Hei!
I innlegget mitt «10 kjappe med Anna», kunne man lese at jeg har deltids- og sommerjobb som røkter på et oppdrettsanlegg. Fordi jeg studerer fiskehelse, som ikke bærer preg av noe særlig (les; ingenting) praktis, er det viktig å skaffe relevant erfaring utenom skolen. Jeg bestemte meg tidlig for å skaffe sommerjobb innen oppdrett etter studiestart under mitt første semester som fiskehelsestudent.
Heldig som jeg er, kjenner jeg noen som jobber fast på et anlegg ca én mil hjemmefra i hjembyen min, Bodø. Kontaktet denne personen og fikk mailen til sjefen på anlegget. Jeg sendt han en mail hvor jeg spurte om tillatelse til å besøke anlegget og luftet interessen min for sommerjobb. Svaret jeg fikk var at jeg var velkommen på visit og for et uoffisielt «intervju». Jeg besøkte anlegget i romjulen og fikk beskjed om at sommerjobben var min.
Anlegget driver oppdrett på rognkjeks, en fisk i leppefiskfamilien som brukes som rensefisk. Det er altså ikke en matfisk, men laksens «helsepersonell». På jobben min oppdrettes fisken til en viss størrelse, før den så fraktes med brønnbåt til et lakseoppdrettsanlegg en eller annen plass i Norge. Der slippes den ut i merdene (de store ringene man kan se op overflatene i sjøen), hvor den har som oppgave å spise parasitter som gjør skade på laksen. Rognkjeksen er glad i krepsdyr, og «flaks» for den, sliter norsk oppdrett med lakselus, som er et krepsdyr. Lakselus gjør stor skade på laksen og er plagsomt/smertefullt. Rognkjeksen snapper til seg lakselusa fra laksen og jeg har hørt det er funnet mange tusen lakselus i magen til én fisk (har ingen kilder på dette). Dette er en vinn-vinn situasjon; rognkjeksen får seg et måltid, og laksen blir kvitt en slitsom parasitt som gjør skade på huden.
Rognkjeksen trives best i kaldt vann, og lever naturlig så langt nord som Barentshavet. Den har en sugeskive på magen den bruker til å feste seg til underlaget med. I tankene på anlegget satt gjerne rognkjeksen seg på alt som havnet i tanken, som skaft, oksygenmåleren og hanskene mine. Fiskene kommer i mange farger, men de fleste var i nyanser av blå.
Stillingen jeg fikk kalles «røkter» og vil si at man har deler av ansvaret for det dagligdagse vedlikeholdet på anlegget. Jeg jobbet tett på fisken hver dag. En arbeidsdag så gjerne slik ut:
- Oppmøte 07:30. Drikke litt kaffe med kollegaer og skifte til kjeledress. Rognkjeksen liker seg i vann som holder 7 grader, så selv om dette var i juli måned, gikk jeg med ullklær under kjeldressen. De første dagene frøs jeg en del, men fikk fort akklimatisert meg.
- Første oppgave; måle oksygeninnholdet i alle tankene med fisk. Det var 32 store tanker og alle måtte måles. Det er viktig at vannet holder riktig oksygenprosent for at fisken ikke skal dø av oksygenmangel, men for mye oksygen kan føre til skade på gjellene.
- Andre oppgave; rense tankene. De legger jo gjerne i fra seg en del avføring i løpet av et døgn, samt rester av mat. Hvis dette blir liggende kan det ødelegge vannkvaliteten, som igjen kan føre til sykdom/død, og det er man jo lite keen på. Rensingen skjedde ved å dytte avfallsstoffene ned i en åpen sluk og denne sluken er VELDIG viktig å lukke igjen etterpå. Ellers tømmer man tanken for vann.
- Tredje oppgave: gi fisken mat! På anlegget ble mengde mat regnet ut fra logaritmer, så mengden endret seg daglig. På et lite fancy anlegg som dette ble maten målt for hånd i bøtter og plassert på fóringsautomater.
Innen disse oppgavene var gjennomført var det tid for felles lunsj. Etter lunsj bestod de resterende arbeidstimene av mye forskjellig vedlikehold. Ingen dager var like!
Oppsummert kan jeg anbefale en deltidsjobb som røkter, uansett om du skal studere fisk eller ei!