Master i molekylærbiologi!

Heisann, og god mandag!

Vurderer du å studere molekylærbiologi? Går du bachelor i molekylærbiologi og vurderer å ta master i det samme?

Selv går jeg andreåret på en bachelor i molekylærbiologi og er veldig usikker på hva jeg skal ta master i. Jeg regner med at jeg ikke er den eneste som er usikker på valget av mastergrad.

Derfor har jeg snakket med noen studenter som holder på med en master i molekylærbiologi for å (forhåpentligvis) bli litt klokere!


Anna Abrahamsen

Masteroppgave

Jeg skal forske på hjernen, og hvilke proteiner som er viktig for å danne minner. Hva er det som skjer i hjernen som gjør at vi kan huske når korona kom til Norge, men ikke hva vi hadde til middag for 3 uker siden? Et gjennomsnittelig menneske har rundt 86 milliarder nevroner (hjerneceller), og alle disse snakker med hverandre for at du skal bli til du.

I masteren min fokuserer vi på et master-regulator protein, Arc. Dette proteinet blir ofte observert i kontaktpunktet til nevronene, spesielt i hippocampus som er den viktigeste strukturen for omdannelse til kortids- til langtidsminne. Arc proteinet spiller altså en viktig rolle under denne prosessen. Dette er ikke bare utrulig kult å forske på, men det er også utrulig viktig for å finne ut om sykdommer som Alzheimer og schizofreni.


Bildet viser et nevron, altså en nervecelle.

Hvorfor ta master i molekylærbiologi?

En master i molekylærbiologi åpner mange muligheter for framtiden. Du får en bred kompentanse hvor du kan forske på alt fra hvordan liv ville vært på andre planeter til hvordan man kan kurere sykdommer. Dersom du ikke vil forske har du andre muligheter som lærer eller studentrådgiver osv. Det er også lurt å ta en master i molekylærbiologi for jobbmarkedet bare øker med tida.


Stian Torset

Masteroppgave

Masteren min er teknisk sett i molekylærbiologi, men jeg var på jakt etter en tverrfaglig master, så den er delt mellom CBU (Computational Biology Unit) på Institutt for informatikk, og dyphavsgruppen på Institutt for biovitenskap.

I masteroppgaven jobber jeg med å forstå hvordan livsformer, hovedsakelig bakterier og arker (litt som bakterier, bare eldre) blir formet av energilandskapet i de ekstreme forholdene i undervannsvulkaner. Arbeidet har to spennende innvendinger; den første og kanskje mest klare er innenfor bioteknologi og bioprospektering, mens den andre er mer basert på grunnforskning, og sikter seg mot livets opprinnelse – både på jorden og eventuelt andre planeter.

Fun fact: I undervannsvulkaner går temperaturen fra -1 grad i sjøvannet til 420 grader inne i vulkanens «pipe». Her finnes det altså bakterier som vokser helt fint i temperaturer opp til 120 grader og i pH-verdier så lave som 0.06, altså omtrent 1000 ganger mer syrlig enn magesyre – helt sykt!


De to bildene viser E.Coli som er transformert med to forskjellige dyper alkoholdehydrogenaser.

Hvorfor ta master i molekylærbiologi?

Molekylærbiologi er både spennende og viktig for å, som nevnt, blant annet finne ut mer om liv på andre planeter. Som nevnt er det også relevant for tverrfaglig forskning og utvikling av flere eksperimentelle og informatisk emetoder som både er spennende og viktige i alt fra fisk og klima til kreft!


Andreas Midlang

Masteroppgave

Jeg skriver master om et protein som er relatert til kreft. Dette proteinet binder til RNA (samme stoffet som er i Pfizer vaksinen). Vår gruppe har funnet ut at dette proteinet også binder til fettstoffer, og mitt oppdrag i masteren er å finne ut hvordan denne bindingen skjer, og hvordan det kan relateres til kreft.


Celler stainet med antistoff for proteinet.

Hvorfor ta master i molekylærbiologi?

Det er et mye større jobbmarked etter endt mastergrad i molekylærbiologi kontra en bachelor. Molekylærbiologi er et veldig forskningsrettet fagfelt, og i forskningsmiljøer er det vanlig å ha minst en mastergrad. Mange velger å ta en PhD – altså en doktorgrad – etter masteren, noe som gir enda flere spennende muligheter spesielt innenfor forskning!


Solveig Siqveland

Masteroppgave

Min masteroppgave går ut på biokjemisk karakterisering av et nytt N-acetyl transferase protein. Jeg har uttrykt, eller laget, masse av dette proteinet i insektceller. Nå prøver jeg å rense proteinet for å kunne teste ulike substrater. I tillegg ser jeg etter andre proteiner som kanskje interagerer med mitt favorittprotein. Hvis jeg klarer å finne ut noe av dette så vil vi kanskje kunne si noe om hvilken funksjon proteinet har i cellen, eller hvilke signaliseringsveier det er involvert i for eksempel. Det kan være hva som helst!

Hvorfor ta master i mol?

Etter min erfaring er det mye teori på bachelorgraden, og det er først i løpet av mastergraden at man virkelig får erfare praktisk laboratoriearbeid. Det er kjekt å oppleve mestringsfølelse i både gamle og nye metoder på laben, som noen ganger er ganske unike for den forskningsgruppen man velger å skrive masteroppgave hos. Ikke minst blir man involvert i et større vitenskapelig miljø, og får en smakebit på om en karriere i akademia kunne vært interessant for deg. Til slutt så kvalifiserer man ofte til flere stillinger med en mastergrad.

Bokanbefalinger (som ikke er pensumbøker)!

God torsdag!

Hold fast – dette ser kanskje ut som et langt innlegg, men jeg lover at det er verdt å lese!! Få i hvert fall med deg de siste avsnittene!

Jeg regner med at jeg ikke er den eneste der ute som har satt seg nyttårsforsetter. I år har jeg kun satt meg ett, nemlig å lese flere bøker. For noen år siden kunne jeg sluke 50 bøker på et år, mens det de siste årene fort har blitt til én bok i påsken og to i sommerferien. Når man leser pensumbøker ut og inn dagen lang, frister det kanskje ikke så mye å skulle ta opp en bok på kvelden også. Men; Jeg skal bli bedre på dette – å lese er tross alt en nydelig liten flukt fra virkeligheten, og det finnes så utrolig mange spennende bøker!

Selv har jeg lest myyye skjønnlitteratur, men har de siste årene blitt mer og mer interessert i populærvitenskapelige bøker om realfag, og kanskje i enda større grad skjønnlitteratur som tar opp problemstillinger og temaer innenfor realfag. Derfor tenkte jeg i dag å komme med noen av mine (og noen av mine venners) bokanbefalinger!

Under vil du finne populærvitenskapelige bøker (da selvsagt med mye realfag i dem), noen bøker med et mer historisk preg og selvfølgelig noe skjønnlitteratur – noe for enhver smak!

Note: jeg kommer ikke til å skrive masse om de ulike bøkene – det kan du tross alt google selv;)


The Gene – An Intimate History // Gener – En personlig historie
av Siddhartha Mukherjee

Denne boken leste jeg i sommer, eller nærmere bestemt slukte. Det er en utrolig spennende bok om hvordan kunnskapen rundt gener – «the units of heredity» – vokser og utvikler seg. Boken kombinerer denne vitenskapen med en intim historie om Mukherjees egen familie, der mental sykdom går i arv.

«The Gene is the story of a scientific idea coming to life – and a vision of both humanity’s past and its future.» – bak på boken

Anbefaler denne boken på det sterkeste til deg som interesserer deg for biologi og gener, men som ønsker det fortalt gjennom skjønnlitteratur.

 

Havboka – eller Kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider
av Morten A. Strøknes

Denne boken faller inn under kategorien «Skjønnlitteratur med et lite dryss av realfag» – den handler jo tross alt om havet. Handlinger finner sted på den lille øyen Skrova i Lofoten. I boken undersøkes havet gjennom både historier, vitenskap, mytologi og fortellinger.

Boken har blitt satt opp som forestilling på Nationalteateret, en forestilling som vant Hedda-prisen i 2019 for «Beste mannlige skuespiller/hovedrolle».

«Grusomt og poetisk om natur og ødeleggelse» – Aftenposten sin teateranmeldelse

 

Mino-serien
av Gert Nygårdshaug

Mino-serien består av fem bøker; Mengele Zoo, Himmelblomsttreet, Afrodites basseng, Chimera og Zoo Europa – utgitt over et stort tidsrom, fra 1989 til 2018. Serien har miljøvern og økologiske katastrofer som gjentakende temaer. Romanene omtales ofte som øko-thrillere.

«Vi veit det jo: Jorda er i krise. Som så mange andre romanar, hevdar denne at det er vi, homo sapiens sapiens, som har skulda. Noko må gjerast. Men her handlar det ikkje om søppelsortering og reine energikjelder; her diskuterer vi kollektiv dødsstraff for brotsverk mot alt anna liv på planeten.» – NRK, anmeldelse av Zoo Europa

Svært spennende og givende bøker for deg som er opptatt av miljø og klima, og som ønsker et nytt syn på miljøvern. I tillegg passer denne perfekt for deg som gjerne tar en stor dose god litteratur i samme slengen.

 

Seven Brief Lessons on Physics // Syv korte leksjoner i fysikk
av Carlo Rovelli

Denne boken fikk jeg i gave av en venninne i VG2 – da vi begge hadde fysikk 1. Vi var interessert i fysikk, men syntes det var et fag det var vanskelig å få ordentlig tak på. Boken falt såpass mye i smak at vi valgte å dra på et kort foredrag med forfatteren på Litteraturhuset i Oslo! Denne boken introduserer moderne fysikk på kun et par hundre sider og forklaringene var forståelige for 17-år gamle meg – så dette er en bok for alle! Og ikke nok med det – både den norske og engelske versjonen er vakker å se på! Dette er både en god bok og en pyntegjenstand!

«En bok om fysikk som går til et glass rødvin og får deg til å fremstå som mye klokere: Du vet du vil ha det.» – Dagens Næringsliv

 

Brief Answers to the Big Questions // Korte svar på store spørsmål
av Stephen Hawking

Jeg har faktisk ikke lest denne boken selv – enda, men den står på leselisten for 2021. Her vet sikkert mange av dere mer om denne boken enn meg, men ut ifra det jeg har skjønt tar boken for seg Stephen Hawking sine tanker om fremtiden. Her er tanken om å designe bedre mennesker sentral.

«Jeg tror menneskeheten og dens DNA kommer til å øke sin kompleksitet raskt.» – utdrag fra boken, hentet fra Aftenposten

 

The Selfish Gene // Det egoistiske genet
av Richard Dawkins

Det er sikkert en del av dere som sukker dypt nå. Denne boken er nemlig en del av pensum i emnet BIO100. Boken var en av de første populærvitenskapelige bøkene som ble gitt ut, og sentralt i boken er evolusjonsteori.

«Books about science tend to fall into two categories: those that explain it to lay people in the hope of cultivating a wide readership, and those that try to persuade fellow scientists to support a new theory, usually with equations. Books that achieve both — changing science and reaching the public — are rare. Charles Darwin’s On the Origin of Species (1859) was one. The Selfish Gene by Richard Dawkins is another. From the moment of its publication 40 years ago, it has been a sparkling best-seller and a scientific game-changer.» – Nature

 

Silent Spring // Den stille våren
av Rachel Carson

Denne boken hørte jeg først om nå nylig, men den står nå øverst på leselisten – etter den jeg leser nå, Bjørn Eidsvåg sin nye bok Tro og trass. Rachel Carson var biolog, og skrev om miljøvern og kjemikalier. I 60-tallets USA var kjemikalier et positivt ord, og få stilte spørsmål ved for eksempel insektmidler. En av dem som gjorde et opprør med dette var Rachel Carson. Gjennom Silent Spring skrev hun om hvordan fuglene sluttet å synge om våren, som følge av at sprøytemiddelet DDT hadde hopet seg opp i næringskjedene og drept småfuglene.

«Rachel Carson og boken som skapte den moderne miljøbevegelsen» – Natur og Ungdom (Putsj)

 

Bienes historie 
Blå
Przewalskis hest
av Maja Lunde

Maja Lunde har skrevet tre gode romaner som tar opp ulike problemstillinger knyttet til miljøvern og bærekraft. Hun skriver godt, og er en god historieforteller. Jeg vil ikke si for mye om bøkene, du må faktisk lese dem selv. Men kort sagt: Bienes historie viser hvordan utryddelsen av biene vil påvirke oss mennesker; Blå handler om vann – en ressurs vi tar for gitt; og Przewalskis hest er en fortelling om villhesten, som man i lang tid trodde var utdødd.

 

The Unhabitable Earth: Life After Warming // Den ubeboelige planeten: En fortelling om fremtiden på jorden
av David Wallace-Wells

Denne boken har jeg heller ikke lest selv, men også denne er nå satt på leselisten dette året. Etter hva jeg har forstått og lest er denne romanen brutalt ærlig når det kommer til de mulige konsekvensene av global oppvarming. Boken portretterer grusomheten som venter oss – som leser sitter man nok med høy puls fra perm til perm. Samtidig som grusomhetene beskrives, skriver Wallace-Wells også om hvordan menneskeheten har verktøyene til å forhindre denne ubeboelige jorden.

«For just as the world was brought to the brink of catastrophe within the span of a lifetime, the responsibility to avoid it now belongs to a single generation.» – Goodreads

 

The Solitude of Prime Numbers // Primtallenes ensomhet
av Paolo Giordano

Denne romanen har jeg dessverre heller ikke lest. Dette er en skjønnlitterær bok som egentlig ikke har så alt for mye med realfag å gjøre. Tittelen vekker kanskje matematikernes interesse, men denne romanen er for alle dere som ønsker en god og vakker fortelling. I tillegg tror kanskje folk på bybanen at du leser en fancy vanskelig bok om matematikk;)

«A prime number can only be divided by itself or by one – it never truly fits with another. Alice and Mattia, both «primes» are misfits who seem destined to be alone.» – Goodreads

 

Love & Math: The Heart of Hidden Reality
av Edward Frenkel

Denne har jeg heller ikke lest, dessverre. En god venninne av meg, min guru når det kommer til bøker og litteratur, er svært glad i denne boken. Romanen kombinerer både skjønnlitteratur og fag. Halvparten av boken er forklaringer av matematiske konsepter, der matematikk føles mer som «kunst», enn tørr algebra. Den andre halvparten er memoarer fra forfatterens reise til en matematisk utdanning, gjennom et diskriminerende utdanningssystem.

«In this heartfelt and passionate book, Frenkel shows that mathematics, far from occupying a specialist niche, goes to the heart of all matter, uniting us across cultures, time, and space.» – Goodreads.


Dette ble mye tekst, og mange bøker – men jeg håper du ble litt inspirert til å lese, og at du forhåpentligvis fikk noen gode boktips! Selv er jeg alltid på utkikk etter gode bøker, så har du et godt tips, så sleng det i DM på Instagram til oss – @realfaguib!

God torsdag, og god snart helg!

Ingeborg <3

5 kjappe med Martha

Hei!

Eg er ein av dei nye studentambassadørane ved matnat-fakultetet. Her kjem ein presentasjon av meg!

 

Kven er eg?

Mitt namn er Martha og eg er 24 år gammal. Eg kjem frå Husnes, som er ein tettstad sør i Vestland. Eg er nok godt over gjennomsnittet interessert i realfag, og spesielt korleis realfag kan forklare ting vi observerer i kvardagen vår. Kvifor svir vi på auga når vi kuttar løk? Kvifor blir chipsen seig etter å ha lege for lenge i skåla?

Kva studerer eg?

Eg har fullført lektorutdanninga i realfag ved UiB, med kjemi som hovudfag og biologi som fag nummer to. Masteroppgåva mi skreiv eg i ei fagretning som heiter kjemididaktikk, som handlar om korleis vi kan lære vekk kjemi best mogleg. Etter fem år på UiB er det framleis mykje eg har lyst til å lære. Derfor brukar eg poststudieretten til å studere mellom anna programmering og geografi. Poststudierett er ein rett til å studere vidare etter å ha fullført ei grad, enten bachelorgrad eller mastergrad.

Kvifor valde eg dette studiet?

Eg valde lektorutdanninga fordi den gjer det mogleg å kombinere djupnekunnskap i realfag med formidling. Eg har alltid likt å fortelje vidare ting eg sjølv har lært, og det gleder meg mykje når andre synest det eg fortel er interessant. Derfor valde eg å søke meg inn på lektorutdanninga, og eg har ikkje angra eit sekund.

Kvifor valde eg Bergen?

Eg har alltid tenkt at dersom eg skal vere lærar, så vil eg undervise eldre elevar. Rett og slett fordi eg er så interessert i kjemi og biologi sjølv, og ville lære faga i djupna. Derfor ønskte eg å ta ei universitetsutdanning. Eg starta rett på høgare utdanning etter vidaregåande, og med to og ein halv time reiseveg var UiB eit trygt og godt val for meg. I tillegg lokka fjella i Bergen.

Kva gjer eg utanom studiet?

Fjella er noko av det eg set mest pris på i Bergen. Eg har aldri vore særleg tilhengar av å trene på treningssenter, så for min del er fjella eit fint alternativ for å halde seg i aktivitet. Eg er også glad i å ta ein is i parken, ein kaffikopp på ei koseleg kafé eller å sitte i hengekøya og lese ei bok. I tillegg byr Bergen på ei rekke konsertmoglegheiter – for ein kvar smak.

 

 

Til slutt

Det er dårleg gjort å stille spørsmål i starten utan å komme med svar, så her kjem to kjappe forklaringar på dei innleiande spørsmåla.

Kvifor svir vi på auga når vi kuttar løk? Når vi kuttar løk stig det opp ein gass som inneheld svovel. I auga reagerer denne gassen og dannar svovelsyre (H2SO4, altså same stoff som er i batterisyre).

Kvifor blir chipsen seig etter å ha lege for lenge i skåla? Vi tenker gjerne at det er masse luft i chipsposen når vi kjøper den, men det er det ikkje. Det er nitrogengass (N2). Når chipsen kjem i kontakt med luft reagerer den med oksygen, og dette bidreg til å gjere chipsen seig.

5 kjappe med Ingeborg!

Heisann!!

Endelig er vi tilbake igjen, og et nytt semester (kanskje ditt første(?)) startet ordentlig med undervisning i dag! Vi har fått med oss noen nye studentambassadører nå i år, så vi kommer til å starte blogghøsten med at alle får introdusert seg selv:)

Først ut er meg, Ingeborg, som ikke er ny, men det er jo alltid greit med en liten oppfriskning;)

Hvem er jeg? Kort fortalt er jeg 20 år gammel og kommer fra Oslo. Litt mer interessant forklart er jeg en jente som liker å engasjere meg, jeg har tydelige meninger om ting, og jeg bruker nok en god del mer tid og energi enn mange andre på å finne/lage julegaver og bursdagsgaver som virkelig settes pris på.

Hva studerer jeg? Denne høsten starter jeg på mitt andre år av en bachelor i molekylærbiologi. Det sier deg kanskje ikke så mye, men i bunn og grunn studerer vi molekyler som styrer viktige prosesser i kroppen, og vi lærer om oppbyggingen, kjemien og fysikken til viktige molekyl som DNA or protein!

Hvorfor valgte jeg dette studie? Jeg ville lenge studere medisin, men ønsket en annen arbeidshverdag enn den man får etter medisinstudiet. Når jeg en dag skal ut i jobb har jeg lyst til å jobbe med mennesker samtidig som jeg får jobbe med det spennende fagfeltet genetikk – drømmejobben er å kunne jobbe i Bioteknologirådet!

Hvorfor valgte jeg Bergen? 1. Jeg skulle vekk fra Oslo! Ikke et vondt ord om Oslo, men når du har bodd i en by i 19 år er det på tide med et lite skifte. 2. Jeg ville studere på et godt universitet med gode tilbud innenfor mine interesser. 3. De fleste av mine venner dro til Trondheim, og selv om jeg fortsatt er utrolig glad i dem hadde jeg lyst på et lite miljøskifte og møte nye mennesker (jeg kjente absolutt ingen på matnat da jeg startet i fjor høst – skummelt, men egentlig mest gøy)! Og da var valget veldig lett, nemlig Bergen!

OG JEG HAR IKKE ANGRET ET HALVT SEKUND PÅ VALG AV STUDIEBY – JEG DIGGER BERGEN!!

Hva gjør jeg utenom studier? Jeg har aldri vært et veldig turmenneske, men jeg har som mål å gå mer på tur – og vil si jeg er godt på vei! Ellers leser jeg en god del; noe av det beste med regnværsdagene i Bergen er at man kan sitte inne i en god stol med en kopp te og en god bok<3 Også går det jo litt tid til å ta vare på planter, heheh:) Oooog jeg er veldig glad i å lage god mat – som bananbrødet du ser under her, som faktisk er (selv om alle sier det om ting de lager selv) verdens beste bananbrød!!

Veien til realfag

Hallo og god påske! I dag vil jeg skrive litt om hvordan veien til et liv som realfagsstudent var når man ikke er interessert i matematikk.

Nå er det ikke mange dagene til Samordna Opptak steger dørene og søknaden til høyere utdanning må være sendt inn. Mange sitter sikkert hjemme og vurderer hvordan listen over ønskede studier skal se ut før de sender den inn. «Hva skal på 1.plass, hva skal på 2.plass, trenger jeg noe på 3.plass? Er jeg klar til å studere allerede til høsten? Hva om jeg ikke får førstevalget mitt? Håper ikke snittet endrer seg drastisk i år». Slik satt ihverfall jeg før jeg sendt inn den endelige listen. Og i tiden etterpå tenkte jeg på om jeg hadde valgt riktig, burde jeg hatt en plan C, D og E, og ikke minst snittet. Hvordan kom det dumme snittet til å endre seg dette året? Men så kom sommeren og jeg glemte av hele greia, til jeg plutselig var i midten av juli. Så var resultatet ute og jeg kunne endelig gå inn og sjekke hva jeg skulle studere fra og med august. Da sto det at jeg fikk tilbud om plass på førstevalget mitt, profesjonsstudiet i fiskehelse ved UiB. «Jeg skal studere på MatNat. Hvordan skal det gå?»

De som kjenner meg vet at jeg aldri har vært en realfagsglad elev på barneskolen, ungdomsskolen eller vidergående. Favorittfagene var norsk, kunst og håndverk, samfunnsfag og gym. Jeg pleide å få tilbakemelding fra faglærerne i matematikk om at jeg måtte slutte å tegne i mattebøkene mine. Jeg har aldri tenkt på matte som spennende og ikke følt på følelsen av mestring når jeg løser en oppgave. Slik tankegang blir man motløs av, spesielt når når matematikk er en del av skolegangen, det skjønte jeg også. Og her er jeg ikke alene. Men fortsatt, jeg studerer den dag i dag på MatNat. Og det hadde jeg IKKE sett for meg da jeg gikk ut av Bodø vgs i 2015. Tanken var at alle på et fakultet som dette digget matematikk, kjemi og fysikk, studerte KUN dette og var gode i det. Det var jo ikke meg. Jeg visste jeg ikke ville studere matte, så hvorfor engang vurdere realfag?

Et av flere eksempler på spennende fisk vi utforsker på fiskelabene

Etter videregående skole ble det først et år med folkehøyskole og deretter bar det til Bergen. Jeg tok et årsstudium i psykologi ved UiB, men skjønte at den type studie ikke var min kopp te. Jeg så på vitnemålet mitt og skjønte at jeg måtte ta noen grep. Jeg hadde ingen realfag utenom det obligatoriske. Jeg gikk yrkesfaglig retning på vgs, så vitnemålet mitt var fullt at lite relevante fag. Etter årsstudiumet bestemte jeg meg for å bruke et år på å ta fag for å utvide horisonten og vitnemålet mitt. Det året tok jeg matematikk S1 og S2, biologi 1 og 2, psykologi 1 og 2, naturfag 1 og historie 2 og 3. Mens jeg slet meg gjennom S1 og S2, syns jeg biologi 1 og 2 var en drøm å ha. Jeg gledet meg til hver undervisningstime og syns oppriktig det var interessant. Da skjønte jeg hva jeg skulle studere; biologi. Da jeg skulle søke studier tenkte jeg; hvilket studie kan tilby meg det jeg ønsker? Listen var som dette; lite plantelære/botanikk, lite matematikk, mye zoologi og gode jobbutsikter etter endt utdanning. Svaret på alt dette ble fiskehelse. Der går jeg enda og trives. Jeg fikk sjekket av alle bolkene på listen min og føler jeg er på rett plass. Det gikk visst an å studere realfag selv om interessen for matematikk ikke er der. Jeg måtte jobbe litt ekstra for å komme meg gjennom mattefagt mitt første semester, men jeg klarte der. Det er ikke noe problem!

Denne gjengen her har helt ulike interesser innen realfag

Konklusjonen er vel at man ikke kan si hundre prosent hvor man ender og at det er lov å endre mening underveis. Man må heller ikke være redd for å prøve seg frem og utfordre tankene man har om seg selv. Selvfølgelig kunne jeg studere realfag, hvorfor sa jeg at jeg ikke kunne? Hadde ikke fiskehelse vært min greie, kunne kanskje en bachelor i biologi blitt det? Slik det for mange. Man må prøve seg litt frem, utforske interessene sine for å se hva som er en match. Noen vet dette allerede som 19 år og på vei ut av videregående, andre i en alder av 20, 23, 26, 29 eller 40.

Jeg håper dere potensielle søkere der ute ikke setter dere, eller lar andre sette dere, i bås. Å studere realfag passer ikke én type menneske, det vil dere se når dere finner veien til MatNat. Håper vi ses til høsten og masse lykke til med søknadsprosessen!

-Anna

Hva skjer dette semesteret når man studerer fiskehelse?

Hei og godt nytt år!

Jeg, Anna, din favoritt fiskehelsestudent, begynner på fjerde semester i studieløpet (av ti). Juleferien var lang i år, og nå kjenner jeg at jeg gleder meg til studiehverdagen og dens medfølgende rutiner!

Dette semesteret blir spennende og travelt, som alltid. Jeg skal ha tre fag, som tilsvarer 10 studiepoeng hver. Fagene jeg har dette semesteret er:

Havbruksteknologi, BIF200: Faget tar for seg teknologi knyttet til produksjon av laksefisk, i ferskvann og sjøvann. Faget har også fokus på landbasert produksjon i såkalt RAS-anlegg. Herunder vil kurset dekke ulike tema innen fysisk-kjemisk vannkjemi knyttet opp mot hvordan dette påvirker fisken sin velferd og helse. Aktuelle tema er gasser, metall, pH, bruk av grunnvann, overflatevann, brakkvann, transport av fisk og stress. Teknologien og kunnskapen om hvordan vi på best mulig måte skal produsere matfisk og rensefisk endrer seg veldig kjapt, så jeg håper dette kurset gir oss en up-to-date innføring i hvor langt teknologien har kommet. I følge kullet over er dette et kult og spennende fag, så dette lover godt.

Cellebiologi og genetikk, BIO103: Dette faget skal gi oss kunnskaper innen cellebiologi og genetikk, gjennom både teoretisk læring, men også en del labarbeid. Og med labarbeid følger som regel journal-skriving og muntlige presentasjoner knyttet til det vi har gjort og lært på laben. UiB.no skriver «Emnet skal gje oversikt over korleis ein kan studere celler, korleis eukaryote og prokaryote celler er bygde opp og fungerar, korleis celler haustar energi, deler seg og kommuniserar. Vidare skal det gje studentane forståing av korleis genetiske eigenskapar vert førde vidare frå foreldre til avkom, kva gener er, korleis DNA er bygd opp og organisert, korleis informasjon vert overførd frå DNA til RNA og til proteiner, og korleis uttrykk av genar er regulert». Dette er jo noe mange har hatt om i biologi på videregående, men også i innføringsfag første studieår. Dette faget tror jeg blir tidkrevende og jeg er spent på hvor spennende jeg finner det. Time will show!

Innføring i molekylærbiologi, MOL100: Faget skal gi en innsikt i moderne molekylærbiologi, med fokus på kjemisk, genetisk og evolusjonær forståelse av biologiske prosesser og systemer. UiB.no nevner disse temaene som sentrale «oppbygging av celler og skilnaden på pro- og eukaryote organismar, modelorganismar, genetikk, biomolekyl, proteinstruktur, enzymologi, metabolisme, bioenergetikk, fotosyntese, replikasjon, transkripsjon, translasjon, ernæring, sjukdom og helse, bioteknologi og molekylærbiologisk metodologi». Ryktet sier at dette faget er krevende, så jeg merker jeg er spent!

I tillegg til dette går jeg inn i mitt andre semester som nestleder i linjeforeningen min; linjeforeningen for fiskehelse og havbruk (LFFH). Dette semesteret skal LFFH arrangere hyttetur for 96 studenter til Voss, bedriftspresentasjoner, quiz, smoltifiseringfest (en slags sommerfest) og jobbe med flere bedrifter for å øke vår og deres synlighet.

Personlig skal jeg reise litt dette semesteret, noe som blir gøy! Turen går både til London og Budapest med venner, men også til Trondheim med studentambassadørene. Vårsemesteret kan virke langt, men jeg tror tiden kommer til å fly med så mye på tapeten!

Sommerjobb i oppdretten!

Hei!

I innlegget mitt «10 kjappe med Anna», kunne man lese at jeg har deltids- og sommerjobb som røkter på et oppdrettsanlegg. Fordi jeg studerer fiskehelse, som ikke bærer preg av noe særlig (les; ingenting) praktis, er det viktig å skaffe relevant erfaring utenom skolen. Jeg bestemte meg tidlig for å skaffe sommerjobb innen oppdrett etter studiestart under mitt første semester som fiskehelsestudent.

Heldig som jeg er, kjenner jeg noen som jobber fast på et anlegg ca én mil hjemmefra i hjembyen min, Bodø. Kontaktet denne personen og fikk mailen til sjefen på anlegget. Jeg sendt han en mail hvor jeg spurte om tillatelse til å besøke anlegget og luftet interessen min for sommerjobb. Svaret jeg fikk var at jeg var velkommen på visit og for et uoffisielt «intervju». Jeg besøkte anlegget i romjulen og fikk beskjed om at sommerjobben var min.

Anlegget driver oppdrett på rognkjeks, en fisk i leppefiskfamilien som brukes som rensefisk. Det er altså ikke en matfisk, men laksens «helsepersonell». På jobben min oppdrettes fisken til en viss størrelse, før den så fraktes med brønnbåt til et lakseoppdrettsanlegg en eller annen plass i Norge. Der slippes den ut i merdene (de store ringene man kan se op overflatene i sjøen), hvor den har som oppgave å spise parasitter som gjør skade på laksen. Rognkjeksen er glad i krepsdyr, og «flaks» for den, sliter norsk oppdrett med lakselus, som er et krepsdyr. Lakselus gjør stor skade på laksen og er plagsomt/smertefullt. Rognkjeksen snapper til seg lakselusa fra laksen og jeg har hørt det er funnet mange tusen lakselus i magen til én fisk (har ingen kilder på dette). Dette er en vinn-vinn situasjon; rognkjeksen får seg et måltid, og laksen blir kvitt en slitsom parasitt som gjør skade på huden.

Rognkjeksen trives best i kaldt vann, og lever naturlig så langt nord som Barentshavet. Den har en sugeskive på magen den bruker til å feste seg til underlaget med. I tankene på anlegget satt gjerne rognkjeksen seg på alt som havnet i tanken, som skaft, oksygenmåleren og hanskene mine. Fiskene kommer i mange farger, men de fleste var i nyanser av blå.

Stillingen jeg fikk kalles «røkter» og vil si at man har deler av ansvaret for det dagligdagse vedlikeholdet på anlegget. Jeg jobbet tett på fisken hver dag. En arbeidsdag så gjerne slik ut:

  1. Oppmøte 07:30. Drikke litt kaffe med kollegaer og skifte til kjeledress. Rognkjeksen liker seg i vann som holder 7 grader, så selv om dette var i juli måned, gikk jeg med ullklær under kjeldressen. De første dagene frøs jeg en del, men fikk fort akklimatisert meg.
  2. Første oppgave; måle oksygeninnholdet i alle tankene med fisk. Det var 32 store tanker og alle måtte måles. Det er viktig at vannet holder riktig oksygenprosent for at fisken ikke skal dø av oksygenmangel, men for mye oksygen kan føre til skade på gjellene.
  3. Andre oppgave; rense tankene. De legger jo gjerne i fra seg en del avføring i løpet av et døgn, samt rester av mat. Hvis dette blir liggende kan det ødelegge vannkvaliteten, som igjen kan føre til sykdom/død, og det er man jo lite keen på. Rensingen skjedde ved å dytte avfallsstoffene ned i en åpen sluk og denne sluken er VELDIG viktig å lukke igjen etterpå. Ellers tømmer man tanken for vann.
  4. Tredje oppgave: gi fisken mat! På anlegget ble mengde mat regnet ut fra logaritmer, så mengden endret seg daglig. På et lite fancy anlegg som dette ble maten målt for hånd i bøtter og plassert på fóringsautomater.
Det kom en fiskhelsebiolog innom i løpet av oppholdet mitt som lot meg dissekere noen rognkjeks som en del av en rutineundersøkelse. Fisken var nyvaksinert og jeg sjekket om vaksine-væsken lå som den skulle i buken på fisken.

Innen disse oppgavene var gjennomført var det tid for felles lunsj. Etter lunsj bestod de resterende arbeidstimene av mye forskjellig vedlikehold. Ingen dager var like!

Oppsummert kan jeg anbefale en deltidsjobb som røkter, uansett om du skal studere fisk eller ei!

 

10 kjappe med Karen.

1. Hvem er jeg?
Jeg heter Karen, er 22 år og studerer bachelor i Biologi. Jeg kommer fra Sandnes som ligger 15 minutter fra Stavanger. Jeg har studert i Bergen i snart 3 år, og jeg stortrives! På fritiden liker jeg å gå tur i fjellet eller bake, og bruker mye av hverdagen min på dette. Jeg har også medlemskap på Sammen og benytter meg av tilbudene de tilbyr innen trening.

2. Hvilket studie går jeg på?
Jeg studerer bachelor i biologi og ønsker å gå videre med master innenfor Marin biologi. Marin teknologi er faktisk ett av universitetets satsingsområder, og spesielt havforskningsinstituttet er svært flinke på akkurat dette temaet! Biologi på MatNat har ingen integrert master, som vil si at jeg må søke meg inn på master til neste år.

3. Hvorfor valgte jeg å studere biologi?
Jeg har alltid vært interessert i dyr og naturen, og har lenge trivdes med realfag! Jeg valgte å studere biologi først og fremst på grunn av interessen jeg har for faget. Biologi er et svært mangfoldig fag, og selv om bachelorgraden er veldig brei kan man velge å spesialisere seg innenfor et tema i mastergraden. Som marinbiolog kan jeg jobbe over alt på kloden, noe som var viktig for meg som ønsker å kunne reise med jobben min.

4. Hva inngår i studie mitt?
På biologi-studiet er det mye praktisk arbeid, og vi får muligheten til å jobbe på lab eller dra ut i felt. I tillegg til biologi-fagene har vi også mye andre naturfag – som kjemi, matte, fysikk og statistikk. Man får altså kunnskap i svært mange ulike temaet som kan være nyttig senere i studie og i karrieren. I biologi-fagene har vi lært mye om evolusjon, økosystem og interaksjoner mellom arter! Det siste året på bacheloren har vi 6 valgfag hvor man kan velge mellom alle fag innad på MatNat – her kan en velge fag man interesserer seg for, enten det er fisk, planter, sopp, insekt eller menneskekroppen.

5. Hvorfor akkurat Bergen?
Jeg ville flytte bort fra Sandnes, men fortsatt være nært nok til at jeg kan dra hjem i helger uten problem. Fra Bergen kan jeg lett og billig komme meg hjem enten med fly, buss eller båt. Jeg snakket også med mye venninner og familie som studerte i Bergen, og de hadde så mye fint å si om byen og studielivet! Regnet var heller ikke noe problem for meg som kommer fra Sandnes 😉

6. Hvor bor jeg?
Jeg bor på Danmarksplass sammen med kjæresten min, ca. 10 minutter gåavstand fra Høyteknologisenteret og Biologen (hvor jeg studerer mesteparten av tiden). Her er det også kort avstand til bybanen som jeg tar hvis jeg skal inn til sentrum eller retning flyplassen! Jeg pleier å gå til skolen og slipper derfor å ha månedsbillett fra skyss, noe jeg sparer mye penger på! Det er heller ikke dyrt med engangsbillett på bybanen når jeg for eksempel skal til flyplassen..

7. Har jeg en deltidsjobb?
Jeg er studentambassadør for MatNat-fakultetet, noe som innebærer at jeg drar rundt på videregående skoler og snakker om MatNat og biologi, skriver blogg og mye annet gøy! Utenom det så er jeg ferievikar på Meny i Sandnes, og jobber så mye jeg får tid til i juleferie og sommerferie! Det er greit å ha litt ekstra penger å fordele utover semesteret. Jeg klarer meg fint med de pengene jeg får av dette, og trenger derfor ikke å ha flere jobber utenom!

8. Hva gjør jeg helst utenom studie?
Utenom studiet elsker jeg å gå fjelltur! Som sagt bor jeg på Danmarksplass som er rett i foten av Løvstakken (ett av de syv fjell). Det er veldig deilig å kunne ta seg en fjelltur på kveldstid for å se solnedgangen og få litt fysisk aktivitet samtidig! Jeg er også med på ting som arrangeres på skolen. Ellers er hjemme venner eller kjæresten min. Jeg er som sagt også veldig glad i å bake og lage mat, og bruker en del tid på det.

9. Favorittmat, favorittserie og favorittfilm?
Favorittmat: Indisk!
Favorittserie: How i met your mother.
Favorittfilm: The Intouchables.

10. Tre kjappe:
A eller B menneske? A menneske.
Serie eller musikk? Serie.
Kaffe eller te? Te.

 

Hilsen biologistudenten<3

På feltkurs med biologi-studiet.

Biologi er et super interessant fag, som vi kan finne over alt rundt oss! Har du for eksempel noen gang lurt på hvordan sjiraffen sover med en så høy hals, hvordan et bambus-skudd kan vokse opp til én meter om dagen, eller hvorfor det er hannen som går gravid hos sjøhesten? Dette er spørsmål en biologi-student kan komme over i løpet av studietiden.

På biologi-studiet er vi mye ute i felt, som både er relevant for utdanningen og veldig sosialt og gøy! På feltkurs blir har man muligheten til å bli kjent med alle andre studenter på studiet, også de som man kanskje ikke ser så mye til ellers i hverdagen!

I forrige sommer var alle biologi-studenter på feltkurs i Aurlandsdalen i Sogn og Fjordane, og selv om vi hovedsakelig var her for å se på planter og dyr i fjellet ble det også tid til en god del bading, kortspill, god mat og fisking. På dagtid gikk vi oppover fjellet i fine omgivelser, og med over 1000 høydemeter fikk vi en helt fantastisk utsikt på toppen. Hvis du trives ute i naturen er dette virkelig noe for deg! På kveldstid sto det 3-retters middag på menyen, og ikke nok med det – et stort utvalg av kaker, vafler, kaffe og frukt! For å passe på at vi hadde følgt med i timen i løpet av uken, ble det quiz siste kvelden. Det var en fin avslutning på en uke ute i felt.

Biologi-studiet er, som de fleste vet, veldig mangfoldig. Selv om skog og planter kanskje ikke er noe for deg, vil du helt klart like besøket til den marinbiologiske stasjonen i Bergen! Her fikk vi hjelp til å sette ut og ta inn teiner, fange fisk ved bruk av strandnot, besøke en forskningsbåt og dissekere fisk på land. For meg som skal ta master i marin biologi var dette veldig gøy og lærerikt!

 

Hvis du har en genuin interesse for hvordan alle dyr og ulike samfunn henger sammen, vil jeg anbefale deg å studere biologi! Her har vi det superkjekt sammen!

Hilsen biologistudenten<3