Hallo!

Det er nok mange kommende studenter som tenker «hvordan er det med eksamen på universitet?». Eksamen kan jo tenkes å være skummelt og stressende, og for noen er det jo nettopp det. Jeg, som så mange andre, er midt i en eksamensperiode nå.

Jeg tar 40 studiepoeng denne våren, som vil si jeg tar 4 emner hvor hver av dem gi 10 poeng. Hvor mange studiepoeng et emne/fag gir, kommer an på arbeidsmengden emneansvarlig (professoren) mener det kreves for å forstå og lære seg pensum. Noen emner gir så lite som 1 poeng mens andre gir 30+. Personlig syns jeg ikke alltid mengden studiepoeng reflekterer den totale arbeidsmengden, men det antar jeg er veldig individuelt. For å få godkjent poengene dine må du bestå vurderingen din. Vurderingen kan være muntlig skoleeksamen, skriftlig skoleeksamen, skriftlig innlevering, hjemmeeksamen, mappeevaluering og kursøvelser osv. Våren 2020 har også gitt oss alt dette digitalt, som var nytt for mange. Skoleeksamen betyr at eksamen gjennomføres i et eksamenslokale under observasjon av eksamensvakter og emneansvarlig. Emneansvarlig er personen, gjerne en professor, som underviser og passer på at pensumet studentene skal gjennom reflekteres på eksamen.

Deleksamen og arbeidskrav: I tillegg til den siste, 0-store eksamenen på slutten av et semester, har de fleste emner en form for vurdering(er) underveis i semesteret. Dette kan være obligatoriske oppgaver som må leveres og godkjennes for å kunne få gå opp til eksamen. Dette kan innebære å løse et oppgavesett i matematikk, levere enn labrapport i kjemi eller biologi, ta en midtveiseksamen og/eller ha en muntlig fremføring. I tillegg er det flere emner som stiller krav om en viss mengde oppmøte i forelesning eller undervisning for å få lov til å ta eksamen. Ofte er første forelesning obligatorisk, som betyr at hvis du ikke møter opp, mister du retten til å ta emnet og må ta det et annet semester i stedet.

Tidligere var eksamen ikke-digital (orker ikke tanken) og ble levert på papir i de fleste emner. Dette er for det meste endret til digital eksamen og godt er det! Jeg hadde skriftlig, ikke-digital eksamen i MAT101 mitt første semester, men matematikk er litt spesielt, da.

Eksamensformer

Skriftlig skoleeksamen: Skriftlig eksamen er en sluttvurdering, hvor kandidaten (studenten) skal få anledning til å vise sin kompetanse ved å løse en eller flere oppgaver og/eller en kompleks utfordringer. Det er læreplanen som er utgangspunkt for  utarbeidelse av eksamensoppgavene. Kompetansemålene i læreplanen er grunnlaget for vurdering av kompetansen kandidaten viser i eksamensbesvarelsen.

Reglement underveis: Det er ganske strengt under eksamen. Du må møte senest 15 minutter før eksamen starter. Ved digital eksamen må du møte opp senest 30 minutter før eksamen starter. Du må ha med gyldig legitimasjon med bilde (for eksempel førerkort, bankkort eller pass) og vise den fram før du signerer på oppmøtelisten. Alle vesker og private eiendeler, også mobiltelefoner eller andre elektroniske hjelpemidler som kan brukes til kommunikasjon (for eksempel smartklokker), må du plassere på anvist plass i eksamenslokalet. Mobilen skal være slått av. Under eksamen er enhver kommunikasjon imellom kandidatene forbudt, både inne i og utenfor lokalet. Du må ikke gå fra plassen din uten tillatelse fra inspektøren, og du må rette deg etter inspektørens anvisninger. Dette pleier å gå veldig greit 🙂

Eksamen må gjennomføres på et gitt antall timer og når man er fordi må man bli registrert på vei ut. Hvis man ikke registrerer seg og forlater lokalet kan dette bli mistenkt som juks. Eksamen starter 09:00 eller 15:00 alt etter hvilken tid emnet får utdelt i eksamenslokalet. Eksamen skrives og leveres på vurdering.uib.no. I tillegg må man laste ned et program som gjør det mulig å låse dataen til kandidaten underveis for å hindre juks.

Klage på karakter? «En kandidat kan klage skriftlig over karakteren for sine egne prestasjoner innen tre uker etter at eksamensresultat er kunngjort. Ny sensurering skal da foretas. Ved ny sensurering skal sensorene ikke få opprinnelig karakter, sensors begrunnelse for denne eller studentens begrunnelse for klagen».

Muntlig skoleeksamen

Foregår (normalt sett) på skolen. Det er alltid to eller flere personer til stede under eksamen. Emneansvarlig er som regel en av dem. Ulike emner gjør det kanskje ikke helt likt, men personlig har jeg erfart at man kommer inn, trekker en oppgave og får en viss tid på å redegjøre for oppgaven sin. Etterpå stiller eksaminator spørsmål for å se om kandidaten kan mer enn den viste under første del.

Det er ikke mulig å klage på eksamenskarakteren fra en muntlig eksamen. Uhl. § 5-3 (5) første setning lyder:

• Bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisstudier eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages.

Hjemmeeksamen: Skjer uten overvåkning fra eksamensvakter, hjemme hos deg selv eller noen andre. Alt etter emne kan en hjemmeeksamen være gruppevis eller alenearbeid. En slik eksamen foregår som regel over en viss tid, gjerne flere dager og oppgaven(e) er gjerne stor og mange.

Hva som jeg ikke kan ta eksamen likevel? Dersom du er syk eller av en annen grunn ikke kan stille på eksamineringen må du skaffe en legeerklæring på dette:-) Ved gyldig fravær unngår du å bruke en av sjansene dine på eksamen.

Link til infoside: https://www.uib.no/student/116194/syk-på-eksamen

Stryk eller dårligere enn forventet: Dersom man ikke møter kravene til å få bestått eller karakteren E, får man stryk (karakteren F). Dette er ikke verdens undergang (selv om det for noen kan føles slik). Da vil du likevel få mulighet til å ta eksamen opp igjen. Enten ved den kjente «konten», eller i et annet semester. Konteeksamen er en mulighet til å gjennomføre en eksaminering noen måneder etter første eksamen, men noen emner tilbyr ikke dette. Hvis du tar eksamen i et emne i november eller desember, pleier konten være i februar eller mars neste semester. Da får man ny eksamen. Dette kan man også gjøre dersom man syns karakteren man fikk ikke tilfredsstiller det nivået man mener man ligger på og vil prøve på nytt. Dersom du stryker kan du få opp til tre forsøk til. For å få ta ny eksamen må du selv melde deg opp på Studentweb og ha alle obligatoriske øvelser godkjent i gitte emne.

Ikke belast deg selv unødvendig: Til slutt vil jeg presisere at eksamen er én kort, liten mulighet gjennom et helt semester der man skal vise hva man har lært. Akkurat den dagen du skal prestere kan være en dårlig dag eller kanskje semesteret ditt er kjipt og tungt? Kanskje var du uheldig med oppgavene (for flaks er 30% av karakteren føler jeg). Og ikke få A eller ikke bestå er ikke farlig, selv om det kan føles slik og noen hauser det opp. Det er bare en karakter. Den sier ikke noe om deg, den sier noe om akkurat den prestasjonen. For enkelt er det toppkarakterene som gjelder hele veien, men det er ikke standarden og bør kanskje ikke være det heller? Jeg har strøket på 2 eksamener i løpet av mine to år på fiskehelse. Og det går helt fint! Jeg sliter med de tyngste, skriftlige realfagene. Jeg kan ikke forvente å prestere hver eksamen, og hvis jeg eller noen andre forventer det av meg, blir det ekstra tungt. En eksamen kan man ta om igjen og den glemmer du når du er gammel, men studietiden og studentlivet husker du. Så gjør det som er best for deg.

Vær snill med deg selv oppi alt snakket om eksamen og karakterer. Et høyt tall på vitnemålet er uviktig dersom du ikke har det bra eller trives.

Håper dette besvarte noen spørsmål dere evt. måtte ha!

-Anna:-)