Motivasjonstips fra MatNat studenter

Med bakgrunn i nedgang i egen motivasjon har jeg sendt melding til forskjellige studenter på MatNat og spurt hva deres beste motivasjonstips er. Så om du sliter litt med motivasjonen om dagen eller bare vil ha mer motivasjon, her serveres de til deg på sølvfat:

 

 

«Mitt beste tips er enten å sette en «tidsfrist» eller planlegge noe gøy man kan se frem til! Tidsfrist: Jeg syns av og til det er lettere å motivere meg selv hvis jeg tenker at «jeg skal få gjort X innen Y tid» og etter det er jeg ferdig for dagen. Det er fort gjort å tenke at man starter dagen litt rolig og så tar en pause og utsetter arbeidet, så jeg gir meg selv en tidsfrist og prøver å holde meg til den! Det blir som en lek nesten, hvor målet er å få mest mulig gjort på kort tid uansett om det er «dårlig/lite/mindre» enn det du skulle ønske å få gjort i løpet av dagen. Noe er bedre enn ingenting, for å si det sånn!
+ For å unngå distraksjoner bruker jeg Hold-appen eller setter mobilen i «ikke forstyrr»/Flymodus.

Noe å se frem til: jeg liker også å planlegge noe gøy å gjøre i løpet av dagen som jeg kan se frem til! Det kan være alt fra en god middag til å se en film, ta en tur, danse party med deg selv eller trening, haha! Det blir som å gi deg selv en «premie» for det harde arbeidet du har gjort.»
–  Student, Nanoteknoligi

 

«Hmm, eg tenke kanskje at dasom eg syns hjelpe e åha noke å gleda seg til etter ein ha jobba med skule, enten god middag/kvelds, gå ein tur med ein venn, sjå ein film osv! Berre å laga ein liten plan på noke kjekt du ska litt seinare på dagen, så føle eg da e lettare å jobba med skule før dess.»

– Student, Molekylærbiologi

 

«Det ene som er litt kjipt med at jeg bare skriver master nå er at det liksom aldri er noe konkret jeg skal ila dagen,  men står opp 7 hver dag for å ha litt rutiner, og tenker at alt er bedre enn ingenting hehe + fysisk aktivitet! Anbefaler å låne nabohunden om man ikke har selv.»

– Student, Informatikk 

 

«Hahah er ikke så lett det der faktisk, tror kanskje mitt beste råd er å jobbe sammen med andre (digitalt)
Jobber mye lenger hvis jeg har noen å jobbe med, og så er det jo mye gøyere»

– Student, Havteknologi

 

«Heisann! Jeg sliter egentlig ikke med motivasjonen i det hele tatt! Tror det er fordi jeg elsker faget og har store planer med hva jeg skal bruke det til videre. Kan vel si at å sette langsiktige relevante mål og å drømme om framtiden er mine råd da, selvom det kanskje ikke funker for alle som ikke er like inspirerte.. hehe. Ellers kan jo man sette flere kortsiktige og overkommelige mål for seg selv og være konsekvent med å fullføre! Feks klare en pull-up eller lese ferdig en bok, det gir i hvert fall meg en god følelse!»

– Student, Biologi 

 

«Avtal en fast tid med venner for å jobbe gjennom discord/zoom/whatever.  Få frisk luft hver dag. Vær raus med deg selv, det er lov å føle seg demotivert.  Til de som bor i kollektiv; lag felles middag!»
– Student, Kjemi

 

«Jeg liker veldig godt å samarbeide med oppgaver/ gå gjennom pensum med noen andre. Så å snakke med en medstudent over face time fungerer veldig bra synes jeg:) Da må man stå opp til en bestemt tid, og det er så mye lettere å holde fokus (for man kan ikke bare sitte på telefonen å gjøre andre ting). I tillegg er det veldig hyggelig nå som man ikke kan møte folk. Har ikke så mye motivasjon utenom at jeg heller vil bruke kvelden til å slappe av enn å gjøre skole.»
-Student, Fysikk

 

«Haha, satt akkurat og rantet om hvor demotivert jeg er, så sliter litt selv.
Dette semesteret lever jeg med filosofien om at det å få toppkarakterer veldig lite sannsynlig kommer til å påvirke fremtiden min i det hele tatt, og at så lenge jeg fullfører emnene mine dette semesteret så er det viktigste å ta vare på mental helse og ha det fint. Aka har brukt mer tid på ski enn skole med god samvittighet<3
I høst var jeg av en eller annen grunn veldig motivert, så litt mer fornuftige tips fra den tiden var vel at jeg hadde ganske faste rutiner, spesielt på å stå opp og legge meg tidlig, slik at jeg følte at jeg hadde tid til en produktiv dag og fortsatt fikk ettermiddagen fri. Istedenfor å planlegge trening følte jeg at det fungerte bra å bruke det som en pause fra lesingen, altså å jobbe til jeg ble lei og så dra og trene før jeg fortsatte. Da ble jeg i tillegg kommer motivert til å trene fordi at det føltes som en mer positiv ting enn et gjøremål. En ting til er feks å lage checklist over alt av innleveringer og til og med ukes-oppgaver, føles overraskende tilfredsstillende å stryke ut ting, uansett hvor lite det er!»
-Student, Energi

 

 

Håper disse tipsene kan være til hjelp.  Jeg skal i hvert fall ta til meg så mange som mulig.
Masse lykke til videre, dette greier vi!

 

Jobbmuligheter med fysikkutdanning

Fysikk omhandler hele naturen, fra det indre i atomkjernen til de fjerneste galaksene. Fysikk danner selve grunnlaget for all ny teknologi som skal forme fremtiden vår. Men hva kan du jobbe som?

Da jeg gikk på videregående hadde jeg ingen anelse om at det gikk an å studere ren fysikk. Selv om jeg henvendte meg til veileder, og sa at fysikk var faget jeg likte, ble det aldri nevnt. Jeg fikk kun vite om de typiske yrkene med realfagsutdanning, blant annet sivilingeniør. Jeg fant faktisk helt tilfeldig ut av det selv.

Når jeg sier til venner eller bekjente at jeg studerer fysikk får jeg nesten alltid dette spørsmålet:

«Hva kan du bli da

_________________________________________________________________________

I dette blogginnlegget tenkte jeg å svare på akkurat dette. For her er det mye spennende!
Det korte svaret er:

«Alt fra å jobbe i bank,  til å jobbe med å sende opp en rakett på NASA.»

Grunnen til dette er at du som fysiker blir god på å løse problemer, og får en solid forståelse av hvordan naturen fungerer. Med en fysikkutdanning er du med det svært attraktiv på et bredt spekter i arbeidsmarkedet, og kan jobbe i de fleste bransjer. Grunnen til at mange kanskje ikke vet hva man kan bli med en fysikk utdanning kan være at de færreste har fysiker i arbeidsbeskrivelsen sin. Jobbtitlene kan heller være feks; ingeniør, data scientist eller dataviter.

En fysiker finner du like ofte i jobber på sykehuset som i jobber på børsen. På et kontor i banken, men også på NASA romstasjon.

Som dere sikkert forstår hadde dette blogginnlegget blitt veeeeldig langt om jeg skulle gått i dybden på alle disse. Så det skal jeg ikke gjøre. Men her har dere en liten liste med noen av jobbmulighetene jeg kommer på i farten etter en endt fysikk utdanning (Med master).

Muligheter:

  • Bank
    – Feks: risikoanalytiker
  • NASA/ ESA (European Space Agency)
  • Sivilingeniør
  • Byutvikler
  • Professor
  • Oljebransjen
  • Energi
  • Helsebransjen
    – En spennende mulighet er master i medisinsk fysikk.
  • Systemutvikler/ Programmerer
  • Forsker
    -Blandt annet på nordlys og verdensrommet!
  • Dataingeniør
  • Lektor (universitet/høyskole)
  • Børsen

Hva med meg?

Selv aner jeg ikke hva jeg vil ta master i enda en gang, så hvilken jobb jeg ønsker har jeg langt ifra bestemt meg for.  MEN det stresser jeg veldig lite med. En av fordelene med å ta en bachelor er at jeg nå først får et innblikk i hvilket av de mange spennende fenomen i fysikken jeg liker best, og hva jeg kunne tenke meg å fordype meg i. Så kan jeg velge å søke meg inn på den masterrettningen jeg synes er mest interessant etter bachelorgraden.

I tillegg har vi her på UiB noe som heter På vei- uke. Denne uken får vi masse informasjon om mastermuligheter, og jobbmulighetene etter studiet. Jeg deltok på det i fjor, og fikk virkelig opp øynene for ulike mastergrader, og jobber jeg ikke visste eksisterte en gang. Det er så utrolig mange muligheter, og så utrolig mye spennende, så jeg vil faktisk si at det er umulig å si hva jeg gjør om 10 år.

 

 

Nysgjerrig på fysikk studiet?

Da kan du gå inn på UiB sin nettside og søke på Fysikk Bachelor, ELLER om det er noen spørsmål utenom det dere finne der kan du sende en mail til; studieveileder@ift.uib.no 

5 kjappe med Martha

Hei!

Eg er ein av dei nye studentambassadørane ved matnat-fakultetet. Her kjem ein presentasjon av meg!

 

Kven er eg?

Mitt namn er Martha og eg er 24 år gammal. Eg kjem frå Husnes, som er ein tettstad sør i Vestland. Eg er nok godt over gjennomsnittet interessert i realfag, og spesielt korleis realfag kan forklare ting vi observerer i kvardagen vår. Kvifor svir vi på auga når vi kuttar løk? Kvifor blir chipsen seig etter å ha lege for lenge i skåla?

Kva studerer eg?

Eg har fullført lektorutdanninga i realfag ved UiB, med kjemi som hovudfag og biologi som fag nummer to. Masteroppgåva mi skreiv eg i ei fagretning som heiter kjemididaktikk, som handlar om korleis vi kan lære vekk kjemi best mogleg. Etter fem år på UiB er det framleis mykje eg har lyst til å lære. Derfor brukar eg poststudieretten til å studere mellom anna programmering og geografi. Poststudierett er ein rett til å studere vidare etter å ha fullført ei grad, enten bachelorgrad eller mastergrad.

Kvifor valde eg dette studiet?

Eg valde lektorutdanninga fordi den gjer det mogleg å kombinere djupnekunnskap i realfag med formidling. Eg har alltid likt å fortelje vidare ting eg sjølv har lært, og det gleder meg mykje når andre synest det eg fortel er interessant. Derfor valde eg å søke meg inn på lektorutdanninga, og eg har ikkje angra eit sekund.

Kvifor valde eg Bergen?

Eg har alltid tenkt at dersom eg skal vere lærar, så vil eg undervise eldre elevar. Rett og slett fordi eg er så interessert i kjemi og biologi sjølv, og ville lære faga i djupna. Derfor ønskte eg å ta ei universitetsutdanning. Eg starta rett på høgare utdanning etter vidaregåande, og med to og ein halv time reiseveg var UiB eit trygt og godt val for meg. I tillegg lokka fjella i Bergen.

Kva gjer eg utanom studiet?

Fjella er noko av det eg set mest pris på i Bergen. Eg har aldri vore særleg tilhengar av å trene på treningssenter, så for min del er fjella eit fint alternativ for å halde seg i aktivitet. Eg er også glad i å ta ein is i parken, ein kaffikopp på ei koseleg kafé eller å sitte i hengekøya og lese ei bok. I tillegg byr Bergen på ei rekke konsertmoglegheiter – for ein kvar smak.

 

 

Til slutt

Det er dårleg gjort å stille spørsmål i starten utan å komme med svar, så her kjem to kjappe forklaringar på dei innleiande spørsmåla.

Kvifor svir vi på auga når vi kuttar løk? Når vi kuttar løk stig det opp ein gass som inneheld svovel. I auga reagerer denne gassen og dannar svovelsyre (H2SO4, altså same stoff som er i batterisyre).

Kvifor blir chipsen seig etter å ha lege for lenge i skåla? Vi tenker gjerne at det er masse luft i chipsposen når vi kjøper den, men det er det ikkje. Det er nitrogengass (N2). Når chipsen kjem i kontakt med luft reagerer den med oksygen, og dette bidreg til å gjere chipsen seig.