Hei, igjen!
I dag tenkte jeg å skrive litt om hva mitt studiet – molekylærbiologi – faktisk innebærer,; hva molekylærbiologi er, hvilke fag jeg har, hvilke retninger jeg kan gå når jeg skal søke master og hvilke jobbmuligheter jeg får når jeg er ferdigutdannet.
For å starte enkelt: molekylærbiologi er studiet om de ulike prosessene som foregår i celler og i makromolekyler som DNA og protein, og du lærer om den molekylære oppbyggingen, fysikken og kjemien til disse makromolekylene. I molekylærbiologi ser vi altså på noen av de minste bestanddelene i biologien.
I “10 kjappe med Ingeborg” skrev jeg kort hvordan en bachelor i molekylærbiologi er bygget opp, altså hvilke emner man skal ha, men jeg tenkte å si litt mer om det nå.
I løpet av en bachelorgrad skal du altså gjennom en del obligatoriske fag, og noen valgfrie:
– Obligatoriske emner:
Innføringsemne i ex.phil (filosofi og logikk) og matematikk
Syv emner i molekylærbiologi
Tre emner i kjemi (ett av disse er valgfritt)
Ett ekstra valgemne i matte eller statistikk
– Valgfrie emner:
Fem valgfrie emner (du må ha fem fag i tillegg til de obligatoriske, men du kan velge disse helt fritt – alt
fra kunstfag til psykologi og programmering)
Innføringsemnene i ex.phil og matematikk er obligatoriske for alle som studerer på vårt fakultet (ex.phil er obligatorisk for alle som studerer ved et universitet i Norge, men innholdet i faget vil variere noe fra universitet til universitet, og fra fakultet til fakultet). I både ex.phil og mattefaget kan du velge mellom to varianter: i ex.phil velger du mellom en skolemodell og en seminarmodell, og i matte mellom et “brukerkurs” eller et “grunnkurs” i matematikk.
Skolemodellen i ex.phil er veldig lik mange av de andre emnene man har på universitetet: du går i forelesninger og avslutter med en eksamen (4 t), med karakter A-F – det er altså ingen obligatorisk undervisning, annet enn eksamen. Seminarmodellen sier mange at er “enklere” i den forstand at du ikke har en avsluttende eksamen, du skal i stedet levere inn en lengre oppgave som du har jobbet med over flere måneder (med karakter A-F). I seminarmodellen er det derimot obligatorisk oppmøte på seminar hver uke (én dag i uken: 90 min + 15 min pause).
Brukerkurset i matematikk bygger på pensum fra R1med fokus på trigonometriske- og eksponentialfunksjoner, grenseverdier, derivasjon, integrasjon og enkle differensiallikninger. Her går du i forelesninger, kollokvier og seminar (der en masterstudent går igjennom oppgaver på tavle) – ingenting obligatorisk, avsluttes med eksamen (5 t), med karakter A-F. Grunnkurset i matematikk er det mange kjenner som “kalkulus”, det bygger på pensum fra R2, og har fokus på grensebegrepet, kontinuitet, derivasjon, integrasjon, reelle og komplekse tall, inverse funksjoner, logaritme- og eksponentialfunksjoner, Taylorpolynomer, fikspunktiterasjon og mye mer!
Molekylærebiologiemnene er de emnene som går direkte på selve studiet – de fagene de fleste gleder seg til! Vi starter med et emne som heter MOL100 – Innføring i molekylærbiologi. Dette emnet er “bibelen” innenfor molekylærbiologi, da man lærer alt det grunnleggende innenfor fagfeltet. Senere i graden skal man innom mange ulike molekylærbiologiemner som går i dybden på ulike temaer, og det er både labfag og teoretiske fag. Du kan lese mer om de ulike fagene her ved å scrolle deg ned til “Oppbygging” for så å trykke deg inn på de ulike fagene.
I tillegg til de obligatoriske emnene har vi altså også fem valgfrie emner. Disse valgfrie emnene gjør det mulig for deg å fordype deg og lære mer om nøyaktig det som interesserer deg. Du kan velge ulike molekylærbiologifag, eller du kan ta noen samfunnsfaglige emner for å få breddekunnskap.
Etter en bachelor i molekylærbiologi er du egentlig ingenting, fordi vi ikke skriver bacheloroppgave, så det er vanskelig å få seg en interessant og relevant jobb etter kun tre år. De absolutt aller fleste velger derfor å ta en master etter bacheloren. Hvis man velger å bli i Bergen (som er en veldig god idé) velger de fleste å enten ta en master i molekylærbiologi eller biomedisin, men det vil også være mulig å ta en master i blant annet biologi dersom man tar en del biologiemner som de valgfrie emnene. Selv tror jeg nok at jeg velger å ta en master i biomedisin, fordi jeg liker godt den kliniske siden ved molekylærbiologi, og jeg kunne tenke meg å jobbe på et sykehus:)
Når det gjelder jobbmuligheter etter master er det mange, og jeg skal ramse opp noen av dem her;
– Matforsking
– Oljeindustri
– Marin forsking
– Rettsvitskap/-medisin
– Miljø- og klimaforskning
– Medisinsk, farmasøytisk og bioteknologisk industri og forsking
– Administrativ konsulent – offentlege og private foretak
– HMS-konsulent
– Forskningsformidler
– Teknisk stilling i laboratorium (avdelingsingeniør)
– Undervisning
Det åpner seg altså opp MANGE muligheter dersom du velger å studere molekylærbiologi! Molekylærbiologer forsker blant annet på sykdommer som kreft og Parkinsons, så dersom du ønsker å kunne bidra til, og være en del av et utrolig spennende og viktig fagfelt så er molekylærbiologi virkelig riktig vei å gå!