Master i fysikk

Hei, jeg heter Anne-Line og går en bachelor i fysikk her ved Universitetet i Bergen. Jeg er på det siste året på bacheloren nå og tenker meg videre på en master i fysikk. Men hvilke fysikk master muligheter har jeg egentlig etter en bachelor i fysikk?

Det er veldig vanlig å søke seg videre på en master etter en fysikk bachelor da dette er vist seg å gi deg et bredere utvalg av jobbmuligheter og høyere lønn. I tillegg har jeg hørt fra flere studenter som går årene over meg at master er der det blir skikkelig morsomt, så jeg er ikke i tvil! Gjennom bacheloren er du innom mange forskjellige emner og får en bred forståelse for de forskjellige retningene innen fysikken. På master velger du da den retningen du likte best og vil vite mer om.

På UiB har jeg disse mulighetene til 2-årig fysikk master:

 

  • Medisinsk fysikk
    Det siste tiåret har det vært en formidabel utvikling i teknologien som brukes i medisinsk diagnostikk og teknologi. Behovet for tverrfaglig kompetanse i klinikk og forskning har økt betydelig. En master i medisinsk fysikk gir en grundig innføring i de fysiske prinsippene som danner grunnlaget for moderne medisinsk diagnostikk og avansert terapi. Masteroppgaven består av et teoretisk eller eksperimentelt arbeid og er ofte kombinert med modellering. Tema for oppgavene ligger typisk innenfor moderne diagnostikk (MRI, PET, UL, CT) eller terapi (strålebehandling av kreft) og kan være rettet mot utvikling av ny instrumentering, simulering av fysiske prosesser, etablere og optimalisere nye bildeopptak, modellering og analyse av ulike pasient-/fantomdata, og tungregneprosjekt (high performance computing).

 

  • Romfysikk
    Romfysikk handler om å forstå de fysiske prosessene som finner sted i det nære verdensrommet mellom solen og jorden. Energi i form av elektromagnetisk stråling og ladde partikler strømmer kontinuerlig ut fra solen. Denne energistrømmen påvirker både miljø og teknologiske systemer på og rundt kloden vår. Nordlyset kommer av vekselvirkning mellom jordens magnetiske felt, atmosfæren og ladde partikler fra solen. Lyn er et annet eksempel på ladde partikler som skaper energirike fenomener.

 

  • Akustikk
    Akustikk er lydlære, og omfatter vibrasjoner og utbredninger av disse i form av bølger som forplanter seg i alle typer materialer (gasser, vesker og faste stoff). Dette spenner helt fra nanofysikk til kosmisk fysikk. Akustikk handler om å forstå de fysiske prosessene som finner sted i vekselvirkning mellom lydbølger og materie, og utnytte disse prosessene t.d. i måleinstrument og metoder. Moderne akustikk er en vitenskap i rask utvikling og vekst, og med svært mange viktige samfunnsmessige og industrielle bruksområder. Feks:  innenfor petroleum, medisin, fiskeri, geovitenskap, materialteknologi og elektronikk.

 

  • Nanofysikk & måleteknologi
    Ny og forbedret måleteknologi for karakterisering av materialer på mikro og nanoskala spiller en svært viktig rolle ved utvikling av fornybar energiteknologi. Det blir fokusert på optiske og elektromagnetiske måleprinsipper. Det blir utviklet energiteknologi og målesystemer for fornybar energi, slik som solceller, regnceller og andre typer fornybare energisystemer. Det blir også utviklet sensorer og avbildningssystemer for karakterisering av partikler og strukturer, fra mikroskopisk til nanonivå.

 

  • Mikroelektronikk
    Mikroelektronikk er en viktig forutsetning for teknologiutviklingen i samfunnet vårt der produkter som mobiltelefon, nettbrett og stadig kraftigere PC-er er blitt en del av dagliglivet. Fagfeltet er og av avgjørende verdi for forskning og utvikling innen eksperimentell fysikk og teknologi. Masterprogrammet fokuserer på design, simulering, layout, programmering, produksjon og testing av analoge og digitale integrerte kretser. Integrasjon med detektorer og sensorer er også et sentralt felt.I masterprogrammet kan du spesialisere deg innenfor analog elektronikk, digital elektronikk, eller programmering av elektronikk

 

  • Optikk
    Optikk handler om å forstå egenskapene til synlig, ultrafiolett og infrarødt lys, samt å studere hvordan lys vekselvirker med materie, og hvordan en kan bygge instrumenter som enten måler lys direkte eller bruker lys til å måle andre parametere.

 

  • Teoretisk atom, partikkel og kjernefysikk
    Moderne teoretisk fysikk har som mål å forstå naturen på sin største og minste skala. Dette masterprogrammet gir en brei introduksjon til grunnleggende teoretisk fysikk og bygger en bro mellom det du har lært på bachelornivå og forskingsfronten. Som student vil du ha muligheten til å studere atomære system som vekselvirker med lys, fordype deg i den komplekse oppførselen til kvarker og gluoner under ekstreme forhold i kjernefysiske kollisjoner eller undersøke strukturen til Standardmodellen for partikkelfysikk, både utenfor og innenfor modellen.

 

  • Eksperimentell kjerne og partikkelfysikk.
    Kjernefysikk er studiet av de ulike delene av en atomkjerne og vekselssvirkningene mellom de. Oppbyggingen og strukturen i atomkjernen er et sentralt tema for kjernefysikere, men studiet av kjernematerien favner om et vidt spekter av fenomen som f.eks strukturen til elementærpartiklene, nøytronstjerners indre og «urstoffet» i den tidlige fasen til universet.
    Partikkelfysikk handler om å forstå de minste byggesteinene i naturen og kreftene som virker mellom disse.
    Kjerne og partikkelfysikk har også en viktig rolle innen medisin med stråle og partikkelterapi som brukes i behandling av kreft.

 

 

Utrolig mye spennende, sant?

 

Hvilken master vil jeg ta? 

Jeg selv er fortsatt veldig usikker på hvilken retning jeg vil gå, men har en liten finger på nanofysikk atm. Jeg føler at hver gang jeg snakker med en masterstudent som går i en av fysikkretningene så får jeg lyst til å gå det de går! Alle retningene er jo utrolig spennende!  Føler at valget mitt blir vanskeligere jo mer jeg vet om de forskjellige retningene

Du kan lese mer om alle disse master mulighetene på uib.no

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *