5 kjappe med Siren!

Hei!

Da var vi alle forhåpentligvis kommet i gang med studiene våre, og det er min tur til å starte med et introduksjonsinnlegg:) Jeg er en av de nye studentambassadørene i år, og må si jeg gleder meg utrolig mye til å bli mer kjent med resten av teamet, og realfagsblogggen! 

Hvem er jeg?

Mitt navn er Siren, jeg er 20 år og kommer fra Haugesund, som er en liten by mellom Bergen og Stavanger. Jeg er veldig glad i å gå tur, engasjere meg sosialt og å gjøre det meste ut av hver dag! Liker å ha en aktiv, sosial og litt travel hverdag – det er da jeg trivest best;) I tillegg er det også verdt å nevne at jeg har en ekstrem interesse for juletider og alt som kommer med julen, og kan med glede si at det nå bare er 123 dager igjen til jul!!

Hva studerer jeg?

Jeg begynner dette året som førsteårsstudent på det som heter «Lektor i naturvitenskap og matte (realfag)». Dette er en 5-årig integrert master, som betyr at jeg ikke fullfører en bachelorgrad og deretter søker meg inn på en 2-årig master, men det er på en måte alt-i-ett! Jeg må derimot fullføre alle 5 årene for å få en grad og mulighet til jobb videre, og har ikke en grad av noe slag  etter 3 år slik som de som går bachelorgrad får! Etter 5 år er jeg da den typiske videregående læreren som underviser i biologi, kjemi ooog fransk! Et språkfag passer jo egentlig ikke inn i en realfaglig utdanning som dette, men joda. I fjor tok jeg et årsstudium i naturvitenskapelige fag, der mange av fagene jeg tok da allerede er i lektorutdanningen min. Så jeg var nødt til å «fylle inn» med emner og fag. Da valgte jeg noe som kanskje er litt utradisjonelt, men som jeg syns er utrolig hyggelig å få kunne gjøre – fransk!

Hvorfor valgte jeg dette studiet?

Jeg var lenge veldig usikker på hva jeg ville gjøre, og har vurdert utrolig mange forskjellige retninger! Det var så mye som var spennende, og utrolig givende. Det største problemet var at jeg likte for mye, alt så ut til å passe meg. Da jeg kom over lektorutdanningen, og fikk lest meg opp på dette, fant jeg ut at dette var det rette for meg! Jeg får nå muligheten til å blande felt som jeg syns er utrolig spennende, men i helt forskjellige ender på spekteret! Og mulighetene videre er også utrolig gode, enten om jeg vil være ferdig etter 5 år og jobbe som lærer, eller ta doktorgrad videre. Uansett hva det blir så blir det spennende:) 

Hvorfor valgte jeg Bergen?

Jeg har alltid elsket Bergen, og har lenge vært bestemt på at det er her jeg ville bruke studietiden min. Først og fremst så er det ikke så langt fra Haugesund, som gjør det lett å dra på besøk ofte. For det andre så er det UENDELIGE muligheter i Bergen, her finner man studier og linjer i alle retninger. Noe som fristet mye da jeg skulle ta årsstudium og var usikker på veien videre :)) Jeg har også familie her, siden min mor kommer fra Bergen, så det er også veldig koselig! Anbefaler Bergen som studentby på det beste! 

Hva gjør jeg utenom studier?

Siden Bergen er en stor by, og det er så uendelig mye å gjøre, så driver jeg med litt av alt! Jeg går ukentlig på tur, går på swingkurs, trener på Sammen (studentsamskipnaden i Bergen) sine mange treningssentre og engasjerer meg mye i forskjellige verv på Universitetet! Forutenom dette så dreper jeg en kaktus i ny og ne (heh, ups) og er utrolig glad i å lage mat og prøve nye ting!:))

Det var alt for denne gang, takk for meg, og håper det ikke blir for lenge til neste gang 😉

5 kjappe med Alette

Hvem er jeg?

Jeg heter Alette, er 20 år og kommer fra Skien (ca. midt imellom Oslo og Kristiansand). Jeg har alltid likt alt som heter naturfag, og det å finne nye løsninger på små og store problemer.

 

Hva studerer jeg?

Jeg går andreåret Geofysikk. Jeg tror de aller fleste (inkludert meg) sliter litt med å finne ut hva det egentlig er. Sånn kort fortalt er det alt jorda gjør under bakken. Alle de fysiske prosessene som skjer i jorda går under kategorien geofysikk, så alt fra jordskjelv og vulkaner til bare det å kunne måle og «se» det som foregår under bakken. Det kule med geofysikk er at du får brukt alt det kule fra fysikken til å skjønne alt det kule i geologien.

 

Hvorfor valgte jeg dette studie?

Jeg likte både geofag og fysikk veldig godt på videregående, og sto egentlig mellom disse. Jeg lente hakket mer mot geologistudiet, mest fordi liker å komme meg litt ut og gjøre noe mer «håndfast». Det var egentlig ganske tilfeldig at jeg kom over geofysikk, men det tok ikke lange tida før jeg skjønte at det kunne være linja for meg.

Det er veldig lett å tenke at geofysikk bare er seismikk og olje, men det er faktisk veldig mange andre bruksområder. Det kan jo brukes fra alt til å finne vann til å løse mord! Da har jeg jo veldig mange veier å velge mellom når jeg først er ferdig med utdannelsesdelen, og det syns jeg er veldig kjekt.

 

Hvorfor valgte jeg Bergen?

Når jeg først begynte å tenke på studiested visste jeg egentlig bare at jeg ikke ville til Oslo. Litt en kombinasjon av at det føltes veldig nærme hjemme, og det ikke virka helt som byen for meg (Oslo er jo GIGANTISK). Jeg hadde ikke engang vurdert Bergen før en student fra universitetet kom til min videregående og fortalte om UiB. Jeg tror det største salgsargumentet for meg er at det er et by-universitet! Da får man jo alt som kommer med storbyer rett uttafor døra for universitetet.

Jeg tror en grunn til at Bergen ikke var noe jeg originalt tenkte over engang er på grunn av regnet. Det høres jo veldig skummelt ut, men det er ikke verre enn at det regner nøyaktig så mye som de skal ha det til.

 

Hva gjør jeg på fritiden?

Jeg skal ikke påstå at jeg har blitt no fjellgeit, for det er jo ikke helt sant. Jeg har derimot blitt mye mer glad i det byen har å by på. Bergen er jo en stor by med en bitteliten bykjerne hvor du har alt rett rundt hjørnet. Jeg har blitt alt for glad i å ta meg en tur rundt sentrum bare for å ta en kaffe og se. Også ble jeg (som veeeldig mange andre) bitt av hengekøyebasillen, så er nok bare spørsmål om tid før du finner meg mellom trærne på Fløyen (må bare få tak i regntrekk å ha over).

 

5 kjappe med Tiril

Heisann!

Jeg er også en av de nye studentambassadørene ved matnat så her er litt om meg:)

 

Hvem er jeg?
Jeg er 21 år og kommer fra Drammen, en 40min togtur unna Oslo. Det betyr IKKE AT DRAMMEN ER OSLO så ikke prøv deg en gang. Jeg liker å engasjere meg og trives godt når det er ting som skjer. Da er det ekstra digg å kunne kose seg med Netflix og sjokolade på kvelden.

 

Hva studerer jeg?
Denne høsten startet jeg første året på sivilingeniør i energi, integrert master. Det betyr at jeg slipper å søke meg inn på master om tre år(jippi!), men har heller ingen grad før om fem år. Studiet fokuserer på energi i alle sine former og spesielt – hvordan kan vi gjøre energiproduksjonen i verden mer bærekraftig? Og hvordan skal vi håndtere den stadig økende etterspørselen?

 

Hvorfor valgte jeg dette studiet?
Jeg syntes det virker UTROLIG SPENNENDE! Får følelsen av at jeg kan være med å redde verden bittelitt og det gir masse motivasjon. Jeg kom til Bergen for to år siden for å begynne å studere informatikk, altså programmering, men det var ikke helt min greie. Merker allerede at dette studiet passer mye bedre for meg fordi det er innenfor temaer jeg kan tenke meg å jobbe med videre. Vi får se hvordan det går.

 

Hvorfor valgte jeg Bergen?
Det var mer en «ikke der, ikke der heller… da må det bli Bergen da» -prosess. På Østlandet gjør vi mye narr av regnet «der borte i vest» og jeg hadde fått ulike vibes herfra. Så det var forskjellige faktorer som førte meg hit – passe langt unna hjemme, mange studiemuligheter og jeg hadde hørt at jeg kunne bytte studie innad på universitetet (i virkeligheten er det innad på fakultetet). Dessuten, har jeg alltid trivdes ute og Bergen har jo disse berømte fjellene sine.

Når det er sagt så elsker jeg Bergen by, og det tok ikke lang tid før jeg fant ut at her har jeg lyst til å være<3 Da jeg skulle bytte studie var ikke bytting av studentby et alternativ en gang!

 

Hva gjør jeg utenom studie?
Oi, det er lang liste dette semesteret, så kort fortalt så trives jeg som student. For cirka et halvt år siden fant jeg ut av at svømming er skikkelig digg oghar fortsatt med det noen «morgener» i uka siden. Ellers trives jeg med å ta bilder og videoer av alt mulig – vær forberedt om vi skal gå en tur sammen at det kan ta lenger tid enn planlagt;) Jeg vil ikke kalle meg noe tur menneske, men trives godt ute. I sommer var jeg og samboer på vår første telttur, og det gikk overraskende bra! Bare husk på å ta med myggspray folkens.

 

5 kjappe med Martha

Hei!

Eg er ein av dei nye studentambassadørane ved matnat-fakultetet. Her kjem ein presentasjon av meg!

 

Kven er eg?

Mitt namn er Martha og eg er 24 år gammal. Eg kjem frå Husnes, som er ein tettstad sør i Vestland. Eg er nok godt over gjennomsnittet interessert i realfag, og spesielt korleis realfag kan forklare ting vi observerer i kvardagen vår. Kvifor svir vi på auga når vi kuttar løk? Kvifor blir chipsen seig etter å ha lege for lenge i skåla?

Kva studerer eg?

Eg har fullført lektorutdanninga i realfag ved UiB, med kjemi som hovudfag og biologi som fag nummer to. Masteroppgåva mi skreiv eg i ei fagretning som heiter kjemididaktikk, som handlar om korleis vi kan lære vekk kjemi best mogleg. Etter fem år på UiB er det framleis mykje eg har lyst til å lære. Derfor brukar eg poststudieretten til å studere mellom anna programmering og geografi. Poststudierett er ein rett til å studere vidare etter å ha fullført ei grad, enten bachelorgrad eller mastergrad.

Kvifor valde eg dette studiet?

Eg valde lektorutdanninga fordi den gjer det mogleg å kombinere djupnekunnskap i realfag med formidling. Eg har alltid likt å fortelje vidare ting eg sjølv har lært, og det gleder meg mykje når andre synest det eg fortel er interessant. Derfor valde eg å søke meg inn på lektorutdanninga, og eg har ikkje angra eit sekund.

Kvifor valde eg Bergen?

Eg har alltid tenkt at dersom eg skal vere lærar, så vil eg undervise eldre elevar. Rett og slett fordi eg er så interessert i kjemi og biologi sjølv, og ville lære faga i djupna. Derfor ønskte eg å ta ei universitetsutdanning. Eg starta rett på høgare utdanning etter vidaregåande, og med to og ein halv time reiseveg var UiB eit trygt og godt val for meg. I tillegg lokka fjella i Bergen.

Kva gjer eg utanom studiet?

Fjella er noko av det eg set mest pris på i Bergen. Eg har aldri vore særleg tilhengar av å trene på treningssenter, så for min del er fjella eit fint alternativ for å halde seg i aktivitet. Eg er også glad i å ta ein is i parken, ein kaffikopp på ei koseleg kafé eller å sitte i hengekøya og lese ei bok. I tillegg byr Bergen på ei rekke konsertmoglegheiter – for ein kvar smak.

 

 

Til slutt

Det er dårleg gjort å stille spørsmål i starten utan å komme med svar, så her kjem to kjappe forklaringar på dei innleiande spørsmåla.

Kvifor svir vi på auga når vi kuttar løk? Når vi kuttar løk stig det opp ein gass som inneheld svovel. I auga reagerer denne gassen og dannar svovelsyre (H2SO4, altså same stoff som er i batterisyre).

Kvifor blir chipsen seig etter å ha lege for lenge i skåla? Vi tenker gjerne at det er masse luft i chipsposen når vi kjøper den, men det er det ikkje. Det er nitrogengass (N2). Når chipsen kjem i kontakt med luft reagerer den med oksygen, og dette bidreg til å gjere chipsen seig.

5 kjappe med Ingeborg!

Heisann!!

Endelig er vi tilbake igjen, og et nytt semester (kanskje ditt første(?)) startet ordentlig med undervisning i dag! Vi har fått med oss noen nye studentambassadører nå i år, så vi kommer til å starte blogghøsten med at alle får introdusert seg selv:)

Først ut er meg, Ingeborg, som ikke er ny, men det er jo alltid greit med en liten oppfriskning;)

Hvem er jeg? Kort fortalt er jeg 20 år gammel og kommer fra Oslo. Litt mer interessant forklart er jeg en jente som liker å engasjere meg, jeg har tydelige meninger om ting, og jeg bruker nok en god del mer tid og energi enn mange andre på å finne/lage julegaver og bursdagsgaver som virkelig settes pris på.

Hva studerer jeg? Denne høsten starter jeg på mitt andre år av en bachelor i molekylærbiologi. Det sier deg kanskje ikke så mye, men i bunn og grunn studerer vi molekyler som styrer viktige prosesser i kroppen, og vi lærer om oppbyggingen, kjemien og fysikken til viktige molekyl som DNA or protein!

Hvorfor valgte jeg dette studie? Jeg ville lenge studere medisin, men ønsket en annen arbeidshverdag enn den man får etter medisinstudiet. Når jeg en dag skal ut i jobb har jeg lyst til å jobbe med mennesker samtidig som jeg får jobbe med det spennende fagfeltet genetikk – drømmejobben er å kunne jobbe i Bioteknologirådet!

Hvorfor valgte jeg Bergen? 1. Jeg skulle vekk fra Oslo! Ikke et vondt ord om Oslo, men når du har bodd i en by i 19 år er det på tide med et lite skifte. 2. Jeg ville studere på et godt universitet med gode tilbud innenfor mine interesser. 3. De fleste av mine venner dro til Trondheim, og selv om jeg fortsatt er utrolig glad i dem hadde jeg lyst på et lite miljøskifte og møte nye mennesker (jeg kjente absolutt ingen på matnat da jeg startet i fjor høst – skummelt, men egentlig mest gøy)! Og da var valget veldig lett, nemlig Bergen!

OG JEG HAR IKKE ANGRET ET HALVT SEKUND PÅ VALG AV STUDIEBY – JEG DIGGER BERGEN!!

Hva gjør jeg utenom studier? Jeg har aldri vært et veldig turmenneske, men jeg har som mål å gå mer på tur – og vil si jeg er godt på vei! Ellers leser jeg en god del; noe av det beste med regnværsdagene i Bergen er at man kan sitte inne i en god stol med en kopp te og en god bok<3 Også går det jo litt tid til å ta vare på planter, heheh:) Oooog jeg er veldig glad i å lage god mat – som bananbrødet du ser under her, som faktisk er (selv om alle sier det om ting de lager selv) verdens beste bananbrød!!

Viktige datoer

Heisann!

For alle dere som skal starte å studere realfag hos oss i høst kan det være mye å skulle holde styr på med tanke på datoer og frister. Derfor har jeg her samlet de viktigste datoene og fristene, slik at du ikke glemmer noe!

1. juli: Frist for omprioritering av studier og frist for å laste opp dokumenter. Det kan være vanskelig å skulle bestemme seg for hvilket studie man skal ha øverst på listen. Bruk derfor tiden fram til 1. juli til å prøve å finne ut av hvilke av studiene du har satt opp som vil passe deg best. Skulle dette være et vanskelig valg, noe det er for veldig mange, så er det bare å ta kontakt med oss – vi hjelper dere gjerne! Ta kontakt på Instagram, Facebook eller på UiB sine sider. De aller fleste videregående skoler laster opp vitnemålet ditt for deg, men det kan være lurt å høre med læreren din om dette eventuelt ikke er tilfelle, slik at du får med vitnemålet ditt i søknaden!

ca. 20. juli: Svaret på søknaden din vil være klart ca. 20 juli!

ca. 20. juli: Undervisningspåmelding. Rett etter at du har fått tilbud om studieplass hos oss vil du få en mail om undervisningspåmeldingen.

24. juli: Fristen for å takke ja/nei til studieplassen du har fått tildelt, eventuelt takke ja/nei til venteplass, er 24. juli. Dette er kanskje den viktigste fristen! Glemmer du å takke ja mister du automatisk studieplassen din.

24. juli: Frist for å registrere undervinsingspåmedlingen.

3.-7. august: Oppfriskningskurs i matematikk. Her får du frisket opp pensum fra R1 som er relevant for matteemnet du skal ta: MAT101, MAT105 eller MAT111. Du trenger ikke melde deg på, og kurset anbefales for alle nye studenter! Du kan lese mer om det her.

10. august: Studiestart! Som ny student vil du bli delt inn i en klasse med studenter som studerer det samme som deg, og klassen vil ha to mentorer som er eldre studenter på samme/lignende studie. Dette gjør overgangen til studier veldig bra!

10.-16. august: Mottaksuke og fadderuke! Du vil ikke gå glipp av dette!

 

Vi gleder oss masse til å se deg til høsten!! Lykke til med opptaket!

Og skulle du ha noen spørsmål om noe av dette, ta kontakt med oss på Instagram, Facebook eller på nettsiden til UiB. Her får du også mer informasjon om studiestarten: Velkommen som ny student

 

 

5 must-haves på mobilen som student

Hei og god sommer!

Her kommer 5 must-haves på mobilen som student på UiB:

  1. MittUiB: På MittUiB har du hele timeplanen samlet på en plass. Her er det lett å se endringer som har skjedd i timeplanen, du kan finne dokumenter postet av foreleseren din og levere inn oppgaver. Hvert emne har en egen mappe inne på MittUiB, hvor det postes ukesoppgaver, kollokvie-oppgaver, gamle eksamens-sett og mye mer. Det er absolutt et must og ha på mobilen da man bruker den veldig ofte!
  2. Elevkalenderen: En app med kuponger som du kan bruke på mange steder i sentrum. Kuponger på restauranter, klesbutikker, take-away, blomsterbutikker og mer. Perfekt for deg som ønsker å spare penger.
  3. Hold: En app hvor du får rabattkoder for å ikke være på mobilen. Denne er genial når du er på skolen og jobber, og ønsker å legge bort mobilen. Jo flere minutter du er uten mobilen, jo større goder får du. Denne appen er et must i eksamensperioden for å få litt ekstra motivasjon!
  4. Studentpakken: Ganske lik elevkalenderen, er det en app med mange rabattkoder og kuponger som du kan bruke på nett og i butikk.
  5. Mattilbud: En app hvor du finner tilbudsvarer fra alle matbutikkene. Dersom du ønsker å spare litt penger på butikken kan det være smart å sjekke hvilke tilbud som finnes rundt forbi! Ofte har butikkene gode tilbud som er verdt å få med seg.

    Det var mine 5 must-haves på mobilen for å holde meg oppdatert på skolen og for å spare penger i studietiden. For flere gode tips, se RealfagUiB på Instagram!Hilsen biologistudenten<33

Eksamen på universitetet

Hallo!

Det er nok mange kommende studenter som tenker «hvordan er det med eksamen på universitet?». Eksamen kan jo tenkes å være skummelt og stressende, og for noen er det jo nettopp det. Jeg, som så mange andre, er midt i en eksamensperiode nå.

Jeg tar 40 studiepoeng denne våren, som vil si jeg tar 4 emner hvor hver av dem gi 10 poeng. Hvor mange studiepoeng et emne/fag gir, kommer an på arbeidsmengden emneansvarlig (professoren) mener det kreves for å forstå og lære seg pensum. Noen emner gir så lite som 1 poeng mens andre gir 30+. Personlig syns jeg ikke alltid mengden studiepoeng reflekterer den totale arbeidsmengden, men det antar jeg er veldig individuelt. For å få godkjent poengene dine må du bestå vurderingen din. Vurderingen kan være muntlig skoleeksamen, skriftlig skoleeksamen, skriftlig innlevering, hjemmeeksamen, mappeevaluering og kursøvelser osv. Våren 2020 har også gitt oss alt dette digitalt, som var nytt for mange. Skoleeksamen betyr at eksamen gjennomføres i et eksamenslokale under observasjon av eksamensvakter og emneansvarlig. Emneansvarlig er personen, gjerne en professor, som underviser og passer på at pensumet studentene skal gjennom reflekteres på eksamen.

Deleksamen og arbeidskrav: I tillegg til den siste, 0-store eksamenen på slutten av et semester, har de fleste emner en form for vurdering(er) underveis i semesteret. Dette kan være obligatoriske oppgaver som må leveres og godkjennes for å kunne få gå opp til eksamen. Dette kan innebære å løse et oppgavesett i matematikk, levere enn labrapport i kjemi eller biologi, ta en midtveiseksamen og/eller ha en muntlig fremføring. I tillegg er det flere emner som stiller krav om en viss mengde oppmøte i forelesning eller undervisning for å få lov til å ta eksamen. Ofte er første forelesning obligatorisk, som betyr at hvis du ikke møter opp, mister du retten til å ta emnet og må ta det et annet semester i stedet.

Tidligere var eksamen ikke-digital (orker ikke tanken) og ble levert på papir i de fleste emner. Dette er for det meste endret til digital eksamen og godt er det! Jeg hadde skriftlig, ikke-digital eksamen i MAT101 mitt første semester, men matematikk er litt spesielt, da.

Eksamensformer

Skriftlig skoleeksamen: Skriftlig eksamen er en sluttvurdering, hvor kandidaten (studenten) skal få anledning til å vise sin kompetanse ved å løse en eller flere oppgaver og/eller en kompleks utfordringer. Det er læreplanen som er utgangspunkt for  utarbeidelse av eksamensoppgavene. Kompetansemålene i læreplanen er grunnlaget for vurdering av kompetansen kandidaten viser i eksamensbesvarelsen.

Reglement underveis: Det er ganske strengt under eksamen. Du må møte senest 15 minutter før eksamen starter. Ved digital eksamen må du møte opp senest 30 minutter før eksamen starter. Du må ha med gyldig legitimasjon med bilde (for eksempel førerkort, bankkort eller pass) og vise den fram før du signerer på oppmøtelisten. Alle vesker og private eiendeler, også mobiltelefoner eller andre elektroniske hjelpemidler som kan brukes til kommunikasjon (for eksempel smartklokker), må du plassere på anvist plass i eksamenslokalet. Mobilen skal være slått av. Under eksamen er enhver kommunikasjon imellom kandidatene forbudt, både inne i og utenfor lokalet. Du må ikke gå fra plassen din uten tillatelse fra inspektøren, og du må rette deg etter inspektørens anvisninger. Dette pleier å gå veldig greit 🙂

Eksamen må gjennomføres på et gitt antall timer og når man er fordi må man bli registrert på vei ut. Hvis man ikke registrerer seg og forlater lokalet kan dette bli mistenkt som juks. Eksamen starter 09:00 eller 15:00 alt etter hvilken tid emnet får utdelt i eksamenslokalet. Eksamen skrives og leveres på vurdering.uib.no. I tillegg må man laste ned et program som gjør det mulig å låse dataen til kandidaten underveis for å hindre juks.

Denne gjengen får alt fra karakteren F til A.

Klage på karakter? «En kandidat kan klage skriftlig over karakteren for sine egne prestasjoner innen tre uker etter at eksamensresultat er kunngjort. Ny sensurering skal da foretas. Ved ny sensurering skal sensorene ikke få opprinnelig karakter, sensors begrunnelse for denne eller studentens begrunnelse for klagen».

Muntlig skoleeksamen

Foregår (normalt sett) på skolen. Det er alltid to eller flere personer til stede under eksamen. Emneansvarlig er som regel en av dem. Ulike emner gjør det kanskje ikke helt likt, men personlig har jeg erfart at man kommer inn, trekker en oppgave og får en viss tid på å redegjøre for oppgaven sin. Etterpå stiller eksaminator spørsmål for å se om kandidaten kan mer enn den viste under første del.

Det er ikke mulig å klage på eksamenskarakteren fra en muntlig eksamen. Uhl. § 5-3 (5) første setning lyder:

  • Bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisstudier eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages.

Hjemmeeksamen: Skjer uten overvåkning fra eksamensvakter, hjemme hos deg selv eller noen andre. Alt etter emne kan en hjemmeeksamen være gruppevis eller alenearbeid. En slik eksamen foregår som regel over en viss tid, gjerne flere dager og oppgaven(e) er gjerne stor og mange.

Hva som jeg ikke kan ta eksamen likevel? Dersom du er syk eller av en annen grunn ikke kan stille på eksamineringen må du skaffe en legeerklæring på dette:-) Ved gyldig fravær unngår du å bruke en av sjansene dine på eksamen.

Link til infoside: https://www.uib.no/student/116194/syk-på-eksamen

Ingen tenkte på eksamen da dette bildet ble tatt. Fadderuken 2019.

Stryk eller dårligere enn forventet: Dersom man ikke møter kravene til å få bestått eller karakteren E, får man stryk (karakteren F). Dette er ikke verdens undergang (selv om det for noen kan føles slik). Da vil du likevel få mulighet til å ta eksamen opp igjen. Enten ved den kjente «konten», eller i et annet semester. Konteeksamen er en mulighet til å gjennomføre en eksaminering noen måneder etter første eksamen, men noen emner tilbyr ikke dette. Hvis du tar eksamen i et emne i november eller desember, pleier konten være i februar eller mars neste semester. Da får man ny eksamen. Dette kan man også gjøre dersom man syns karakteren man fikk ikke tilfredsstiller det nivået man mener man ligger på og vil prøve på nytt. Dersom du stryker kan du få opp til tre forsøk til. For å få ta ny eksamen må du selv melde deg opp på Studentweb og ha alle obligatoriske øvelser godkjent i gitte emne.

Ikke belast deg selv unødvendig: Til slutt vil jeg presisere at eksamen er én kort, liten mulighet gjennom et helt semester der man skal vise hva man har lært. Akkurat den dagen du skal prestere kan være en dårlig dag eller kanskje semesteret ditt er kjipt og tungt? Kanskje var du uheldig med oppgavene (for flaks er 30% av karakteren føler jeg). Og ikke få A eller ikke bestå er ikke farlig, selv om det kan føles slik og noen hauser det opp. Det er bare en karakter. Den sier ikke noe om deg, den sier noe om akkurat den prestasjonen. For enkelt er det toppkarakterene som gjelder hele veien, men det er ikke standarden og bør kanskje ikke være det heller? Jeg har strøket på 2 eksamener i løpet av mine to år på fiskehelse. Og det går helt fint! Jeg sliter med de tyngste, skriftlige realfagene. Jeg kan ikke forvente å prestere hver eksamen, og hvis jeg eller noen andre forventer det av meg, blir det ekstra tungt. En eksamen kan man ta om igjen og den glemmer du når du er gammel, men studietiden og studentlivet husker du. Så gjør det som er best for deg.

Vær snill med deg selv oppi alt snakket om eksamen og karakterer. Et høyt tall på vitnemålet er uviktig dersom du ikke har det bra eller trives.

Håper dette besvarte noen spørsmål dere evt. måtte ha!

-Anna:-)

Hvordan ser en studie uke ut?

Noe av det jeg så frem til med studielivet var selve studieukene, for jeg hadde hørt fra studenter om at de hadde tre/fire fag i semesteret og det var det. Og jeg tenkte da at «Dette er jo drømmen!! Man har på det meste tre/fire fag, og det fag som du faktisk har lyst til å ha! Og tre fag er jo ingenting i forhold til det man er vant med på VGS, så dette skal jo gå fint?» Oh boy, was I wrong!

Så jeg har jeg veldig gjerne lyst til å dele hvordan en uke ser ut for en student. Under ser du et bilde av en timeplan (dette er bare et eksempel):

En fulltidsstudent er en som har fag som samlet tilsvarer 30 studiepoeng per semester, dvs. tre fag som tilsvarer 10 studiepoeng eller fire fag som tilsvarer 7,5 studiepoeng. Det er da forventet at en fulltidsstudent arbeider om lag 40 timer per uke med fagene (Man kaller et fag for et emne her på matnat).

I de fleste emner har man 3-4 timer med forelesning, i økter på to timer, per uke. I tillegg til dette så har man ofte regneverksted/kollokvium i emnene. Kollokvium eller regneverksted er bare rett og slett en «regnetime» hvor en eldre student er der for å hjelpe deg med faget. Disse kollokvie/regnevekstedgruppene er på ca. 20-25 stk.

Og nå skal jeg være helt ærlig: jobber jeg med fagene hver uke i 40 timer? Nei, jeg er uheldigvis en skippertak person. Er det uker hvor jeg jobber 40 timer? Ja, til og med mer enn det avhengig av hvor mye innleveringer/midtsemesterprøver/lab-rapport og lignende jeg må levere inn. Og når eksamensperioden kommer så overgår man lett de 40 timene. Det er også vitkig å huske på at forelesninger/kollokvium/regneverksted er inkludert i de 40 timene. Så her gjelder det å være flink til å være sin egen sjef: ingen kommer til å «pushe» deg til å få ting gjort, dette er et initiativ du må ta på egenhånd. Så vær flink til å være litt slem med deg selv!

Og så til det store spørsmålet: er alt dette obligatorisk? I de fleste emnene så er forelesninger og kollokvier frivillig! Det som er obligatorisk er lab, innleveringer og eksamen. I noen fag så er kollokvier også obligatorisk men dette får du vite i din første forelesning i faget.

 

Noe du også kan se på timeplanen er at det er mye tomrom. Disse tomrommene kan du fylle som du vil! Et tips er å sette deg ned etter en forelesning å gå gjennom tingene som ble gått gjennom forelesning, eller forberede til neste forelesning. Se på det som en hjelp du gjør for din fremtidige selv ? Noe jeg fikk høre fra en tidligere student er at for hver time (klokketime) med forelesing du har, så trenger man to timer for å forberede/bearbeide stoffet som gjennomgås.

Så for det gøye: hva kan man gjøre med resten av tida?

  • Bli med i studentorganisasjoner: er er mulighetene uendelig! Du kan være med i alt fra studentavis, til fagutvalg til lacross til kor.
  • Trene: fra RFB tar det 3-4 min å komme seg til den nærmeste Sammen treningssenter <3 Så du kan trene og så gå rett til forelesning eller omvendt
  • Bare netflix og chille ?
  • Få en deltidsjobb

 

Tips til hvordan man kan sette opp en studie uke:

  • Skriv ned alt som er obligatorisk; Forelesninger, lab o.l. Dette kan du gjøre i en egen studiehåndbok eller i kalenderen på mobilen. Noen liker å ha en timeplan hengende oppe i rommet, så det er også noe du kan gjøre for å få et visuelt bilde av uken.
  • Sett av tid til å studere: Noe av det jeg synes var vanskeligst med overgangen fra VGS til Uni var rett og slett den store friheten du har i hverdagen. Man har kanskje bare en eller to forelesninger til dagen, så er man «ferdig» for dagen. Og det er fort gjort å vase bort dager på netflix eller lignende. Her kan det da lønne seg å planlegge studering-perioden. Lag en oversikt over hva som skal gjennomgås i løpet av uken, og eventuelle oppgaver som du bør jobbe med, og fordel de over ukedagene. Gjerne sett av lørdag og søndag som fridager.
    • Tips: Hvis du tror du kommer til å bruke to timer på å få noe gjort, sett av en ekstra time eller to som buffer!
  • Lag en kalender med viktige datoer: Ikke akkurat en «ukesplanleggings» ting, men men. Her tenker jeg mest på datoer som er viktig i fag-sammenheng. Lag en kalender med når innleveringer er, når eksamens datoer og midtsemester er. Dette er jo nokså individuelt, men det å kunne se hvor lenge det er til innleveringer hjelper mye mer på å få ting gjort i tide (altså begynne tidligere) enn når man bare tenker på hvor lenge det er til noe.
  • Skriv ned ting du har lyst til å få gjort i løpet av uka: trening, sosiale arrangementer du skal delta på, henge med venner og lignende
  • Sett av tid: til å slappe av/gjøre gøye ting som belønning for det harde arbeidet du har gjort
    • Noe å huske på: torsdag er kjent som dagen hvor studenter går ut på byen. Så på torsdager skjer det alltid mye gøy på kvelden, så det kan være greit å sette denne dagen  ?

NB! Ikke slit deg selv ut før eksamensperioden kommer. I eksamensperioden pleier mange studenter å jobbe intensivt, aka hele dagen med bare fag, og hvis du ender opp med å jobbe slik allerede fra begynnelsen av semesteret så kan man fort miste motivasjonen senere i semesteret.

Noen er morgenfugler som liker å stå opp kl.07:00 og jobbe frem til 16:00, andre står ført opp når klokka er 10:00 og liker å jobbe om kveldene. Dette varierer mye fra person til person, og er et utrolig nyttig ting å vite om deg selv! Dette er noe jeg først fant ut om meg selv når jeg begynte på Uni: når på døgnet jeg jobber best og dårligst. Vi har alle «vinduer» i løpet av dag hvor selv om du prøver hardt så går ting veeeldig tregt for seg, så det å være obs på disse «vinduene» er utrolig nyttig i lengden. Du kan da  planlegge rundt dem ved å ta pauser i «vinduene» dine, og så jobbe ved de tidspunktene hvor du er mest effektiv. Det handler altså om å jobbe smartere, ikke hardere <3

 

Og sist men ikke minst; ikke få skyldfølelse eller føle deg dårlig hvis du ikke får gjort alt du forventer å få gjort hver uke. Noen uker jobber man bedre enn andre, og slik er det bare. Tenk heller på at sen fremgang er fortsatt en fremgang. Noen uker ser slik ut:

og andre ender opp med å bli sånn:

 

Og det går helt fint, vi har alle vært innom denne fasen <3 Og noen av oss er konstant i denne fasen 🙂

 

MUST HAVES (STUDENT EDITION)

Hei!

Jeg ønsker å komme med noen tips til hva man burde ha som student! For mange er det tid for å begynne å tenke på hva man skal kjøpe inn og skaffe seg til en ny og spennende høst på universitetet! Eller kanskje du allerede er etablert og innflyttet, men noen flere tips kan ikke skade!

Jeg flyttet til Bergen alene i 2016 og har siden den gang opparbeidet meg en del eiendeler som jeg ser meg nødt til å drasse med meg videre i livet. Jeg vil også komme med skolerelaterte tips for deg som skal studere realfag ved UiB. Merk at disse tipsene er ting og tips jeg personlig setter pris på og ikke noe du MÅ ha for å klare deg som student og i livet generelt:-)

Jeg vil også anbefale og fremheve at masse er å få kjøpt brukt! Tise og Finn er skattekamre for studenter. Dersom du får flyttehjelp av foreldre kan man også gjøre lurt i å utnytte at man kanskje har en bil tilgjengelig som gjør det lettere å hente tingene du ønsker å kjøpe (evt være så heldig å få for null spenn).

Det er også lurt å prate med de du skal bo med og forhøre deg om hva som allerede finnes der du skal bo. Det er unødvendig med 3 brødristere hvis man uansett skal dele kjøkken og utstyr. I mitt forrige kollektiv var det vanlig at den som flyttet inn tok med seg noen som manglet i huset. Jeg hadde for eksempel med en vannkoker fordi det var noe vi ikke hadde, men som det var behov for.

HJEM

Oppbevaring: Skaff deg transparente kasser som kan lagre klær og ting under sengen. Jeg har tre slike som dette under sengen min for oppbevaring av sengetøy, ullklær og diverse andre ting jeg ikke vil skal ta opp plass i det lille klesskapet mitt.

Navn: SAMLA, kasse med lokk, transparent, fra IKEA (124,- med lokk)

BADEKÅPE: Digg å ha når man må forflytte seg mellom rommet og badet i kollektiv med delt bad. Jeg anbefaler å kjøpe en i bomull som kan vaskes med sengetøyet en gang i blant.

ROCKÅN, badekåpe, fra IKEA (100% bomull, 249,-)

 

VAFFELJERN

Et vaffeljern er kjekt å ha! Sjansene for å spise vafler er ihvertfall større om du eier et:-) Du får tak i gode vaffeljern til under 400kr på feks Jernia eller Elkjøp.

 

TERMOKOPP

Personlig fortrekker jeg å trakte min egen kaffe hjemme i stedet for å benytte meg av kaffeavtalen til Sammen. Dette er en personlig preferanse jeg har (fordi jeg er kresen på kaffe). Jeg er derfor avhenging av en god termokopp som helst er ganske tett. Jeg har dessverre hatt noen uhell som involverer en god slump kaffe i sekken, men ingen skade skjedd (enda?). Det er mange gode og billige termokopper der ute og hvis du trenger tips til noen kan du sjekke ut DENNE LINKEN.

 

KARAFFEL/VASE: En karaffel er alltid greit å ha når man får gjester, men er også en potensiell vase. Hvis jeg ønsker å feire noe liker jeg å spandere på meg noen blomster. Og blomster tar seg mye bedre ut i en vase eller anvendelig karaffel enn i en tom Pepsi Max-flaske hehe.

KARAFF, karaffel, fra IKEA (19,-)

KNIVSLIPER: Rett og slett bare for å holde knivene skarpe. Jeg sliper mine ofte og vasker dem for hånd, men de blir sløve likevel. I et hus hvor mange bruker knivene er det lett at de blir butte og horribelt dårlige.

ASPEKT, knivsliper, fra IKEA (59,-)

 

PLANLEGGINGSKALENDER: En felles kalender for alle som bor i huset er en god måte å hole styr på hva som skjer. Alle får hver sin kolonne hver måned og vipps har man oversikt! Eksamener, bursdager, reise, jobb, besøk, fellesmiddager, vaskeansvar og arrangementer kan plottes inn her. Jeg og min roomie har en slik og den gjør det lettere å vite hva som skjer i hverandres liv. Personlig er jeg dårlig på å huske datoer, tid og arrangementer, så ved å skrive det ned i kalenderen slipper jeg spørre Oda om og om igjen når flyet hennes lander eller når hun jobber neste uke.

Vår er fra Lagerhaus på Xhibition og kostet 100,-. Verdt hver krone!

POSEKLEMMER: Jeg vil være så drøy at jeg påstår at ALLE hus med respekt for seg selv har disse poseklemmene. Du slipper å plages med å poseknuter ever igjen. De har blitt flittig brukt i alle hus jeg har bodd og gir mulighet for å gjenbruke posene fordi du ikke ødelegger helt grei plastikk ved å rive posene dine opp.

BEVARA, poseklemmer, fra IKEA (19,-)

HVITLØKSPRESSE: Så slipper du få hvitløk på fingrene OG du får maks ut av hvitløkssmaken. Livet før hvitløkspresse var trist:-(

VÄRDEFULL, hvitløkspresse, fra IKEA (69,-)

 

SPILL: Å investerer penger i et morsomt spill er alltid lurt! Spillkvelder er undervurdert moro og en god måte å bli kjent med medstudentene dine. Kombiner gjerne spillkvelder med å ta i bruk vaffeljernet ditt! Jeg liker HINT, Alias, Sequence og Ryktet Går.

FLASKEÅPNER: En flaskeåpner som tuner til både vinflasker og andre typer glassflasker er et must i ethvert hus. Ikke nødvendigvis fordi du drikker vin selv, men gjestene dine gjør kanskje det?

KNAGGER TIL BADET: Disse er geniale! Med disse kan du henge ting opp på veggen uten å møtte bore hull i veggen. Knaggene har en sugekopp som ved hjelp av en skru-mekanisme skaper et negativt trykk som gjør at de sitter bom fast på veggen. De kan enkelt tas ned ved å lette på trykket. Jeg har selv en slik på veggen på badet til å oppbevare håndklær og badekåpen min.

IMMELN, knagg, fra IKEA (69,- for 2)

DEKORASJON: Et tips til billig og hyggelig dekorasjon er å bestille personlige polaroidbilder. Jeg har mange og liker å se tilbake på alt som har skjedd og tenke litt ekstra på de folkene jeg er glad i, men som jeg kanskje ikke ser så ofte. Det er ofte kampanjer på fotosidene man kan bestille fra, så da kan du få mange for lite spenn. Søk på polaroidbilder 😀

Bestilt fra Fotoknudsen og SmartPhoto.

 

SKITTENTØYSSEKK: Det sier seg vel egentlig selv at man burde eie en skittentøyskurv av et slag, men jeg vil gjerne anbefale denne typen! Den er komperimerbar, lett å frakte med seg til vaskerommet og står oppreist av seg selv.

KLUNKA, skittentøyssekk, fra IKEA (99,-)

SKOLE

KALKULATOR: For studenter som skal gå på MatNat og studere #Realfag, må du ha kalkulator! I enkelte emner er kalkulator tillat som hjelpemiddel, men du kan ikke bruke hvilken som helst kalkulator. Det finnes to kategorier:

Enkel kalkulator. Omfatter disse modellene;

  • Casio FX-82ES PLUS
  • Casio FX-82ES

Alle kalkulatorer, MEN det krever at den tilfredsstiller disse kravene:

  • Kalkulatoren skal ikke ha mulighet for mottak/sending
  • Kalkulatoren kan ikke tilkobles strømnett
  • Kalkulatoren må ikke avgi støy
  • Bruksanvisninger, programbeskrivelser, ferdige programmer eller annet tilleggsutstyr er ikke tillatt.

Det letteste er nok å gå for en av de to godkjente modellene slik at du ikke risikerer å bli tatt i juks dersom kalkulatoren din ikke møter kravene. De godkjente modellene kan kjøpes på Akademika på Studentsenteret eller på butikker som Clas Ohlson til 249,-. Det er ikke lov å låne utstyr av andre under eksamen og mange oppgaver krever kalkis:-)

 

 

iPAD/TABLET/TEGNEBRETT: Dersom du eier en iPad eller lignende tablets, kan den bli din beste venn i forelesningen! På MatNat er det mange fag som krever at man regner og tegner, feks matematikk, kjemi og biologi. Å bruke en iPad eller lignende gjør jobben veldig enkel. Jeg har brukt min iPad mye i de fleste fag. Da kan du sikkerhetskopiere arbeidet ditt og du slipper å ta med deg 3 ulike skrivebøker som du kan risikere å søle kaffe på. For iPad må man ha en Apple Pencil for å kunne skrive. Det er selvfølgelig ikke noe du MÅ ha, men er et veldig godt hjelpemiddel da mange fag krever en del arbeid hvor man bruker symboler, formler, tall og figurer i stedet for ord.

Her har jeg brukt iPaden min til å tegne et embryo til en obligatorisk laboratorierapport.

 

SKOLESEKK: Av praktiske og helsemessige grunner er en ryggsekk å foretrekke. Enkelte av bøkene du trenger i emnene dine er farlig store og tunge (jeg ser på deg, BIO100). Da jeg gikk på videregående var det viktig å ha veske, men på MatNat gjelder ikke sånne dumme, uskrevne regler:-). Det er såååå mange kule sekker for tiden. Jeg liker Rains, Osprey, Arcteryx og Douchebags.

 

UTENDØRS

PIKNIKPLEDD: Jeg anbefaler alle å eie et piknikpledd. Det fungerer så uendelig mye bedre på bakken enn et håndkle etter min mening og jeg kan nesten garantere at du kommer til å henge i Nygårdsparken på varme sommerdager.

Mitt er fra Clas Ohlson og kostet 150,-.

PARAPLY: En paraply er kjekt å ha når du må løpe til forelesning. Mitt tips er å kjøpe en som du får plass til i sekken, men som ikke koster skjorta! Jeg har blir frastjålet flere paraplyer enn jeg kan huske, så ikke putt alle pengene dine her!

TURSEKK: Jeg anbefaler alle å eie en lite dagstursekk. Man kan jo også bruke skolesekken, men en tursekk som er ment for tur har noen smarte løsninger og er laget for å bli bært over tid. Jeg MÅ ha midjebelte på mine tursekker. Her er det masse å velge i! Jeg anbefaler 20+ liter, så har man plass til skiftetøy, mat og drikke.

HAGESPILL: Du kan nesten ikke bli mer populær om du er personen som stiller med Kubb i parken. Å ha en morsomt spill man an bruke utendørs er gull verdt. Her er frisbee også populært.

 

DIVERSE

HØYTTALER: Det er alltid gunstig å eie en trådløs bluetoothhøyttaler! Min er stadig med på tur eller med i parken.

FRILUFTSLIVUTSTYR: Bergen er omgitt av flotte fjell og som student gjør man lurt i å benytte seg av dem for frisk luft og mosjon. Jeg har tidligere skrevet to innlegg om friluftsliv i Bergen og tips til utstyr for å overnatte utendørs. De finner innleggene du HER og HER.

TRANSPORT: Det er lett å komme seg rundt i Bergen med enten Bysykkel, egen sykkel, til fots eller med Skyss-abonnement på buss og bybane. Finn ut hva du har råd til, hva du faktisk trenger og hvor du tror du kommer til å forflytte deg i løpet av uken. Jeg går til det aller meste, men kjøper billett til buss/bybane ved lange distanser. Dersom du benytter egen sykkel, benytt deg av sykkelskur så det ikke går med din sykkel som det gikk med min (savner deg, Nakamura:-( )

 

FADDERUKEN

I fadderuken er det noen ting som kan være fint å planlegge på forhånd. Jeg vil anbefale alle kommende fadderungen (og faddere?) å vurdere forberede følgende ting:

  • Mat i fryseren og kjøleskapet som er lett og kjapt å tilberede
  • Klær du ikke er veldig redd for
  • Sett av noen kroner til et å kjøpe inn til kostyme(r)