i vannet der vi nettopp hadde ryddet og dets betydning. Vi har alle hørt at planter produserer oksygenet vi puster. Det de færreste har hørt er at 70-80% av oksygenet produseres av tare. Må nok si at den mest interessante skapningen vi ble fortalt om i vannet var en havedderkopp. Hvorfor det? Jo, den kunne bli alt fra 1-2mm og helt opp til 80cm lang (80cm!!!).

Omsider var dagen over og vi dro tilbake igjen til Bergen. Med fint vær fikk vi virkelig nyte den flotte utsikten på vei langs Norges vestkyst. Noe så vakkert må vi helt klart gjøre en innsats for å beskytte. Vi studentambassadører er veldig glade for at vi har fått være med på å gjøre akkurat det denne flotte lørdagen.

Skulle gjerne vist dere mer om hvordan det var. Det kan jeg dessverre ikke gjøre uten å fylle opp hele innlegget med bilder. Vi har heldigvis lagt ut masse fra dagen på instagram. Så dere må gjerne gå inn på realfaguib på insta og se på plastrydding.

 

Det var alt for denne gang!

Korleis fag tar eg dette semesteret?

Hei!

 

I dag tenkte eg at eg skulle fortelje dykk om korleis fag eg tek dette semesteret. Eg går på tredje året på bachelor i molekylærbiologi, altså 5 semester. I bacheloren i molekylærbiologi har me ein del valgfag, og dette semesteret har eg då eit valgfag. Eg har og to fag som er obligatoriske å ta for å få ein bachelorgrad i molekylærbiolog. Desse obligatoriske emna er lagt opp til spesifikke semester i løp av dei tre åra, men det er mogeleg å flytte dei til andre semester viss ein vil det. Ein kan for eksempel endre litt på fagoppsettet viss ein vil reise på utveksling i to semester i staden for eit, der eit er det mest vanlege.

Dei to obligatoriske emna eg har i år er MOL203 «Gene structure and function» og MOL204 «Applied Bioinformatics». I tillegg til desse har eg valt å teke PHYS101 «Grunnkurs i mekanikk og varmelære». Eg har ikkje teke fysikk før, verken på vidaregåande eller på universitetet, så det kan blir spennande. Titlane til dei tre faga seier jo allereie litt om kva faga handlar om, men eg tenkte å gå litt meir inn i det og fortelje litt om korleis faga er lagt opp med førelesningar, kollokvier osv. Kva er obligatorisk og ikkje? Kva meinar eg er nyttig?

 

MOL203 handlar om å lære seg og forstå korleis det genetiske materiale er bygd opp og kva funksjonar det har, både i prokaryote og eukaryote celler. MOL203 er lagt opp med ein forelesing (av og til to) i veka. For dei som ikkje veit, er ein forelesing vanlegvis 2 x 45 min med 15 min pause i mellom. I tillegg har ein i MOL203 nokre spørjetimar i løp av semesteret der ein har moglegheit å stille spørsmål ein lurer på. Vidare er det fem kollokvier i løp av semesteret der ein jobbar saman med oppgåver knytta til pensum. Her kan det ofte vere lurt å ha gjort litt på førehand. Det er lurt å gjere ein god jobb med kollokvieoppgåvene då det ofte kan vere ein peikepinn til kva som kjem på eksamen. Elles må ein jobba ein god del på eiga hand då det er mykje detaljar ein skal lære seg. Det eg har gjort til no i dette faget er å lese og notere frå boka som høyrer til. Då likar eg å notere for hand då eg føler at eg lærer det betre, noko som og er bevist. Seinare kjem eg nok og til å benytte meg av youtube, der det ofte er gode videoar på molekylærbiologiske prosessar o.l. Eg kan spesielt anbefale «Khan Academy» som eg har brukt i fleire andre MOL-fag. Ingenting i MOL203 er obligatorisk.

MOL204 er som sagt bioinformatikk, altså eit fag som føregår mest på PC. Som det står på UiB sine nettsider er målet for MOL204 å gi kunnskap om og bli god på å bruke bioinformatiske metodar som er sentrale for gjennomføring av molekylærbiologiske forskingsprosjekt. I MOL204 er det ein forelesing i veka i tillegg til PC-LAB, som også er ein gong i veka, men denne varar i tre timar. PC-LAB er obligatorisk, så den må ein møte opp på. Der jobbar me i grupper på tre og tre med oppgåver me får utdelt. Dei fleste oppgåvene går ut på å leite opp informasjon om protein på nettet i ulike databasar, lære seg korleis slike databasar fungera og korleis ein lettast kan finne den informasjonen ein treng. Elles gjer eg ikkje så mykje anna i dette faget endå, då eg føler at eg får lært mykje både i forelesing og på PC-LAB. Seinare kjem eg nok til å lese og repetere i boka også.

 

PHYS101 er først og fremst eit fag for andre studieretningar enn fysikk og matematikk. Det er lurt å ta dette faget for å få litt grunnkunnskapar i fysikk som ein kan bruke innanfor sitt eige fagfelt. Her er det fokus på dei enklaste begrepa innan fysikk. Eg har ikkje hatt fysikk før, så derfor syns eg det var litt krevjande i starten, men no etter eg har jobba ein del med det går det ganske greitt. I PHYS101 har me to forelesingar i veka, men ein av desse er berre 45min. Me har og noko som heiter oppgåveløysing og rekneverkstad. Oppgåveløysing går ut på at ein student som er komen lenger i løpet enn oss går gjennom nokre oppgåver som me har fått på førehand. Dette varar like lenge som ein vanleg forelesing og me har det ein gang i veka. Rekneverkstad er og eit oppgåvesett me får utdelt og så har me oppmøte på zoom ein gang i veka der ein kan stille spørsmål om oppgåvene. Ingenting i PHYS101 er obligatorisk, men det er eit fag ein må ha mengdetrening i for å få til så eg anbefalar å gjere så mykje du klarar. I tillegg til tilboda eg nemnte over har eg gjort ein del oppgåver sjølv som eg har funne på nettet og i boka.

Mykje av undervisninga er no digital, men eg har vore heldig og har ca. 50/50 digitalt og fysisk. Eg syns det er fint å kunne møte opp på skulen då det er lettare å komme i gang med dagen når ein må møte opp til eit visst klokkeslett. Dei siste to vekene har all undervisning likevell føregått digitalt pga auking i smitte i Bergen. Eg håpar me kan gå tilbake til litt fysisk igjen no i løp av veka, men viss ikkje må ein berre gjer det beste ut av det. Heldigvis er det digitale mykje betre no enn det var på vårsemesteret når alt var nytt.

Eg håpar uansett dette har gitt litt innblikk av nokre fag du kan ta på det matematisk naturvitskaplege fakultetet på UiB og då to av faga som er obligatoriske på bachelor i molekylærbiologi.

 

Då håpar eg alle får ei fin veke og så snakkast me snart igjen!

Hvorfor realfag?

En realfagsutdanning fra Universitetet i Bergen kvalifiserer deg til mange spennende og fremtidsretta jobber. Arbeidshverdagen kan for eksempel innebære å videreutvikle eksisterende kunnskap og finne nye sammenhenger. Du kan være med å utvikle ny teknologi som kan bidra til å løse utfordringer i samfunnet, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. En realfagsutdanning fra UiB gir deg dybdekunnskap innenfor fagfeltet ditt, og lærer deg samtidig å se de store bildet.

Men hva betyr egentlig det? Her kommer et praktisk eksempel som kan gi et innblikk i noen realfaglige retninger ved UiB.

 

Visste du at fleecejakken din er laget av plast?

Fleece kan fremstilles av ull og bomull, men det vanligste er å lage fleece av et stoff vi kaller polyester. Polyester er en type plast som kan brukes til å lage alt fra drikkeflasker til tekstilfibre. Teltet du hadde med deg på Norgesferie i sommer er trolig laget av polyester, og det samme er badetøyet ditt.

Hvordan er det mulig å lage så mange forskjellige ting fra samme stoff? Det kan du lære mer om dersom du velger å studere kjemi ved UiB. Kjemi er nemlig læren om stoffer, hvilke egenskaper de har og hvordan de fremstilles.

Polyester blir altså brukt til å fremstille en rekke ulike produkter. Stoffet blir brukt mye i klær, ofte i kombinasjon med andre typer tekstile materialer. I 2020 utgjør polyester femti prosent av den globale tekstilproduksjonen, og dette tallet er økende. Når vi vasker og bruker klær som inneholder polyester vil materialet miste fibre. Siden polyester er plast vil bruk av klær som inneholder polyester føre til spredning av mikroplast i naturen. Vask av klær er trolig en av de største bidragsyterne til mikroplast i havet.

I dag vet vi relativt lite om hvordan mikroplast påvirker liv på land og i vann. Men vi vet at påvirkningen ikke er positiv. Velger du å studere biologi ved UiB kan du lære mer om dette. Du kan bidra med tanker og ideer til hvordan vi skal håndtere utfordringer knyttet til mikroplast i fremtiden.

 

Men denne polyesteren, hvor kommer den fra?

I dag fremstilles polyester først og fremst fra råolje. Det er fort å tenke at petroleumsproduktene vi pumper opp fra Nordsjøen bare blir brukt til drivstoff. Men også klærne våre, drikkeflasken og teltet stammer derfra. Og mye, mye mer. Å fremstille polyester fra råolje krever relativt lite vann og energi, og er billig. Derfor er dette den vanligste måten å fremstille polyester på i dag.

Polyester kan også fremstilles fra biologisk materiale. Det er for eksempel mulig å fremstille polyester fra mais. Polyester som er fremstilt på denne måten er mer nedbrytbar i naturen enn polyester som er fremstilt syntetisk fra råolje. Dessverre er ikke materialegenskapene like gode, og produksjonen er mer krevende og kostbar.

Oljedirektoratet anslår at vi har brukt opp rundt halvparten av de utvinnbare petroleumsressursene vi har på norsk sokkel. Derfor er det nødvendig å utvikle nye teknologier som kan supplere dagens behov for petroleumsprodukter.

Dersom du studerer realfag ved UiB kan du bruke kunnskapen du tilegner deg til å være med å løse utfordringer som dette. Du lærer faget ditt i dybden, samtidig som du blir utfordret til å tenke bærekraftig og innovativt. Med en realfaglig utdanning fra Universitetet i Bergen kan du bidra til fremtiden. Verden trenger kloke hoder med realfagsutdanning!

 

Hvordan skaffe seg jobb?

Hei! Da har det faktisk begynt å bli sesong for å søke jobb, enten det er sommerjobb eller fast. Jeg sitter i samme båt selv, og har faktisk søkt en del jobber i mitt liv, så tenkte jeg kunne komme ned noen tips. 🙂

CV:
CVen din skal være en kort og punktvis oversikt over din utdanning, arbeidserfaring, kurs, og andre relevante ting. Å bygge CV skjer ikke på én dag, så spesielt til dere nye studenter – begynn tidlig! Det er en fordel med gode akademiske resultater, men helt ærlig, så tror jeg ikke straight A’s en gang gjør opp for å ikke ha noe annet å vise til. Det er konkurranse om de kuleste stillingene, og du har lyst til å skille deg ut. Dette kan du gjøre på flere måter:

  • Deltidsjobb/sommerjobb
  • Frivillige verv
  • Kurs
  • Sport og idrett

Personlig mener jeg at det ikke er så viktig hva du gjør, men at det er en fordel å vise en potensiell arbeidsgiver at du fungerer som person, og ikke minst at du gidder. Man lærer også mye av å engasjere seg. 🙂

Søknad:
Hva trenger du egentlig å skrive i en søknad?

  • Overskrift
  • Hvem du er
  • Hvorfor du søker på stillingen
  • Din kompetanse, arbeidserfaring og annen relevant erfaring
  • Dine egenskaper og ferdigheter som er spesielt relevant for stillingen – hvorfor skal de velge akkurat deg?

Det kan være vanskelig å vite hvor mye man kan skrive, men husk at målet med søknaden er å interessere leseren nok til at vedkommende får lyst til å kalle deg inn til intervju. Ikke skriv for mye!

LinkedIn:
Mitt #1 pro tip er å bruke LinkedIn for alt det er verdt! Hold profilen din oppdatert og ryddig. Her kan potensielle arbeidsgivere gå inn og se på profilen din, og forhåpentligvis få en oversikt over hvem du er og hva du driver med. Bruk litt tid på dette, og få det til å se bra ut! På LinkedIn kan du også finne utlyste stillinger og følge med på bedrifter du er interessert i.

Intervju:
Mest klisjé tipset jeg kunne gitt – vær deg selv! Få fram hvorfor det er en fordel for de å ha deg med på laget og fokuser på dine positive egenskaper. Vær selvsikker – forhåpentligvis har du en CV du er stolt av. Bruk gjerne litt tid før intervjuet på å tenke litt på svar til typiske «intervjuspørsmål», men husk å være ærlig og holde en naturlig flyt i samtalen.

Generelt:
Få noen til å se over dokumentene dine!!! Det er sykt unødvendig å ha med skrivefeil, noe som er mye lettere å unngå hvis du får noen til å lese igjennom. Alltid alltid alltiiid. Ellers er det viktig med bra oppsett, og å være konsekvent med overskrifter, font, osv.

Husk at man aldri taper noe på å søke en stilling, selv om man kanskje ikke tror man er kvalifisert! Det verste man kan få er et avslag. Det er uansett nyttig erfaring å søke. 🙂

Masse lykke til! 

— Ragnhild<3 

Fjelltur i Bergen

Hei!

I dag tenkte eg at eg skulle fortelle litt om fjellturar i Bergen. I første omgang blir det dei mest populære turane som finst i Bergen, som då er dei sju fjella som Bergen er omringa av. Desse fjella heiter:

  • Lyderhorn, 396 moh
  • Damsgårdsfjellet 317, moh
  • Løvstakken, 477 moh
  • Ulriken, 643 moh
  • Fløyen, 320 moh (utsiktspunktet)
  • Rundemannen, 568 moh
  • Sandviksfjellet, 417 moh

Til no har eg gått til alle toppane utanom Lyderhorn. Grunnen til at eg ikkje har gått der endå er fordi det er litt lenger unna der eg har budd til no, og då er det fort å heller ta ein tur som er litt nærmare i ein travel kvardag.

Mitt favorittfjell har til no vore Løvstakken. Dei to første  åra mine i Bergen budde eg på Kronstad, som då er veldig nærme stien som går til Løvstakken. Eg benytta meg då mykje av dette fjellet og gjekk ofte ein kortare tur til det som heiter Strandafjellet, som er ca halvvegs opp til Løvstakken. Dette var ein perfekt tur å ta på ettermiddagstid når ein ville ut i naturen men ikkje hadde tid til å vere vekke så lenge. Grunnen til at det er ein av dei finaste turane etter min meining er fordi det er meir sti, skog og natur. Ein føler at ein kjem litt vekk frå byen og så er det mange forskjellige stiar opp dit som gjer at ein slepp å gå i kø slik det ofte kan bli til Ulriken og Fløyen. Eg som kjem frå ei lita bygd med mindre enn 3000 innbyggarar og er vandt til å omtrent ikkje møte nokon folk på tur, set utruleg pris på det.

Utsikt frå Strandafjellet, på ein gråversdag og ein finversdag.

 

Utsikt frå Løvstakken, her ser ein inn mot Fyllingsdalen, der eg bur no. Bergen sentrum blir då ca i motsett retning.

No når eg bur i Fyllingsdalen kan eg fortsatt gå til Løvstakken då Fyllingsdalen er på andre sida av fjellet. Men eg må sei at turane til Løvstakken er litt finare frå sentrum. Men no har eg funne meg eit nytt favorittfjell med tanke på kor eg bur no og at det skal vere litt lettvint i kvardagen, nemleg Damsgårsfjellet/Olsokfjellet. Då går eg frå Melkeplassen som ligg mellom Fyllingsdalen og Laksevåg. Frå meg går det ein buss dit som berre tek 5-6 minutt. Sjølve turen er og veldig kort, der eg brukar under ein halvtime opp. Heilt perfekt trimtur på ettermiddag etter skule eller liknande. Når eg har betre tid, som i helgene, tar eg gjerne bussen til Gyldenpris og går opp til Løvstakken eller til Årstad og går opp til Fløyen.

Damsgårdsfjellet i solnedgangen.

Når eg nemner Fløyen og at eg går opp frå Årstad, nærmare sagt Svartediksveien, tenker nokon kanskje at det ikkje er der ein har høyrd at ein går opp til Fløyen. Dette er og ein nokså populær veg, men ikkje like populær som frå Fløybana i sentrum. Personleg syns eg denne vegen er mykje finare og litt mindre folksom, så det kan vere eit godt tips viss ein likar det betre slik.

Slik ser stien opp til Fløyen ut så og sei heile vegen viss ein går frå Svartediksveien.

 

Utsikt frå Fløyen. Ein ser og her spinningtime via Sammen, som er ei populær treningskjede for studentar med rimelege prisar.

Ellers er trappene opp til Ulriken veldig populære. Der har ikkje eg vore so mykje då eg likar bedre sti, men det er veldig fin utsikt derfrå og ein god trimtur! Rundemannen er på same side, men nærmare Fløyen. Ein kan sei at det ligg litt bak og høgare oppe enn Fløyen. Der går ein viss ein går den populære turen over vidden, som då er frå Fløyen til Ulriken eller motsett.

Utsikt frå Ulriken.

Ulrikken ligg til høgre for Fløyen sett frå sentrum, medan Sandviksfjellet ligg til venstre. Når ein skal til Sandviksfjellet går ein gjerne Stoltzen opp, som og er steintrepper. Eg syns likevel dette er ein finare tur då det ikkje er like steinete og meir natur rundt enn opp til Ulriken. Det er og veldig flott utsikt frå Sandviksfjellet ut over fjorden og ein ser innover store delar av Bergen.

Sandviksfjellet.

Lyderhorn har eg som sagt ikkje gått til endå, men planen er å gjere det så snart som mogeleg då eg har høyrd at det er veldig fint. No har eg budd i Bergen i over 2 år så då føler eg at det er på tide at eg har «runda» alle dei 7 fjella. Etter dette er planen å prøve meg på litt andre turar litt utafor sentrum. Det gler eg meg til.

 

Busstips til nokre av turane, mine anbefalingar:

  • Strandagjellet/løvstakken: Bybana, gå av på danmarksplass.
  • Fløyen, gå opp frå høgre side av fjellet, buss 2 eller 3 frå sentrum, gå av på Årstadveien eller Statsarkivet
  • Damsgårdsfjellet, gå frå Melkeplassen, Buss 19 frå sentrum, gå av på Klauvsteinen

Eg vil påpeike at det er mange ulike stiar og vegar ein kan gå, og ulike plassar ein kan starte turen til eit og same fjell, så dette er berre mine erfaringar og mine tips som eg syns er greie.

 

Håpar de fekk noko ut av dette og at de vil prøve dykk på mange fine fjellturar i fine Bergen.

— Kajsa