Master i molekylærbiologi!

Heisann, og god mandag!

Vurderer du å studere molekylærbiologi? Går du bachelor i molekylærbiologi og vurderer å ta master i det samme?

Selv går jeg andreåret på en bachelor i molekylærbiologi og er veldig usikker på hva jeg skal ta master i. Jeg regner med at jeg ikke er den eneste som er usikker på valget av mastergrad.

Derfor har jeg snakket med noen studenter som holder på med en master i molekylærbiologi for å (forhåpentligvis) bli litt klokere!


Anna Abrahamsen

Masteroppgave

Jeg skal forske på hjernen, og hvilke proteiner som er viktig for å danne minner. Hva er det som skjer i hjernen som gjør at vi kan huske når korona kom til Norge, men ikke hva vi hadde til middag for 3 uker siden? Et gjennomsnittelig menneske har rundt 86 milliarder nevroner (hjerneceller), og alle disse snakker med hverandre for at du skal bli til du.

I masteren min fokuserer vi på et master-regulator protein, Arc. Dette proteinet blir ofte observert i kontaktpunktet til nevronene, spesielt i hippocampus som er den viktigeste strukturen for omdannelse til kortids- til langtidsminne. Arc proteinet spiller altså en viktig rolle under denne prosessen. Dette er ikke bare utrulig kult å forske på, men det er også utrulig viktig for å finne ut om sykdommer som Alzheimer og schizofreni.


Bildet viser et nevron, altså en nervecelle.

Hvorfor ta master i molekylærbiologi?

En master i molekylærbiologi åpner mange muligheter for framtiden. Du får en bred kompentanse hvor du kan forske på alt fra hvordan liv ville vært på andre planeter til hvordan man kan kurere sykdommer. Dersom du ikke vil forske har du andre muligheter som lærer eller studentrådgiver osv. Det er også lurt å ta en master i molekylærbiologi for jobbmarkedet bare øker med tida.


Stian Torset

Masteroppgave

Masteren min er teknisk sett i molekylærbiologi, men jeg var på jakt etter en tverrfaglig master, så den er delt mellom CBU (Computational Biology Unit) på Institutt for informatikk, og dyphavsgruppen på Institutt for biovitenskap.

I masteroppgaven jobber jeg med å forstå hvordan livsformer, hovedsakelig bakterier og arker (litt som bakterier, bare eldre) blir formet av energilandskapet i de ekstreme forholdene i undervannsvulkaner. Arbeidet har to spennende innvendinger; den første og kanskje mest klare er innenfor bioteknologi og bioprospektering, mens den andre er mer basert på grunnforskning, og sikter seg mot livets opprinnelse – både på jorden og eventuelt andre planeter.

Fun fact: I undervannsvulkaner går temperaturen fra -1 grad i sjøvannet til 420 grader inne i vulkanens «pipe». Her finnes det altså bakterier som vokser helt fint i temperaturer opp til 120 grader og i pH-verdier så lave som 0.06, altså omtrent 1000 ganger mer syrlig enn magesyre – helt sykt!


De to bildene viser E.Coli som er transformert med to forskjellige dyper alkoholdehydrogenaser.

Hvorfor ta master i molekylærbiologi?

Molekylærbiologi er både spennende og viktig for å, som nevnt, blant annet finne ut mer om liv på andre planeter. Som nevnt er det også relevant for tverrfaglig forskning og utvikling av flere eksperimentelle og informatisk emetoder som både er spennende og viktige i alt fra fisk og klima til kreft!


Andreas Midlang

Masteroppgave

Jeg skriver master om et protein som er relatert til kreft. Dette proteinet binder til RNA (samme stoffet som er i Pfizer vaksinen). Vår gruppe har funnet ut at dette proteinet også binder til fettstoffer, og mitt oppdrag i masteren er å finne ut hvordan denne bindingen skjer, og hvordan det kan relateres til kreft.


Celler stainet med antistoff for proteinet.

Hvorfor ta master i molekylærbiologi?

Det er et mye større jobbmarked etter endt mastergrad i molekylærbiologi kontra en bachelor. Molekylærbiologi er et veldig forskningsrettet fagfelt, og i forskningsmiljøer er det vanlig å ha minst en mastergrad. Mange velger å ta en PhD – altså en doktorgrad – etter masteren, noe som gir enda flere spennende muligheter spesielt innenfor forskning!


Solveig Siqveland

Masteroppgave

Min masteroppgave går ut på biokjemisk karakterisering av et nytt N-acetyl transferase protein. Jeg har uttrykt, eller laget, masse av dette proteinet i insektceller. Nå prøver jeg å rense proteinet for å kunne teste ulike substrater. I tillegg ser jeg etter andre proteiner som kanskje interagerer med mitt favorittprotein. Hvis jeg klarer å finne ut noe av dette så vil vi kanskje kunne si noe om hvilken funksjon proteinet har i cellen, eller hvilke signaliseringsveier det er involvert i for eksempel. Det kan være hva som helst!

Hvorfor ta master i mol?

Etter min erfaring er det mye teori på bachelorgraden, og det er først i løpet av mastergraden at man virkelig får erfare praktisk laboratoriearbeid. Det er kjekt å oppleve mestringsfølelse i både gamle og nye metoder på laben, som noen ganger er ganske unike for den forskningsgruppen man velger å skrive masteroppgave hos. Ikke minst blir man involvert i et større vitenskapelig miljø, og får en smakebit på om en karriere i akademia kunne vært interessant for deg. Til slutt så kvalifiserer man ofte til flere stillinger med en mastergrad.

Korleis fag tar eg dette semesteret?

Hei!

 

I dag tenkte eg at eg skulle fortelje dykk om korleis fag eg tek dette semesteret. Eg går på tredje året på bachelor i molekylærbiologi, altså 5 semester. I bacheloren i molekylærbiologi har me ein del valgfag, og dette semesteret har eg då eit valgfag. Eg har og to fag som er obligatoriske å ta for å få ein bachelorgrad i molekylærbiolog. Desse obligatoriske emna er lagt opp til spesifikke semester i løp av dei tre åra, men det er mogeleg å flytte dei til andre semester viss ein vil det. Ein kan for eksempel endre litt på fagoppsettet viss ein vil reise på utveksling i to semester i staden for eit, der eit er det mest vanlege.

Dei to obligatoriske emna eg har i år er MOL203 «Gene structure and function» og MOL204 «Applied Bioinformatics». I tillegg til desse har eg valt å teke PHYS101 «Grunnkurs i mekanikk og varmelære». Eg har ikkje teke fysikk før, verken på vidaregåande eller på universitetet, så det kan blir spennande. Titlane til dei tre faga seier jo allereie litt om kva faga handlar om, men eg tenkte å gå litt meir inn i det og fortelje litt om korleis faga er lagt opp med førelesningar, kollokvier osv. Kva er obligatorisk og ikkje? Kva meinar eg er nyttig?

 

MOL203 handlar om å lære seg og forstå korleis det genetiske materiale er bygd opp og kva funksjonar det har, både i prokaryote og eukaryote celler. MOL203 er lagt opp med ein forelesing (av og til to) i veka. For dei som ikkje veit, er ein forelesing vanlegvis 2 x 45 min med 15 min pause i mellom. I tillegg har ein i MOL203 nokre spørjetimar i løp av semesteret der ein har moglegheit å stille spørsmål ein lurer på. Vidare er det fem kollokvier i løp av semesteret der ein jobbar saman med oppgåver knytta til pensum. Her kan det ofte vere lurt å ha gjort litt på førehand. Det er lurt å gjere ein god jobb med kollokvieoppgåvene då det ofte kan vere ein peikepinn til kva som kjem på eksamen. Elles må ein jobba ein god del på eiga hand då det er mykje detaljar ein skal lære seg. Det eg har gjort til no i dette faget er å lese og notere frå boka som høyrer til. Då likar eg å notere for hand då eg føler at eg lærer det betre, noko som og er bevist. Seinare kjem eg nok og til å benytte meg av youtube, der det ofte er gode videoar på molekylærbiologiske prosessar o.l. Eg kan spesielt anbefale «Khan Academy» som eg har brukt i fleire andre MOL-fag. Ingenting i MOL203 er obligatorisk.

MOL204 er som sagt bioinformatikk, altså eit fag som føregår mest på PC. Som det står på UiB sine nettsider er målet for MOL204 å gi kunnskap om og bli god på å bruke bioinformatiske metodar som er sentrale for gjennomføring av molekylærbiologiske forskingsprosjekt. I MOL204 er det ein forelesing i veka i tillegg til PC-LAB, som også er ein gong i veka, men denne varar i tre timar. PC-LAB er obligatorisk, så den må ein møte opp på. Der jobbar me i grupper på tre og tre med oppgåver me får utdelt. Dei fleste oppgåvene går ut på å leite opp informasjon om protein på nettet i ulike databasar, lære seg korleis slike databasar fungera og korleis ein lettast kan finne den informasjonen ein treng. Elles gjer eg ikkje så mykje anna i dette faget endå, då eg føler at eg får lært mykje både i forelesing og på PC-LAB. Seinare kjem eg nok til å lese og repetere i boka også.

 

PHYS101 er først og fremst eit fag for andre studieretningar enn fysikk og matematikk. Det er lurt å ta dette faget for å få litt grunnkunnskapar i fysikk som ein kan bruke innanfor sitt eige fagfelt. Her er det fokus på dei enklaste begrepa innan fysikk. Eg har ikkje hatt fysikk før, så derfor syns eg det var litt krevjande i starten, men no etter eg har jobba ein del med det går det ganske greitt. I PHYS101 har me to forelesingar i veka, men ein av desse er berre 45min. Me har og noko som heiter oppgåveløysing og rekneverkstad. Oppgåveløysing går ut på at ein student som er komen lenger i løpet enn oss går gjennom nokre oppgåver som me har fått på førehand. Dette varar like lenge som ein vanleg forelesing og me har det ein gang i veka. Rekneverkstad er og eit oppgåvesett me får utdelt og så har me oppmøte på zoom ein gang i veka der ein kan stille spørsmål om oppgåvene. Ingenting i PHYS101 er obligatorisk, men det er eit fag ein må ha mengdetrening i for å få til så eg anbefalar å gjere så mykje du klarar. I tillegg til tilboda eg nemnte over har eg gjort ein del oppgåver sjølv som eg har funne på nettet og i boka.

Mykje av undervisninga er no digital, men eg har vore heldig og har ca. 50/50 digitalt og fysisk. Eg syns det er fint å kunne møte opp på skulen då det er lettare å komme i gang med dagen når ein må møte opp til eit visst klokkeslett. Dei siste to vekene har all undervisning likevell føregått digitalt pga auking i smitte i Bergen. Eg håpar me kan gå tilbake til litt fysisk igjen no i løp av veka, men viss ikkje må ein berre gjer det beste ut av det. Heldigvis er det digitale mykje betre no enn det var på vårsemesteret når alt var nytt.

Eg håpar uansett dette har gitt litt innblikk av nokre fag du kan ta på det matematisk naturvitskaplege fakultetet på UiB og då to av faga som er obligatoriske på bachelor i molekylærbiologi.

 

Då håpar eg alle får ei fin veke og så snakkast me snart igjen!

5 kjappe med Ingeborg!

Heisann!!

Endelig er vi tilbake igjen, og et nytt semester (kanskje ditt første(?)) startet ordentlig med undervisning i dag! Vi har fått med oss noen nye studentambassadører nå i år, så vi kommer til å starte blogghøsten med at alle får introdusert seg selv:)

Først ut er meg, Ingeborg, som ikke er ny, men det er jo alltid greit med en liten oppfriskning;)

Hvem er jeg? Kort fortalt er jeg 20 år gammel og kommer fra Oslo. Litt mer interessant forklart er jeg en jente som liker å engasjere meg, jeg har tydelige meninger om ting, og jeg bruker nok en god del mer tid og energi enn mange andre på å finne/lage julegaver og bursdagsgaver som virkelig settes pris på.

Hva studerer jeg? Denne høsten starter jeg på mitt andre år av en bachelor i molekylærbiologi. Det sier deg kanskje ikke så mye, men i bunn og grunn studerer vi molekyler som styrer viktige prosesser i kroppen, og vi lærer om oppbyggingen, kjemien og fysikken til viktige molekyl som DNA or protein!

Hvorfor valgte jeg dette studie? Jeg ville lenge studere medisin, men ønsket en annen arbeidshverdag enn den man får etter medisinstudiet. Når jeg en dag skal ut i jobb har jeg lyst til å jobbe med mennesker samtidig som jeg får jobbe med det spennende fagfeltet genetikk – drømmejobben er å kunne jobbe i Bioteknologirådet!

Hvorfor valgte jeg Bergen? 1. Jeg skulle vekk fra Oslo! Ikke et vondt ord om Oslo, men når du har bodd i en by i 19 år er det på tide med et lite skifte. 2. Jeg ville studere på et godt universitet med gode tilbud innenfor mine interesser. 3. De fleste av mine venner dro til Trondheim, og selv om jeg fortsatt er utrolig glad i dem hadde jeg lyst på et lite miljøskifte og møte nye mennesker (jeg kjente absolutt ingen på matnat da jeg startet i fjor høst – skummelt, men egentlig mest gøy)! Og da var valget veldig lett, nemlig Bergen!

OG JEG HAR IKKE ANGRET ET HALVT SEKUND PÅ VALG AV STUDIEBY – JEG DIGGER BERGEN!!

Hva gjør jeg utenom studier? Jeg har aldri vært et veldig turmenneske, men jeg har som mål å gå mer på tur – og vil si jeg er godt på vei! Ellers leser jeg en god del; noe av det beste med regnværsdagene i Bergen er at man kan sitte inne i en god stol med en kopp te og en god bok<3 Også går det jo litt tid til å ta vare på planter, heheh:) Oooog jeg er veldig glad i å lage god mat – som bananbrødet du ser under her, som faktisk er (selv om alle sier det om ting de lager selv) verdens beste bananbrød!!

Hva skjer dette semesteret når man studerer fiskehelse?

Hei og godt nytt år!

Jeg, Anna, din favoritt fiskehelsestudent, begynner på fjerde semester i studieløpet (av ti). Juleferien var lang i år, og nå kjenner jeg at jeg gleder meg til studiehverdagen og dens medfølgende rutiner!

Dette semesteret blir spennende og travelt, som alltid. Jeg skal ha tre fag, som tilsvarer 10 studiepoeng hver. Fagene jeg har dette semesteret er:

Havbruksteknologi, BIF200: Faget tar for seg teknologi knyttet til produksjon av laksefisk, i ferskvann og sjøvann. Faget har også fokus på landbasert produksjon i såkalt RAS-anlegg. Herunder vil kurset dekke ulike tema innen fysisk-kjemisk vannkjemi knyttet opp mot hvordan dette påvirker fisken sin velferd og helse. Aktuelle tema er gasser, metall, pH, bruk av grunnvann, overflatevann, brakkvann, transport av fisk og stress. Teknologien og kunnskapen om hvordan vi på best mulig måte skal produsere matfisk og rensefisk endrer seg veldig kjapt, så jeg håper dette kurset gir oss en up-to-date innføring i hvor langt teknologien har kommet. I følge kullet over er dette et kult og spennende fag, så dette lover godt.

Cellebiologi og genetikk, BIO103: Dette faget skal gi oss kunnskaper innen cellebiologi og genetikk, gjennom både teoretisk læring, men også en del labarbeid. Og med labarbeid følger som regel journal-skriving og muntlige presentasjoner knyttet til det vi har gjort og lært på laben. UiB.no skriver «Emnet skal gje oversikt over korleis ein kan studere celler, korleis eukaryote og prokaryote celler er bygde opp og fungerar, korleis celler haustar energi, deler seg og kommuniserar. Vidare skal det gje studentane forståing av korleis genetiske eigenskapar vert førde vidare frå foreldre til avkom, kva gener er, korleis DNA er bygd opp og organisert, korleis informasjon vert overførd frå DNA til RNA og til proteiner, og korleis uttrykk av genar er regulert». Dette er jo noe mange har hatt om i biologi på videregående, men også i innføringsfag første studieår. Dette faget tror jeg blir tidkrevende og jeg er spent på hvor spennende jeg finner det. Time will show!

Innføring i molekylærbiologi, MOL100: Faget skal gi en innsikt i moderne molekylærbiologi, med fokus på kjemisk, genetisk og evolusjonær forståelse av biologiske prosesser og systemer. UiB.no nevner disse temaene som sentrale «oppbygging av celler og skilnaden på pro- og eukaryote organismar, modelorganismar, genetikk, biomolekyl, proteinstruktur, enzymologi, metabolisme, bioenergetikk, fotosyntese, replikasjon, transkripsjon, translasjon, ernæring, sjukdom og helse, bioteknologi og molekylærbiologisk metodologi». Ryktet sier at dette faget er krevende, så jeg merker jeg er spent!

I tillegg til dette går jeg inn i mitt andre semester som nestleder i linjeforeningen min; linjeforeningen for fiskehelse og havbruk (LFFH). Dette semesteret skal LFFH arrangere hyttetur for 96 studenter til Voss, bedriftspresentasjoner, quiz, smoltifiseringfest (en slags sommerfest) og jobbe med flere bedrifter for å øke vår og deres synlighet.

Personlig skal jeg reise litt dette semesteret, noe som blir gøy! Turen går både til London og Budapest med venner, men også til Trondheim med studentambassadørene. Vårsemesteret kan virke langt, men jeg tror tiden kommer til å fly med så mye på tapeten!

10 kjappe med Ingeborg

 

  1. Hvem er jeg?
    Jeg heter Ingeborg, er 19 år gammel (00’er) og  kommer fra Røa i Oslo. Liker å si at jeg er en aktiv person, ikke med tanke på trening (heheh), men jeg har alltid mye som skjer!

  2. Hvilket studie går jeg?
    Jeg tar en bachelor i molekylærbiologi, et studie som bare blir mer og mer relevant for dagens og fremtidens samfunn! I studiet lærer vi om den molekylære oppbyggingen, kjemien og fysikken til biologiske makromolekyl som DNA og protein.
  3. Hvorfor valgte å studere molekylærbiologi?
    Jeg valgte dette studiet fordi jeg har lyst til å kunne bidra i samfunnet på et område som kan hjelpe mennesker, samtidig som jeg være med på å utvikle og forme et spennende fagfelt (som faktisk er mulig, fordi det er så mye som enda ikke er oppdaget og funnet ut av)!
  4. Hva inngår i studiet?
    Bachelorgraden er bygget opp slik:
    – Obligatoriske emner:
    Innføringsemne i ex.phil (filosofi og logikk) og matematikk
    Syv emner i molekylærbiologi
    Tre emner i kjemi (ett av disse er valgfritt)
    Ett ekstra valgemne i matte eller statistikk
    – Valgfrie emner:
    Fem valgfrie emner (du må ha fem fag i tillegg til de obligatoriske, men du kan velge disse helt fritt – alt fra kunstfag til psykologi og programmering)

    Hvert fag har en eller to forelesninger i uken (som er 90 min + 15 min pause), i tillegg til kollokvier eller lignende, der 10-15 studenter samles sammen med en leder (som er senere i studieløpet enn deg) og man gjør oppgaver og jobber sammen.
    Minst ett av kjemifagene og to av molekylærbiologiemnene er labemner, som innebærer én dag i uken på lab, som da resulterer i noe mer tid på fakultetet.
  5. Hvorfor Bergen?
    1. Ville flytte hjemmefra!
    2. Ville vekk fra Oslo, som jeg er litt lei, i tillegg til at jeg synes det er en for stor, “kaotisk” og dyr  studentby.
    3. Ville til et sted der det er flinke forelesere og professorer innenfor mitt studie, og Bergen er et universitet med et utrolig godt forskningsmiljø!
    4. Bergen er akkurat passe stor, det er mulig å gå nesten over alt.
    5. Jeg hadde hørt mye positivt om studentmiljøet i Bergen!
  6. Hvor bor jeg?
    Jeg bor i et kollektiv med fire andre, vi er tre jenter og to gutter. Da jeg flyttet inn kjente jeg ingen av de andre, og må innrømme at jeg syntes det var skummelt i starten – han eldste er seks år eldre enn meg og snart ferdig med master… så det er ganske stor forskjell på oss fem! Men nå trives jeg utrolig godt, og det er ofte at vi finner på hyggelige ting sammen, som felles middag, filmkveld (nesten alltid disney), se på skal vi danse eller lignende. Jeg bruker 20 min på å gå hjemmefra til der jeg har undervisning (Realfagsbygget), som jeg egentlig synes er ganske perfekt – jeg bor ikke midt i sentrum, men det er likevel korte avstander.
  7. Deltidsjobb?
    Jeg har faktisk to deltidsjobber; studentambassadør og turntrener. Studentambassadørjobben er veldig spennende, jeg har blitt kjent med andre studenter som studerer helt andre ting enn meg, og som er på andre år av studiet enn det jeg er, og jeg får lov til å reise rundt og snakke om realfag (som jo er det jeg elsker) og mye annet. Hjemme i Oslo jobbet jeg som turntrener i seks år, og jeg sportslig leder i min tidligere klubb fikset jobb til meg her i Bergen før jeg i det hele tatt visste at jeg hadde kommet inn på studiet. Denne jobben liker jeg godt, da jeg får jobbet med barn og drevet med noe jeg liker samtidig.
  8. Hva gjør jeg på fritiden?
    Når jeg ikke jobber med de ulike fagene er jeg en del med venner, jeg leser, strikker, ser på serier, trener (ikke spesielt mye haha) og går på tur – det er veldig mange turmuligheter her i Bergen, både lengre og tyngre turer, og litt mindre ambisiøse, alt etter hvor mye tid og krefter man har.
  9. Topp tre: mat, serie, film
    Mat: hvit pizza med blåmuggost, valnøtter og honning <3
    Serie: The Good Doctor
    Film: Peter Pan
  10. Tre kjappe: A eller B menneske, serie eller musikk, kaffe eller te?
    A- eller B-menneske: B-menneske
    Serie eller musikk: musikk
    Kaffe eller te: kaffe før kl 12 og te etter <3