Hvordan bor jeg?

Hei! I dag tenkte jeg at jeg skulle vise dere hvordan jeg bor. Som jeg nevnte da jeg hadde take-over på insta så kjøpte jeg egen leilighet rett før sommeren, så her bor jeg alene. Leiligheten er på 45kvm, + 12 kvm terrasse. Så ganske god plass når det tross alt bare er meg! Har jeg gjort mitt beste for å vise frem gangen 🙂 Jeg har ganske god plass i skyvedørsskapet og i et annet skap på den siste veggen (som dere ikke ser på bildene) hvor jeg har god plass til å gjemme unna ting som støvsuger, vaskeutstyr, osv. Her har vi stuen – desidert det rommet jeg tilbringer mest tid (våken). Her er jeg veldig fornøyd med egen innsats på innredningen, og med at jeg har fått plass til både sofa og spisegruppe. Litt nakent på veggene, men det kommer seg når jeg finner ut hva jeg vil ha der 🙂 Hvis du ikke er glad i SingStar anbefaler jeg å styre unna sosiale sammenkomster hjemme hos meg. Den kjære PS2-en er min mest prized possession, og ble selvsagt med til Bergen. Ikke sånn superspennende å vise fram, men her er terrassen, soverommet mitt og badet! Ikke sånn kjempeofte jeg får brukt terrassen, men veldig fint å ha når muligheten først byr seg. Fine kjøkkenet mitt! Til og med jeg synes nesten det er gøy å lage mat her. Under benken har jeg plass til pmaxen jeg hamster, også pleier jeg å ha noe cola på lur til min kjære lillebror. Er også ekstremt fornøyd med valg at grønt servise og gullbestikk! Føler meg så fin når jeg spiser. Den lille krakken ser kanskje ganske ubrukelig ut, men det er faktisk noe av det viktigste jeg eier. Uten den rekker jeg nemlig ikke opp til øverste hylle :’)

Før jeg flyttet hit har jeg faktisk bodd i hele 3 kollektiv i Bergen, i tillegg til der jeg bodde på utveksling i Australia, så jeg har bodd med litt at hvert! Har vel egentlig kjent på det en stund at det var litt på tide å flytte for meg selv, og trives veldig godt med det!

Vet ikke hvor interessant det er for dere å høre om, men hvis det er noe dere lurer på angående selve kjøpeprosessen er det bare å spørre!

 

— Ragnhild <3

Strandryddedagen

Hei! i dag skal jeg snakke litt om strandryddeuken som noen av oss studentambassadører var så heldige å få være med på i helgen.

 

Strandryddedagen og bakgrunn

Strandryddedagen, som igjen er en del av den enda større strandryddeuken, er en årlig nasjonal dugnad som går ut på å rydde vekk plasten fra de norske strendene. Denne flotte dagen feiret nå 10 år på lørdag. Så langt, ved hjelp av minst 360 000 frivillige og over 17 000 ryddeaksjoner, er det samlet inn 7 000 tonn med avfall!!

Opprydningen vi var med på ble organisert av Inthesameboat. Inthesameboat er en norsk null-profitt organisasjon som jobber for å rydde den norske kystlinjen. De har som mål å rydde 10 000 tonn(!!) med plast fra den norske kystlinjen de neste 5 årene. Årets strandryddedag er et samarbeid mellom Inthesameboat, TV-aksjonen NRK og WWF. Årets TV-aksjon skal bekjempe plast i havet gjennom å etablere og forbedre eksisterende avfallssystemer for mer enn 900 000 mennesker.

Hvert år havner 8 millioner tonn med plast i havene. Plaster er ikke bare til skade for dyrelivet, både på land og i havet, men også for oss. Det er derfor svært viktig at vi reduserer bruken av unødvendig plast. Samt rydder opp den plasten som allerede har blitt sluppet ut. Vi var fem veldig heldige realfagsstudenter som fikk bli med å plukke plast utenfor Hellesøy. Nå skal dere få høre litt om opplevelsene våre.

 

På vei til Hellesøy

Vi var 5 Studentambassadører som fikk bli med. Det var meg (Ruben), Anne-Line, Oscar, Ingeborg og Karolina. Dagen vår begynte ved Bergen busstasjon. Vi hadde en hel buss nesten for oss selv. Stedet vi skulle ta båt ifra lå ca en time fra sentrum. Det gjorde heldigvis ikke noe, for det var veldig fin natur på veien utover. Turen vi tok kan dere se til under.

Da vi kom fram på Hellesøy og gikk av bussen møtte vi først på NRK som var med og skulle filme opprydningen. Vi ble med til en idyllisk liten sjøbod der vi ble tatt imot av Inthesameboat som ga oss litt praktisk info og fortalte oss om hvordan dagen ville være. Etter det gikk turen ned til bryggen der vi ble med to båter ut til den lille øyen der vi skulle plukke.

 

 

 

Turen ut og plukking

Selve båtturen utover tok ikke mer enn 10 minutter. Jeg må si at det var ganske så yndig båttur når det var tykk tåke overalt slik at vi så vidt kunne se noen av de mange øyene som lå så tettpakket der ute, helt på slutten av Norges vestkyst.

Så kom vi i land da, på en av de litt større småøyene utenfor Hellesøy. Liker å tro at moder natur var glad for innsatsen vår. Hvorfor skulle vi ellers få den eneste dagen med knallblå himmel og sol på lenge? Vi var ikke mer enn 16 stykker til sammen i de to båtene. Da vi kom frem var det å spre oss litt og begynne og lete etter plast. Jeg sier lete, men det var verdens enkleste runde med gjemsel da plasten lå nærmest over alt.

I starten gikk et par av oss litt lengre inn på øya. Heldigvis så fant vi ikke noe der da det lå litt for høyt til at vannet klarte å få plasten helt opp dit. Noen meter over havnivå var det en annen sak derimot. Der kunne vi så vidt ta mer enn noen få steg før vi fant isbokser, plastkanner, gammel presenning, isopor, bøtter, plastkasser, for å ikke nevne utallige flasker, liggende strødd overalt. Noe hadde lagt der så lenge at det gikk i oppløsning da vi plukket det opp. Det tydeligste tegnet på at denne fæle forsøplingen hadde pågått en stund merket vi tydeligst da vi fant små biter med plast som stakk opp av bakken. En liten bit tenkte vi vel da vi skulle bøye oss ned for å plukke den opp. Vi fant fort ut at den lille plastbiten du gjerne kunne fått plass til i håndflaten, faktisk var en hel plastkasse som vegetasjonen hadde omfavnet og gjort krav på. En annen gang var det et lite stykke grå plast, ikke noe større enn en kalkulator der den lå begravet, som viste seg å være innerskjermen til interiøret på en bil. Verste var vel den lille avbrukne delen av en plastkasse som hadde litt syntetisk tau hengende fast i seg. Det å dra løs den lille taubiten skulle ende med å rive opp rundt halvannen kvadratmeter med vegetasjon. Alt det var en stor floke med tau, som dere kan se over. Noe av dagens største fangst det!  Tok to-tre av oss for å dra den bort til båten. Var ikke bare »vanlig» søppel vi fant. Det var nemlig også sko og støvler å finne. For å ikke nevne en flyvinge, den ene tingen som falt fra himmelen og ikke ble skylt opp på land.

Vi var litt over et dusin som ryddet og holdt ikke på i mer en rundt halvannen time. Selv på så kort tid fant vi nok til å fylle den store båten! Kunne sikkert fylt to av de små båtene. Noe av det som kan overraske mest er hvor mye skinnet kan bedra når en ser utover det lille landskapet. Et lite område på størrelse med en håndballbane kan kanskje virke tomt både når en står et stykke unna og står midt i det. Når du først begynner å lete derimot så kan du fylle en søppelsekk med plastavfall på kort tid.

 

 

Så var dagen over

På turen tilbake fikk vi nyte det fine været og ikke minst den fantastiske utsikten nå som vi kunne se alle øyene og skjærene. Litt bortenfor det igjen lå åpent hav. Vi var to grupper som plukket på hver vår øy. På bare 3 timer klarte vi 40 som var med å rydde opp 1,2 tonn med plast! Selv om vi ikke fikk med alt av plast på øyen så må jeg si meg nokså fornøyd med innsatsen vår. For ikke å nevne stolt over alle de flotte folkene i Inthesameboat. De som dedikerer hverdagen sin til å rydde strendene og holde den norske kystlinjen ren. De fortjener alt av ros, heder og ære for det viktige bidraget deres!

 

 

Tilbake på land i den idylliske lille sjøboden fikk vi kake (3 typer!!! sjokolade, gulrot og eple) og kaffe. Mens vi spiste ble det holdt presentasjoner der vi fikk mye interessant informasjon om arbeidet til Inthesameboat. Vi fikk også høre om det biologiske mangfoldet i vannet der vi nettopp hadde ryddet og dets betydning. Vi har alle hørt at planter produserer oksygenet vi puster. Det de færreste har hørt er at 70-80% av oksygenet produseres av tare. Må nok si at den mest interessante skapningen vi ble fortalt om i vannet var en havedderkopp. Hvorfor det? Jo, den kunne bli alt fra 1-2mm og helt opp til 80cm lang (80cm!!!).

Omsider var dagen over og vi dro tilbake igjen til Bergen. Med fint vær fikk vi virkelig nyte den flotte utsikten på vei langs Norges vestkyst. Noe så vakkert må vi helt klart gjøre en innsats for å beskytte. Vi studentambassadører er veldig glade for at vi har fått være med på å gjøre akkurat det denne flotte lørdagen.

Skulle gjerne vist dere mer om hvordan det var. Det kan jeg dessverre ikke gjøre uten å fylle opp hele innlegget med bilder. Vi har heldigvis lagt ut masse fra dagen på instagram. Så dere må gjerne gå inn på realfaguib på insta og se på plastrydding.

 

Det var alt for denne gang!

Korleis fag tar eg dette semesteret?

Hei!

 

I dag tenkte eg at eg skulle fortelje dykk om korleis fag eg tek dette semesteret. Eg går på tredje året på bachelor i molekylærbiologi, altså 5 semester. I bacheloren i molekylærbiologi har me ein del valgfag, og dette semesteret har eg då eit valgfag. Eg har og to fag som er obligatoriske å ta for å få ein bachelorgrad i molekylærbiolog. Desse obligatoriske emna er lagt opp til spesifikke semester i løp av dei tre åra, men det er mogeleg å flytte dei til andre semester viss ein vil det. Ein kan for eksempel endre litt på fagoppsettet viss ein vil reise på utveksling i to semester i staden for eit, der eit er det mest vanlege.

Dei to obligatoriske emna eg har i år er MOL203 «Gene structure and function» og MOL204 «Applied Bioinformatics». I tillegg til desse har eg valt å teke PHYS101 «Grunnkurs i mekanikk og varmelære». Eg har ikkje teke fysikk før, verken på vidaregåande eller på universitetet, så det kan blir spennande. Titlane til dei tre faga seier jo allereie litt om kva faga handlar om, men eg tenkte å gå litt meir inn i det og fortelje litt om korleis faga er lagt opp med førelesningar, kollokvier osv. Kva er obligatorisk og ikkje? Kva meinar eg er nyttig?

 

MOL203 handlar om å lære seg og forstå korleis det genetiske materiale er bygd opp og kva funksjonar det har, både i prokaryote og eukaryote celler. MOL203 er lagt opp med ein forelesing (av og til to) i veka. For dei som ikkje veit, er ein forelesing vanlegvis 2 x 45 min med 15 min pause i mellom. I tillegg har ein i MOL203 nokre spørjetimar i løp av semesteret der ein har moglegheit å stille spørsmål ein lurer på. Vidare er det fem kollokvier i løp av semesteret der ein jobbar saman med oppgåver knytta til pensum. Her kan det ofte vere lurt å ha gjort litt på førehand. Det er lurt å gjere ein god jobb med kollokvieoppgåvene då det ofte kan vere ein peikepinn til kva som kjem på eksamen. Elles må ein jobba ein god del på eiga hand då det er mykje detaljar ein skal lære seg. Det eg har gjort til no i dette faget er å lese og notere frå boka som høyrer til. Då likar eg å notere for hand då eg føler at eg lærer det betre, noko som og er bevist. Seinare kjem eg nok og til å benytte meg av youtube, der det ofte er gode videoar på molekylærbiologiske prosessar o.l. Eg kan spesielt anbefale «Khan Academy» som eg har brukt i fleire andre MOL-fag. Ingenting i MOL203 er obligatorisk.

MOL204 er som sagt bioinformatikk, altså eit fag som føregår mest på PC. Som det står på UiB sine nettsider er målet for MOL204 å gi kunnskap om og bli god på å bruke bioinformatiske metodar som er sentrale for gjennomføring av molekylærbiologiske forskingsprosjekt. I MOL204 er det ein forelesing i veka i tillegg til PC-LAB, som også er ein gong i veka, men denne varar i tre timar. PC-LAB er obligatorisk, så den må ein møte opp på. Der jobbar me i grupper på tre og tre med oppgåver me får utdelt. Dei fleste oppgåvene går ut på å leite opp informasjon om protein på nettet i ulike databasar, lære seg korleis slike databasar fungera og korleis ein lettast kan finne den informasjonen ein treng. Elles gjer eg ikkje så mykje anna i dette faget endå, då eg føler at eg får lært mykje både i forelesing og på PC-LAB. Seinare kjem eg nok til å lese og repetere i boka også.

 

PHYS101 er først og fremst eit fag for andre studieretningar enn fysikk og matematikk. Det er lurt å ta dette faget for å få litt grunnkunnskapar i fysikk som ein kan bruke innanfor sitt eige fagfelt. Her er det fokus på dei enklaste begrepa innan fysikk. Eg har ikkje hatt fysikk før, så derfor syns eg det var litt krevjande i starten, men no etter eg har jobba ein del med det går det ganske greitt. I PHYS101 har me to forelesingar i veka, men ein av desse er berre 45min. Me har og noko som heiter oppgåveløysing og rekneverkstad. Oppgåveløysing går ut på at ein student som er komen lenger i løpet enn oss går gjennom nokre oppgåver som me har fått på førehand. Dette varar like lenge som ein vanleg forelesing og me har det ein gang i veka. Rekneverkstad er og eit oppgåvesett me får utdelt og så har me oppmøte på zoom ein gang i veka der ein kan stille spørsmål om oppgåvene. Ingenting i PHYS101 er obligatorisk, men det er eit fag ein må ha mengdetrening i for å få til så eg anbefalar å gjere så mykje du klarar. I tillegg til tilboda eg nemnte over har eg gjort ein del oppgåver sjølv som eg har funne på nettet og i boka.

Mykje av undervisninga er no digital, men eg har vore heldig og har ca. 50/50 digitalt og fysisk. Eg syns det er fint å kunne møte opp på skulen då det er lettare å komme i gang med dagen når ein må møte opp til eit visst klokkeslett. Dei siste to vekene har all undervisning likevell føregått digitalt pga auking i smitte i Bergen. Eg håpar me kan gå tilbake til litt fysisk igjen no i løp av veka, men viss ikkje må ein berre gjer det beste ut av det. Heldigvis er det digitale mykje betre no enn det var på vårsemesteret når alt var nytt.

Eg håpar uansett dette har gitt litt innblikk av nokre fag du kan ta på det matematisk naturvitskaplege fakultetet på UiB og då to av faga som er obligatoriske på bachelor i molekylærbiologi.

 

Då håpar eg alle får ei fin veke og så snakkast me snart igjen!

Hvorfor realfag?

En realfagsutdanning fra Universitetet i Bergen kvalifiserer deg til mange spennende og fremtidsretta jobber. Arbeidshverdagen kan for eksempel innebære å videreutvikle eksisterende kunnskap og finne nye sammenhenger. Du kan være med å utvikle ny teknologi som kan bidra til å løse utfordringer i samfunnet, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. En realfagsutdanning fra UiB gir deg dybdekunnskap innenfor fagfeltet ditt, og lærer deg samtidig å se de store bildet.

Men hva betyr egentlig det? Her kommer et praktisk eksempel som kan gi et innblikk i noen realfaglige retninger ved UiB.

 

Visste du at fleecejakken din er laget av plast?

Fleece kan fremstilles av ull og bomull, men det vanligste er å lage fleece av et stoff vi kaller polyester. Polyester er en type plast som kan brukes til å lage alt fra drikkeflasker til tekstilfibre. Teltet du hadde med deg på Norgesferie i sommer er trolig laget av polyester, og det samme er badetøyet ditt.

Hvordan er det mulig å lage så mange forskjellige ting fra samme stoff? Det kan du lære mer om dersom du velger å studere kjemi ved UiB. Kjemi er nemlig læren om stoffer, hvilke egenskaper de har og hvordan de fremstilles.

Polyester blir altså brukt til å fremstille en rekke ulike produkter. Stoffet blir brukt mye i klær, ofte i kombinasjon med andre typer tekstile materialer. I 2020 utgjør polyester femti prosent av den globale tekstilproduksjonen, og dette tallet er økende. Når vi vasker og bruker klær som inneholder polyester vil materialet miste fibre. Siden polyester er plast vil bruk av klær som inneholder polyester føre til spredning av mikroplast i naturen. Vask av klær er trolig en av de største bidragsyterne til mikroplast i havet.

I dag vet vi relativt lite om hvordan mikroplast påvirker liv på land og i vann. Men vi vet at påvirkningen ikke er positiv. Velger du å studere biologi ved UiB kan du lære mer om dette. Du kan bidra med tanker og ideer til hvordan vi skal håndtere utfordringer knyttet til mikroplast i fremtiden.

 

Men denne polyesteren, hvor kommer den fra?

I dag fremstilles polyester først og fremst fra råolje. Det er fort å tenke at petroleumsproduktene vi pumper opp fra Nordsjøen bare blir brukt til drivstoff. Men også klærne våre, drikkeflasken og teltet stammer derfra. Og mye, mye mer. Å fremstille polyester fra råolje krever relativt lite vann og energi, og er billig. Derfor er dette den vanligste måten å fremstille polyester på i dag.

Polyester kan også fremstilles fra biologisk materiale. Det er for eksempel mulig å fremstille polyester fra mais. Polyester som er fremstilt på denne måten er mer nedbrytbar i naturen enn polyester som er fremstilt syntetisk fra råolje. Dessverre er ikke materialegenskapene like gode, og produksjonen er mer krevende og kostbar.

Oljedirektoratet anslår at vi har brukt opp rundt halvparten av de utvinnbare petroleumsressursene vi har på norsk sokkel. Derfor er det nødvendig å utvikle nye teknologier som kan supplere dagens behov for petroleumsprodukter.

Dersom du studerer realfag ved UiB kan du bruke kunnskapen du tilegner deg til å være med å løse utfordringer som dette. Du lærer faget ditt i dybden, samtidig som du blir utfordret til å tenke bærekraftig og innovativt. Med en realfaglig utdanning fra Universitetet i Bergen kan du bidra til fremtiden. Verden trenger kloke hoder med realfagsutdanning!

 

Hvordan skaffe seg jobb?

Hei! Da har det faktisk begynt å bli sesong for å søke jobb, enten det er sommerjobb eller fast. Jeg sitter i samme båt selv, og har faktisk søkt en del jobber i mitt liv, så tenkte jeg kunne komme ned noen tips. 🙂

CV:
CVen din skal være en kort og punktvis oversikt over din utdanning, arbeidserfaring, kurs, og andre relevante ting. Å bygge CV skjer ikke på én dag, så spesielt til dere nye studenter – begynn tidlig! Det er en fordel med gode akademiske resultater, men helt ærlig, så tror jeg ikke straight A’s en gang gjør opp for å ikke ha noe annet å vise til. Det er konkurranse om de kuleste stillingene, og du har lyst til å skille deg ut. Dette kan du gjøre på flere måter:

  • Deltidsjobb/sommerjobb
  • Frivillige verv
  • Kurs
  • Sport og idrett

Personlig mener jeg at det ikke er så viktig hva du gjør, men at det er en fordel å vise en potensiell arbeidsgiver at du fungerer som person, og ikke minst at du gidder. Man lærer også mye av å engasjere seg. 🙂

Søknad:
Hva trenger du egentlig å skrive i en søknad?

  • Overskrift
  • Hvem du er
  • Hvorfor du søker på stillingen
  • Din kompetanse, arbeidserfaring og annen relevant erfaring
  • Dine egenskaper og ferdigheter som er spesielt relevant for stillingen – hvorfor skal de velge akkurat deg?

Det kan være vanskelig å vite hvor mye man kan skrive, men husk at målet med søknaden er å interessere leseren nok til at vedkommende får lyst til å kalle deg inn til intervju. Ikke skriv for mye!

LinkedIn:
Mitt #1 pro tip er å bruke LinkedIn for alt det er verdt! Hold profilen din oppdatert og ryddig. Her kan potensielle arbeidsgivere gå inn og se på profilen din, og forhåpentligvis få en oversikt over hvem du er og hva du driver med. Bruk litt tid på dette, og få det til å se bra ut! På LinkedIn kan du også finne utlyste stillinger og følge med på bedrifter du er interessert i.

Intervju:
Mest klisjé tipset jeg kunne gitt – vær deg selv! Få fram hvorfor det er en fordel for de å ha deg med på laget og fokuser på dine positive egenskaper. Vær selvsikker – forhåpentligvis har du en CV du er stolt av. Bruk gjerne litt tid før intervjuet på å tenke litt på svar til typiske «intervjuspørsmål», men husk å være ærlig og holde en naturlig flyt i samtalen.

Generelt:
Få noen til å se over dokumentene dine!!! Det er sykt unødvendig å ha med skrivefeil, noe som er mye lettere å unngå hvis du får noen til å lese igjennom. Alltid alltid alltiiid. Ellers er det viktig med bra oppsett, og å være konsekvent med overskrifter, font, osv.

Husk at man aldri taper noe på å søke en stilling, selv om man kanskje ikke tror man er kvalifisert! Det verste man kan få er et avslag. Det er uansett nyttig erfaring å søke. 🙂

Masse lykke til! 

— Ragnhild<3 

Fjelltur i Bergen

Hei!

I dag tenkte eg at eg skulle fortelle litt om fjellturar i Bergen. I første omgang blir det dei mest populære turane som finst i Bergen, som då er dei sju fjella som Bergen er omringa av. Desse fjella heiter:

  • Lyderhorn, 396 moh
  • Damsgårdsfjellet 317, moh
  • Løvstakken, 477 moh
  • Ulriken, 643 moh
  • Fløyen, 320 moh (utsiktspunktet)
  • Rundemannen, 568 moh
  • Sandviksfjellet, 417 moh

Til no har eg gått til alle toppane utanom Lyderhorn. Grunnen til at eg ikkje har gått der endå er fordi det er litt lenger unna der eg har budd til no, og då er det fort å heller ta ein tur som er litt nærmare i ein travel kvardag.

Mitt favorittfjell har til no vore Løvstakken. Dei to første  åra mine i Bergen budde eg på Kronstad, som då er veldig nærme stien som går til Løvstakken. Eg benytta meg då mykje av dette fjellet og gjekk ofte ein kortare tur til det som heiter Strandafjellet, som er ca halvvegs opp til Løvstakken. Dette var ein perfekt tur å ta på ettermiddagstid når ein ville ut i naturen men ikkje hadde tid til å vere vekke så lenge. Grunnen til at det er ein av dei finaste turane etter min meining er fordi det er meir sti, skog og natur. Ein føler at ein kjem litt vekk frå byen og så er det mange forskjellige stiar opp dit som gjer at ein slepp å gå i kø slik det ofte kan bli til Ulriken og Fløyen. Eg som kjem frå ei lita bygd med mindre enn 3000 innbyggarar og er vandt til å omtrent ikkje møte nokon folk på tur, set utruleg pris på det.

Utsikt frå Strandafjellet, på ein gråversdag og ein finversdag.

 

Utsikt frå Løvstakken, her ser ein inn mot Fyllingsdalen, der eg bur no. Bergen sentrum blir då ca i motsett retning.

No når eg bur i Fyllingsdalen kan eg fortsatt gå til Løvstakken då Fyllingsdalen er på andre sida av fjellet. Men eg må sei at turane til Løvstakken er litt finare frå sentrum. Men no har eg funne meg eit nytt favorittfjell med tanke på kor eg bur no og at det skal vere litt lettvint i kvardagen, nemleg Damsgårsfjellet/Olsokfjellet. Då går eg frå Melkeplassen som ligg mellom Fyllingsdalen og Laksevåg. Frå meg går det ein buss dit som berre tek 5-6 minutt. Sjølve turen er og veldig kort, der eg brukar under ein halvtime opp. Heilt perfekt trimtur på ettermiddag etter skule eller liknande. Når eg har betre tid, som i helgene, tar eg gjerne bussen til Gyldenpris og går opp til Løvstakken eller til Årstad og går opp til Fløyen.

Damsgårdsfjellet i solnedgangen.

Når eg nemner Fløyen og at eg går opp frå Årstad, nærmare sagt Svartediksveien, tenker nokon kanskje at det ikkje er der ein har høyrd at ein går opp til Fløyen. Dette er og ein nokså populær veg, men ikkje like populær som frå Fløybana i sentrum. Personleg syns eg denne vegen er mykje finare og litt mindre folksom, så det kan vere eit godt tips viss ein likar det betre slik.

Slik ser stien opp til Fløyen ut så og sei heile vegen viss ein går frå Svartediksveien.

 

Utsikt frå Fløyen. Ein ser og her spinningtime via Sammen, som er ei populær treningskjede for studentar med rimelege prisar.

Ellers er trappene opp til Ulriken veldig populære. Der har ikkje eg vore so mykje då eg likar bedre sti, men det er veldig fin utsikt derfrå og ein god trimtur! Rundemannen er på same side, men nærmare Fløyen. Ein kan sei at det ligg litt bak og høgare oppe enn Fløyen. Der går ein viss ein går den populære turen over vidden, som då er frå Fløyen til Ulriken eller motsett.

Utsikt frå Ulriken.

Ulrikken ligg til høgre for Fløyen sett frå sentrum, medan Sandviksfjellet ligg til venstre. Når ein skal til Sandviksfjellet går ein gjerne Stoltzen opp, som og er steintrepper. Eg syns likevel dette er ein finare tur då det ikkje er like steinete og meir natur rundt enn opp til Ulriken. Det er og veldig flott utsikt frå Sandviksfjellet ut over fjorden og ein ser innover store delar av Bergen.

Sandviksfjellet.

Lyderhorn har eg som sagt ikkje gått til endå, men planen er å gjere det så snart som mogeleg då eg har høyrd at det er veldig fint. No har eg budd i Bergen i over 2 år så då føler eg at det er på tide at eg har «runda» alle dei 7 fjella. Etter dette er planen å prøve meg på litt andre turar litt utafor sentrum. Det gler eg meg til.

 

Busstips til nokre av turane, mine anbefalingar:

  • Strandagjellet/løvstakken: Bybana, gå av på danmarksplass.
  • Fløyen, gå opp frå høgre side av fjellet, buss 2 eller 3 frå sentrum, gå av på Årstadveien eller Statsarkivet
  • Damsgårdsfjellet, gå frå Melkeplassen, Buss 19 frå sentrum, gå av på Klauvsteinen

Eg vil påpeike at det er mange ulike stiar og vegar ein kan gå, og ulike plassar ein kan starte turen til eit og same fjell, så dette er berre mine erfaringar og mine tips som eg syns er greie.

 

Håpar de fekk noko ut av dette og at de vil prøve dykk på mange fine fjellturar i fine Bergen.

— Kajsa

Fem kjappe med Oscar

Hallais!

 

Ny dag, ny moglegheit å lese om ein studentambassadør. Og på nynorsk! :O

Eg er ny studentambassadør for MatNat i år, og vil fremje studiet mitt og realfagleg utdanning på UiB, så dykk skal få høyre litt om meg.

Kven er eg?

Eg heiter Oscar dos Santos Kvalsvik, og er 20 år gamal. Eg kjem frå Rio de Janeiro i Brasil, men er oppvakse i Fosnavåg på Sunnmøre.

Havperla Fosnavåg <3

Eg er ein solid ambivert som likar det sosiale like mykje som åleinetid. Eg er fleirspråkleg, og snakkar norsk, portugisisk, engelsk og spansk. Hadde eg ikkje studert realfag, hadde eg tenkt å studere lingvistikk, sidan eg elskar å lære meg nye språk. Desember er min favorittmånad, fordi ein feirar jul, nyttår og bursdagen min :)) Eg likar å ha ein litt travel kvardag, så lenge eg får mine åtte timar søvn.

Kva studerar eg?

Eg er andreårsstudent på bachelorprogrammet i kjemi. Kjemi er studiet om stoff og struktur; om kvifor Fridomsgudinna er grøn og ikkje raudbrun, kvifor biodrivstoff frå fornybare energikjelder er betre for klimaet, kvifor studentar er hekta på kaffi og Redbull, og kvifor mobilane våre får forlenga batteritid dess nyare modellar kjem på markedet.

Fyrste lab-arbeid for året

Kjemi er studiet om alt rundt oss. Eg er førebels på mitt tredje semester, av seks totalt. I bachelorprogrammet i kjemi får du god forståing av syntesar, analysar og teknologi, og får kunnskap i nærliggjande disiplinar som matematikk, molekylærbiologi og fysikk.

Kvifor valde eg kjemi?

Sidan eg var på barneskulen, ville eg bli lege. Men då karakterane ikkje strakk til, gjekk eg mot det eg var minst flink i, og det eg vart mest nysgjerrig på: kjemi. Eg gjekk ut av vidaregåande med 2 i kjemi, og forventa eg skulle droppe ut innan den fyrste veka. Men kjemien stemde til slutt 😉 Eg ville forbetre meg i disiplinen, og tenkte det er inga betre måte å gjere det enn å studere det. Eg elska laboratoriearbeid, så eg valde kjemi for å drive med syntesar og analysar. Etter bacheloren, er eg førebels usikker om eg vil byggje på kjemien eller gå over til medisin. Men den tid, den sorg.

Kvifor valde eg Bergen?

Utsikt frå Fløyen

Eg hamna på venteliste i Trondheim, og fekk tildelt plass i Bergen. Sidan eg hadde venar som studerte i Bergen og det var ikkje frykteleg langt frå Fosnavåg, enda eg å takke ja til studieplass, og eg angrar absolutt ikkje på valet. Med ein gong eg kom til Bergen, innsåg eg eg ville bli her etter studia óg.

Kva driv eg med utanfor studiet?

Eg har vore med i studentkorpset Musikselskabet Larmonien, og vore hendingsansvarleg for Kjemisk Fagutvalg (KFU), som er fagutvalet for kjemistudentane på UiB. I år er eg programstyremedlem for KFU, der eg jobbar tett med Kjemisk institutt med korleis bachelor- og masterprogramma i kjemi blir sett opp. Eg jobbar på ettermiddagane som privatlærar for Learnlink, som jobbar med nettundervising for elevar i grunnskulen og vidaregåande skule. Eg driv med styrketrening på Sammen sine treningssentre, så du finn meg enten på City eller Studentsenteret. Elles er eg (for) glad i Minecraft, musikk, politikk og all things medicine.

Ekstrarunde: Fem songtips!

  • arrow av half alive
  • Roadless av Frightened Rabbit
  • My Iron Lung av Radiohead
  • Circles av Jack Garratt
  • Sucker Punch av Sigrid (<Sunnmøre3)
1 stk trøtt student

Takk for meg!

Jobbmuligheter med fysikkutdanning

Fysikk omhandler hele naturen, fra det indre i atomkjernen til de fjerneste galaksene. Fysikk danner selve grunnlaget for all ny teknologi som skal forme fremtiden vår. Men hva kan du jobbe som?

Da jeg gikk på videregående hadde jeg ingen anelse om at det gikk an å studere ren fysikk. Selv om jeg henvendte meg til veileder, og sa at fysikk var faget jeg likte, ble det aldri nevnt. Jeg fikk kun vite om de typiske yrkene med realfagsutdanning, blant annet sivilingeniør. Jeg fant faktisk helt tilfeldig ut av det selv.

Når jeg sier til venner eller bekjente at jeg studerer fysikk får jeg nesten alltid dette spørsmålet:

«Hva kan du bli da

_________________________________________________________________________

I dette blogginnlegget tenkte jeg å svare på akkurat dette. For her er det mye spennende!
Det korte svaret er:

«Alt fra å jobbe i bank,  til å jobbe med å sende opp en rakett på NASA.»

Grunnen til dette er at du som fysiker blir god på å løse problemer, og får en solid forståelse av hvordan naturen fungerer. Med en fysikkutdanning er du med det svært attraktiv på et bredt spekter i arbeidsmarkedet, og kan jobbe i de fleste bransjer. Grunnen til at mange kanskje ikke vet hva man kan bli med en fysikk utdanning kan være at de færreste har fysiker i arbeidsbeskrivelsen sin. Jobbtitlene kan heller være feks; ingeniør, data scientist eller dataviter.

En fysiker finner du like ofte i jobber på sykehuset som i jobber på børsen. På et kontor i banken, men også på NASA romstasjon.

Som dere sikkert forstår hadde dette blogginnlegget blitt veeeeldig langt om jeg skulle gått i dybden på alle disse. Så det skal jeg ikke gjøre. Men her har dere en liten liste med noen av jobbmulighetene jeg kommer på i farten etter en endt fysikk utdanning (Med master).

Muligheter:

  • Bank
    – Feks: risikoanalytiker
  • NASA/ ESA (European Space Agency)
  • Sivilingeniør
  • Byutvikler
  • Professor
  • Oljebransjen
  • Energi
  • Helsebransjen
    – En spennende mulighet er master i medisinsk fysikk.
  • Systemutvikler/ Programmerer
  • Forsker
    -Blandt annet på nordlys og verdensrommet!
  • Dataingeniør
  • Lektor (universitet/høyskole)
  • Børsen

Hva med meg?

Selv aner jeg ikke hva jeg vil ta master i enda en gang, så hvilken jobb jeg ønsker har jeg langt ifra bestemt meg for.  MEN det stresser jeg veldig lite med. En av fordelene med å ta en bachelor er at jeg nå først får et innblikk i hvilket av de mange spennende fenomen i fysikken jeg liker best, og hva jeg kunne tenke meg å fordype meg i. Så kan jeg velge å søke meg inn på den masterrettningen jeg synes er mest interessant etter bachelorgraden.

I tillegg har vi her på UiB noe som heter På vei- uke. Denne uken får vi masse informasjon om mastermuligheter, og jobbmulighetene etter studiet. Jeg deltok på det i fjor, og fikk virkelig opp øynene for ulike mastergrader, og jobber jeg ikke visste eksisterte en gang. Det er så utrolig mange muligheter, og så utrolig mye spennende, så jeg vil faktisk si at det er umulig å si hva jeg gjør om 10 år.

 

 

Nysgjerrig på fysikk studiet?

Da kan du gå inn på UiB sin nettside og søke på Fysikk Bachelor, ELLER om det er noen spørsmål utenom det dere finne der kan du sende en mail til; studieveileder@ift.uib.no 

Kor og korleis bur eg

Hei!

Det er mange bumoglegheiter når ein er student. Det mest vanlege er nok å bu i kollektiv eller i studentboligar. Studentboligar kan ein få aleine eller i lag med andre. Viss ein har studentbolig med andre kan ein enten dele alt utanom sitt eige rom eller ein kan ha privat bad, men dele kjøkken. Ein kan og leige leiligheit privat, enten aleine eller med andre. Nokre kjøper seg leiligheit, men det er kanskje mest vanleg viss ein har budd her litt først. Dei to åra eg har budd i Bergen har eg budd i leiligheit med kjæresten min. Der eg kjem frå er det langt til nærmaste vidaregåande skule, så dei aller fleste av oss flytta i kollektiv/hybel allereie når me var 15/16 år. Det var ein av grunnane til at eg ikkje hadde så stort behov for kollektivopplevinga som student, då eg allerede hadde gjort det i tre år. Men til alle dykk som ikkje har opplevd det før, anbefalar eg verkeleg å prøve det! Det er veldig sosialt og kjekt.

Eg tenkte å fortelje litt om kor og korleis eg bur som eit eksempel på korleis ein kan bu i Bergen. Det er ikkje så lenge sidan eg og sambuaren min flytta til Fyllingsdalen, som er litt utafor Bergen sentrum. Før dette budde me to år på Kronstad/Danmarksplass som er forholdsvis sentralt, i alle fall med tanke på realfagsbygget som ligg på Nygårdshøyden. Derfor tenkte eg å sammenlikne desse to for å gi eit innblikk i fordeler/ulemper med det å bu sentralt og det å bu litt utafor sentrum.

Grunnen til at me flytta til Fyllingsdalen var fordi me gjerne ville kjøpe leiligheit. Fordelen med å sjå litt utafor sentrum er då at prisen er noko heilt anna, og ein kan få ein del betre standard og storleik på leiligheiten for same pris som ein dårlegare leiligheit i sentrum. Dette var altså hovudgrunnen til at me såg utafor sentrum. MEN etter me hadde budd her nokre veker merka eg at det var mange andre fordeler med å ikkje bu så sentralt, i mitt tilfelle Fyllingsdalen. Det første føler eg seier seg sjølv, men det er mindre folk og ein føler ein har meir plass rundt seg, som er veldig deilig! Vidare er det meir grøntområde og det er rolegare om natta, som er ein stor fordel mtp søvn. Det er fleire fine badeplassar som ein kan nytte om våren og sommaren, der det ikkje er like fullt som i sentrum. Dette har vore heilt supert å kunne benytte no mtp corona. Ellers er det mange fine turmoglegheiter, til og med ein del gratis parkering i turområde viss ein har bil. Det finn ein ikkje i sentrum. Eg vil påpeika at det er mange fine turmoglegheiter frå sentrum og, Bergen er tross alt byen mellom dei sju fjell. Men viss ein bur litt utafor sentrum får ein kanskje oppleve endå fleire forskjellige fjellturar enn dei mest populære nærmast byen som ein kanskje ellers ikkje hadde funne. Då går ein og litt meir for seg sjølv, noko som eg likar. Eg har aldri vore noko fan av å gå i kø når eg skal ut i naturen. Dette er nokre eksempel på det eg syns eg betre med å bu i Fyllingsdalen enn på Kronstad.

Her er eit panoramabilete frå Damsgårsfjellet der ein ser noko av Bergen sentrum (++) til venstre og ein del av Fyllingsdalen til høgre. Fjellet i midten heiter Løvstakken og er etter min meining eit av dei finaste fjella i Bergen.

På den andre sida er Kronstad ein 8 minutters bybanetur frå sentrum, medan buss til sentrum frå der eg bur i Fyllingsdalen no tar ca 15 minutt. Bussar i Bergen, eller kanskje generelt er ofte forsinka, spesielt i rushtidene. Det er sjeldan bybana, då den i liten grad er avhengig av anna trafikk. Derfor vil eg sei at det absolutt var ein fordel med å bu på Kronstad. No når eg bur i Fyllingsdalen må eg ta buss for å komme meg skule, trening og venner. Når eg budde på Kronstad kunne eg gå til det meste på under ein halvtime og viss eg ville ta kollektiv gjekk det litt oftare. Generelt tek det litt lenger tid å komme seg rundt no når eg bur i Fyllingsdalen, men for min del veg det opp for alt det positive ved å bu her. I tillegg skal det komme bybane hit om to år!

Eit utsnitt av eit kart der ein ser Fyllingsdalen nede til venstre og Kronstad ca midt på kartet litt under Bergen sentrum.

Avslutningsvis vil eg sei at for min del trivest eg absolutt best i Fyllingsdalen. Men eg hadde og to fine år på Kronstad og vil anbefale nye studentar og andre som flyttar til Bergen å bu litt nærme sentrum i starten. Dette fordi det då er litt lettare å vere med på alt som skjer og ein blir betre kjend med byen.
Eg håpar dette kan ha vore litt til hjelp for dei som lurer på korleis det er å bu ulike plassar i Bergen.

Fyllingsdalen, i nærheiten av der eg bur med Løvstakken i bakgrunnen.

 

Me snakkast!