Havrekjeks

Tidlegare i veka hadde eg ein del tid til overs og bestemte meg for å baka havrekjeks. Dei er veldig gode, kjekke å ha når ein er i farta og ikkje minst sunne! Her kjem difor både oppskrift og framgangsmåte. Oppskrifta inneheld både gluten og laktose men kan enkelt lagast både gluten- og laktosefritt.

 

Oppskrift:

250 g havregryn (evt glutenfri)

3 dl mjøl (hvetemel, evt glutenfri lys melblanding)

2 ts bakepulver

1 ss sukker (kan fint sløyfast)

75 g smelta smør (evt laktosefritt)

2 dl mjølk (evt havremjølk eller laktosefri mjølk)

 

Set omnen på 210 grader varmluft.

Bland ingrediensane saman i ein bakebolle, anten med hendene eller ein sleikepott.

Ha rikeleg med mjøl på kjøkenbenken, og kjevle ut (har du ikkje kjevle, bruk noko anna, døme: flaske)

Trykk ut runde kjeks med eit glas eller ein kopp og legg på steikebrettet.

Set i omnen i ca 10-15 min, når dei byrjar å bli gylne er dei ferdige og må leggast på rist.

Legg i ein kakeboks når dei er heilt nedkjølte…

…og du har gode, sunne kjeks du kan nyta på farta i ein travel studentkvardag 😉

Klem lektorstudenten <3

Sikkerhetskurs på Svalbard

Hei fra Svalbard!

Dette semesteret er jeg på utveksling på UNIS (University Centre of Svalbard) i Longyearbyen. Her skal jeg ta marin biologiske fag, og startet semesteret med et 1-ukers sikkerhetskurs (AS-101) for å lære om generelle sikkerhetsrutiner nødvendig for å bevege seg ut fra byen. En får 3 studiepoeng for å ta dette kurset, og det er også obligatorisk for å kunne gjøre feltarbeid på øya. Gjennom hele uken var vi med på ulike praktiske og teoretiske oppgaver, dette er noen av de:

Isbading:

Rundt på Svalbard er ofte de korteste rutene med snøscooter over fjordene, da disse er fryst på vinteren. På UNIS er det et krav om min. 30 cm tykk is på fjorden for at vi kan drive med feltarbeid der. Med mindre tykkelse er det en sjanse for at man faller gjennom isen, og da må man vite hva man skal gjøre for å komme seg trygt ut, eller hvordan man kan hjelpe andre opp. På denne delen av kurset ble vi kjørt med beltevogn ut til fjorden hvor de hadde laget et stort hull i isen. Vi ble kledd opp i svære scooter-drakter og hoppet ut i vannet, hvor vi ved hjelp av ispigger skulle klatre oss oppover den tykke isen. Det ble også simulert en redningsaksjon hvor en person lå i vannet og skulle reddes av en medstudent ved hjelp av tau og «survival suit».

Training at Isdammen during UNIS safety course, January 2016. Photo: Frede Lamo

Bilde fra: https://www.unis.no/safety-course-for-new-students/

Skyting:

For å forlate Longyearbyen og gå tur i de omkringliggende fjellene, eller for å drive feltarbeid, er det påbudt å ta med minst ett våpen. Det er mulig å låne rifler fra UNIS eller fra noen av sportsbutikkene i sentrum, men det krever våpentrening. Dette får vi i løpet av sikkerhetskurset hvor vi drar til skytebanen i Longyearbyen og trener på både liggende og sittende stilling. I løpet av skyte-treningen ble vi også kjent med diverse nødbluss som kan brukes til å skremme bort isbjørn. Å faktisk skyte og drepe en isbjørn er alltid siste utvei, og vi trenes mye i hvordan å skremme bort en isbjørn dersom den kommer mot oss. Man skal ikke skyte og drepe en isbjørn før den er 35m ifra. Skytetreningen er ikke obligatorisk for å bestå kurset, og man kan derfor velge å ikke skyte dersom man ikke ønsker (Det kreves derimot skytetrening for å kunne låne rifle av UNIS).

Isbre:

ca. 60% av øya er dekket av isbre, og i bratt terreng dannes det ofte bre-sprekker, som kan være farlig dersom man faller nedi. I løpet av sikkerhetskurset fikk vi god innføring i knuter, tau og teknikken for å heise folk ut av sprekker. Vi fikk også god innføring i hvordan å sørge for at de andre i gruppen er godt sikret mens redningsaksjonen pågår. I alle øvelsene øver vi på oppgaven inne før vi går ut for å teste det i vær og vind.

Snøskred:

Snøskred er veldig vanlig på Svalbard, da de fleste fjellene er over 30* bratte. Det er derfor viktig at vi lærer hvordan å reagere dersom et snøskred inntreffer og noen blir truffet av skredet. Vi ble trent opp i to situasjoner: når man blir fanget i snøskred med og uten skredvarsler. På tur med UNIS har vi alltid med skredvarsler for å være på den sikre siden, da en leteaksjon går mye raskere med skredvarsler enn uten.

Førstehjelp:

Den siste øvelsen vi måtte gjennom var førstehjelp. Her fikk vi god trening i generell førstehjelp, som hjerte-lungeredning og behandling av rygg- og nakkeskader. En viktig del av førstehjelp i Arktis er likevel faren for hypotermi (som er en kraftig nedkjøling av kroppen). I nesten alle situasjoner på Svalbard hvor førstehjelp kreves, må pasienten pakkes inn i et isolerende lag, sovepose, liggeunderlag og jervenduk for å beholde varmen (vist på bildet under). Frostbitt er også veldig vanlig på Svalbard på grunn av lave temperaturer, og vi fikk også lære om hvordan å behandle dette.

Nå er sikkerhetskurset over og vi er endelig i gang med fag! Dersom du er interessert i å følge meg her på Svalbard kan du følge med på RealfagUiB på Instagram i uke 4, da har jeg nemlig instagram-takeover 😉

-biologistudenten<33

Hva skjer dette semesteret når man studerer fiskehelse?

Hei og godt nytt år!

Jeg, Anna, din favoritt fiskehelsestudent, begynner på fjerde semester i studieløpet (av ti). Juleferien var lang i år, og nå kjenner jeg at jeg gleder meg til studiehverdagen og dens medfølgende rutiner!

Dette semesteret blir spennende og travelt, som alltid. Jeg skal ha tre fag, som tilsvarer 10 studiepoeng hver. Fagene jeg har dette semesteret er:

Havbruksteknologi, BIF200: Faget tar for seg teknologi knyttet til produksjon av laksefisk, i ferskvann og sjøvann. Faget har også fokus på landbasert produksjon i såkalt RAS-anlegg. Herunder vil kurset dekke ulike tema innen fysisk-kjemisk vannkjemi knyttet opp mot hvordan dette påvirker fisken sin velferd og helse. Aktuelle tema er gasser, metall, pH, bruk av grunnvann, overflatevann, brakkvann, transport av fisk og stress. Teknologien og kunnskapen om hvordan vi på best mulig måte skal produsere matfisk og rensefisk endrer seg veldig kjapt, så jeg håper dette kurset gir oss en up-to-date innføring i hvor langt teknologien har kommet. I følge kullet over er dette et kult og spennende fag, så dette lover godt.

Cellebiologi og genetikk, BIO103: Dette faget skal gi oss kunnskaper innen cellebiologi og genetikk, gjennom både teoretisk læring, men også en del labarbeid. Og med labarbeid følger som regel journal-skriving og muntlige presentasjoner knyttet til det vi har gjort og lært på laben. UiB.no skriver «Emnet skal gje oversikt over korleis ein kan studere celler, korleis eukaryote og prokaryote celler er bygde opp og fungerar, korleis celler haustar energi, deler seg og kommuniserar. Vidare skal det gje studentane forståing av korleis genetiske eigenskapar vert førde vidare frå foreldre til avkom, kva gener er, korleis DNA er bygd opp og organisert, korleis informasjon vert overførd frå DNA til RNA og til proteiner, og korleis uttrykk av genar er regulert». Dette er jo noe mange har hatt om i biologi på videregående, men også i innføringsfag første studieår. Dette faget tror jeg blir tidkrevende og jeg er spent på hvor spennende jeg finner det. Time will show!

Innføring i molekylærbiologi, MOL100: Faget skal gi en innsikt i moderne molekylærbiologi, med fokus på kjemisk, genetisk og evolusjonær forståelse av biologiske prosesser og systemer. UiB.no nevner disse temaene som sentrale «oppbygging av celler og skilnaden på pro- og eukaryote organismar, modelorganismar, genetikk, biomolekyl, proteinstruktur, enzymologi, metabolisme, bioenergetikk, fotosyntese, replikasjon, transkripsjon, translasjon, ernæring, sjukdom og helse, bioteknologi og molekylærbiologisk metodologi». Ryktet sier at dette faget er krevende, så jeg merker jeg er spent!

I tillegg til dette går jeg inn i mitt andre semester som nestleder i linjeforeningen min; linjeforeningen for fiskehelse og havbruk (LFFH). Dette semesteret skal LFFH arrangere hyttetur for 96 studenter til Voss, bedriftspresentasjoner, quiz, smoltifiseringfest (en slags sommerfest) og jobbe med flere bedrifter for å øke vår og deres synlighet.

Personlig skal jeg reise litt dette semesteret, noe som blir gøy! Turen går både til London og Budapest med venner, men også til Trondheim med studentambassadørene. Vårsemesteret kan virke langt, men jeg tror tiden kommer til å fly med så mye på tapeten!

Nytt semester (molekylærbiologi)!

Hei igjen og godt nyttår fra molekylærbiologistudenten!!

Nå har jeg kommet meg tilbake til Bergen etter en god og lang juleferie i Oslo! Det har vært utrolig deilig å koble av hjemme med familie, venner og ikke minst god mat og SNØ, men jeg tror ikke jeg er alene om å synes at det er ganske deilig å komme tilbake til Bergen også. Så nå er jeg i hvert fall tilbake i kollektivet og er klart for et nytt semester! Undervisningen starter for min del ikke før neste uke, men fordi jeg begynte å bli litt lei av familien, og fordi jeg ville se folk igjen så dro jeg tilbake en uke før studiestart. 

Dette semesteret her (som alle andre semestre) skal jeg jeg ha tre emner (med mindre man velger å ta noen ekstra emner, men det kommer da utenom de tre du må ha). Denne våren skal jeg ha emnene MOL100 (innføring i molekylærbiologi), KJEM110 (kjemi og energi) og KJEM130 (organisk kjemi). 

Selv gleder jeg meg aller mest til MOL100, for det blir det førstet emnet jeg skal ha som går direkte på det studiet jeg faktisk har valgt. Det er mange som synes at det har vært dumt at dette emnet ikke var et av de første emnene man har på høsten, så høsten 2020 endres dette slik at man har det første semester! Så alle nye studenter fra høsten av får en mye bedre oppbygging av bachelorgraden enn det vi har (er også noen andre endringer som innføres). MOL100 gir en oversikt over hva molekylærbiologi faktisk er, og vi skal lære om de nyeste metodene som brukes i faget og ulike prinsipp og prosesser i ulike organismer. 

KJEM110 er et labemne som går gjennom det helt grunnleggende i kjemi. Det bygger på kjemi 1 og 2 fra videregående, men mange har klart seg uten kjemi 2, og noen har sikkert også klart seg uten noen kjemiforkunnskaper (men da må du nok jobbe litt). Emnet har en del teori (naturligvis) i tillegg til 6 t lab hver uke i fem uker (annenhver uke i en periode). Det kommer nok til å bli en del arbeid for meg med dette emnet fordi jeg ikke er superfan av å skrive labrapporter, men det må jo bare gjøres..

KJEM130 gleder jeg meg også til å ha, fordi jeg synes den organiske delen av kjemi er den mest spennende! Organisk kjemi omhandler molekyler som inneholder karbon og hydrogen. Etter hva jeg har hørt (og erfart fra organisk kjemi fra videregående) så blir det en del pugging av navn på forbindelser, men jaja, det skal nok gå det og:) 

Generelt sett så tror jeg dette blir et spennende semester for min del! Det kommer nok til å kreve en del arbeid, men med herlige venner så går jo arbeidstiden mye fortere (og det er morsommere)! Alle emnene avsluttes med en skriftlig eksamen i mai/juni, i tillegg til at MOL100 og KJEM110 har en midtsemestereksamen i mars (og i KJEM110 må labdelen av emnet være bestått for at du kan gå opp til eksamen).