Kunsten å spørje ein student om å tenke stort: #Realutfordring ft. Vipps

Middagsspleis. Nettbutikk. Bestemor. Slike ord har vi studentar beskrive Vipps sidan vi byrja å nytte appen. Det som fyrst verka som eit godt verktøy til å handsame pengar raskt, er no vevd inn i det norske samfunnet som brunost og ski; det har kome for å bli. Så korleis kan dette stykket Noreg bli sendt ut til Europa? Teamet i Vipps spurte seg sjølve kva dei kunne gjere for å utvide verksemda deira til Europa, der førespurnaden for kontantlaus betalingsmåtar er i eksponentiell vekst. 

Middagsspleis. Nettbutikk. Bestemor. Realfag. R E A L F A G ? ! ? 

Ved fyrste augekast verka det som ein «long shot». Å implementere realfagleg kompetanse i eit internasjonalt marknad verka veldig overveldande for mange, meg sjølv inkludert. Oppgåva vart enkelt forklart: korleis kan vi hjelpe Vipps med å satse i Europa? Som kjemistudent tenkte eg med det fyrste at eg var i feil rom. Men eg tok heldigvis feil. Saman med fire andre studentar frå ulike realfaglege studiar ved MatNat, fekk vi utveksla idear om korleis vi skulle danne grunnlaget til prosjektet vårt. På 30 timar starta vi med post-it-lappar på veggen og slutta med ein presentasjon til Vipps. Korleis gjorde vi det? 

Vi skulle sjå på ulike faktorar som skulle hjelpe Vipps å velje eit land, med tanke på berekraftsmål og samfunnsansvaret til Vipps. Vi plukka ut fleire land som kunne vere kandidatar for prosjektet, fann relevant informasjon og statistikk for kvar faktor, og nytta Excel til å lage ei oversikt over alle faktorane for kvart land i Europa. Vidare lagde vi eit verktøy i Python der brukaren bestemte sjølv kva faktorar var viktigast. Når brukaren tasta inn det dei ønska, blei ei oversikt over 10 mest aktuelle landa vist på skjermen. Desse landa varierte på kva brukaren vektla i faktorane. 

Når eg høyrte for fyrste gong at «realfag er overalt», himla eg med augo. Takk og lov eg blei bevist feil! I Word er det nytta millionvis av kode for at eg kan skrive dette innlegget. I datasentre som let bedrifter som Vipps køyre verksemda deira på skytenester, nyttar dei kjemien til å handtere karbonavtrykket for desse datasentera. Matematikarar får jobbe med bankane som samarbeider med Vipps for å knekke diverse problemstillingar knytte til finansverda. Alt det fekk eg bevist under oppdraget med Vipps. Realfagleg utdanning let deg satse på verda – og let verda satse på deg.  

Master i molekylærbiologi!

Heisann, og god mandag!

Vurderer du å studere molekylærbiologi? Går du bachelor i molekylærbiologi og vurderer å ta master i det samme?

Selv går jeg andreåret på en bachelor i molekylærbiologi og er veldig usikker på hva jeg skal ta master i. Jeg regner med at jeg ikke er den eneste som er usikker på valget av mastergrad.

Derfor har jeg snakket med noen studenter som holder på med en master i molekylærbiologi for å (forhåpentligvis) bli litt klokere!


Anna Abrahamsen

Masteroppgave

Jeg skal forske på hjernen, og hvilke proteiner som er viktig for å danne minner. Hva er det som skjer i hjernen som gjør at vi kan huske når korona kom til Norge, men ikke hva vi hadde til middag for 3 uker siden? Et gjennomsnittelig menneske har rundt 86 milliarder nevroner (hjerneceller), og alle disse snakker med hverandre for at du skal bli til du.

I masteren min fokuserer vi på et master-regulator protein, Arc. Dette proteinet blir ofte observert i kontaktpunktet til nevronene, spesielt i hippocampus som er den viktigeste strukturen for omdannelse til kortids- til langtidsminne. Arc proteinet spiller altså en viktig rolle under denne prosessen. Dette er ikke bare utrulig kult å forske på, men det er også utrulig viktig for å finne ut om sykdommer som Alzheimer og schizofreni.


Bildet viser et nevron, altså en nervecelle.

Hvorfor ta master i molekylærbiologi?

En master i molekylærbiologi åpner mange muligheter for framtiden. Du får en bred kompentanse hvor du kan forske på alt fra hvordan liv ville vært på andre planeter til hvordan man kan kurere sykdommer. Dersom du ikke vil forske har du andre muligheter som lærer eller studentrådgiver osv. Det er også lurt å ta en master i molekylærbiologi for jobbmarkedet bare øker med tida.


Stian Torset

Masteroppgave

Masteren min er teknisk sett i molekylærbiologi, men jeg var på jakt etter en tverrfaglig master, så den er delt mellom CBU (Computational Biology Unit) på Institutt for informatikk, og dyphavsgruppen på Institutt for biovitenskap.

I masteroppgaven jobber jeg med å forstå hvordan livsformer, hovedsakelig bakterier og arker (litt som bakterier, bare eldre) blir formet av energilandskapet i de ekstreme forholdene i undervannsvulkaner. Arbeidet har to spennende innvendinger; den første og kanskje mest klare er innenfor bioteknologi og bioprospektering, mens den andre er mer basert på grunnforskning, og sikter seg mot livets opprinnelse – både på jorden og eventuelt andre planeter.

Fun fact: I undervannsvulkaner går temperaturen fra -1 grad i sjøvannet til 420 grader inne i vulkanens «pipe». Her finnes det altså bakterier som vokser helt fint i temperaturer opp til 120 grader og i pH-verdier så lave som 0.06, altså omtrent 1000 ganger mer syrlig enn magesyre – helt sykt!


De to bildene viser E.Coli som er transformert med to forskjellige dyper alkoholdehydrogenaser.

Hvorfor ta master i molekylærbiologi?

Molekylærbiologi er både spennende og viktig for å, som nevnt, blant annet finne ut mer om liv på andre planeter. Som nevnt er det også relevant for tverrfaglig forskning og utvikling av flere eksperimentelle og informatisk emetoder som både er spennende og viktige i alt fra fisk og klima til kreft!


Andreas Midlang

Masteroppgave

Jeg skriver master om et protein som er relatert til kreft. Dette proteinet binder til RNA (samme stoffet som er i Pfizer vaksinen). Vår gruppe har funnet ut at dette proteinet også binder til fettstoffer, og mitt oppdrag i masteren er å finne ut hvordan denne bindingen skjer, og hvordan det kan relateres til kreft.


Celler stainet med antistoff for proteinet.

Hvorfor ta master i molekylærbiologi?

Det er et mye større jobbmarked etter endt mastergrad i molekylærbiologi kontra en bachelor. Molekylærbiologi er et veldig forskningsrettet fagfelt, og i forskningsmiljøer er det vanlig å ha minst en mastergrad. Mange velger å ta en PhD – altså en doktorgrad – etter masteren, noe som gir enda flere spennende muligheter spesielt innenfor forskning!


Solveig Siqveland

Masteroppgave

Min masteroppgave går ut på biokjemisk karakterisering av et nytt N-acetyl transferase protein. Jeg har uttrykt, eller laget, masse av dette proteinet i insektceller. Nå prøver jeg å rense proteinet for å kunne teste ulike substrater. I tillegg ser jeg etter andre proteiner som kanskje interagerer med mitt favorittprotein. Hvis jeg klarer å finne ut noe av dette så vil vi kanskje kunne si noe om hvilken funksjon proteinet har i cellen, eller hvilke signaliseringsveier det er involvert i for eksempel. Det kan være hva som helst!

Hvorfor ta master i mol?

Etter min erfaring er det mye teori på bachelorgraden, og det er først i løpet av mastergraden at man virkelig får erfare praktisk laboratoriearbeid. Det er kjekt å oppleve mestringsfølelse i både gamle og nye metoder på laben, som noen ganger er ganske unike for den forskningsgruppen man velger å skrive masteroppgave hos. Ikke minst blir man involvert i et større vitenskapelig miljø, og får en smakebit på om en karriere i akademia kunne vært interessant for deg. Til slutt så kvalifiserer man ofte til flere stillinger med en mastergrad.

Motivasjonstips fra MatNat studenter

Med bakgrunn i nedgang i egen motivasjon har jeg sendt melding til forskjellige studenter på MatNat og spurt hva deres beste motivasjonstips er. Så om du sliter litt med motivasjonen om dagen eller bare vil ha mer motivasjon, her serveres de til deg på sølvfat:

 

 

«Mitt beste tips er enten å sette en «tidsfrist» eller planlegge noe gøy man kan se frem til! Tidsfrist: Jeg syns av og til det er lettere å motivere meg selv hvis jeg tenker at «jeg skal få gjort X innen Y tid» og etter det er jeg ferdig for dagen. Det er fort gjort å tenke at man starter dagen litt rolig og så tar en pause og utsetter arbeidet, så jeg gir meg selv en tidsfrist og prøver å holde meg til den! Det blir som en lek nesten, hvor målet er å få mest mulig gjort på kort tid uansett om det er «dårlig/lite/mindre» enn det du skulle ønske å få gjort i løpet av dagen. Noe er bedre enn ingenting, for å si det sånn!
+ For å unngå distraksjoner bruker jeg Hold-appen eller setter mobilen i «ikke forstyrr»/Flymodus.

Noe å se frem til: jeg liker også å planlegge noe gøy å gjøre i løpet av dagen som jeg kan se frem til! Det kan være alt fra en god middag til å se en film, ta en tur, danse party med deg selv eller trening, haha! Det blir som å gi deg selv en «premie» for det harde arbeidet du har gjort.»
–  Student, Nanoteknoligi

 

«Hmm, eg tenke kanskje at dasom eg syns hjelpe e åha noke å gleda seg til etter ein ha jobba med skule, enten god middag/kvelds, gå ein tur med ein venn, sjå ein film osv! Berre å laga ein liten plan på noke kjekt du ska litt seinare på dagen, så føle eg da e lettare å jobba med skule før dess.»

– Student, Molekylærbiologi

 

«Det ene som er litt kjipt med at jeg bare skriver master nå er at det liksom aldri er noe konkret jeg skal ila dagen,  men står opp 7 hver dag for å ha litt rutiner, og tenker at alt er bedre enn ingenting hehe + fysisk aktivitet! Anbefaler å låne nabohunden om man ikke har selv.»

– Student, Informatikk 

 

«Hahah er ikke så lett det der faktisk, tror kanskje mitt beste råd er å jobbe sammen med andre (digitalt)
Jobber mye lenger hvis jeg har noen å jobbe med, og så er det jo mye gøyere»

– Student, Havteknologi

 

«Heisann! Jeg sliter egentlig ikke med motivasjonen i det hele tatt! Tror det er fordi jeg elsker faget og har store planer med hva jeg skal bruke det til videre. Kan vel si at å sette langsiktige relevante mål og å drømme om framtiden er mine råd da, selvom det kanskje ikke funker for alle som ikke er like inspirerte.. hehe. Ellers kan jo man sette flere kortsiktige og overkommelige mål for seg selv og være konsekvent med å fullføre! Feks klare en pull-up eller lese ferdig en bok, det gir i hvert fall meg en god følelse!»

– Student, Biologi 

 

«Avtal en fast tid med venner for å jobbe gjennom discord/zoom/whatever.  Få frisk luft hver dag. Vær raus med deg selv, det er lov å føle seg demotivert.  Til de som bor i kollektiv; lag felles middag!»
– Student, Kjemi

 

«Jeg liker veldig godt å samarbeide med oppgaver/ gå gjennom pensum med noen andre. Så å snakke med en medstudent over face time fungerer veldig bra synes jeg:) Da må man stå opp til en bestemt tid, og det er så mye lettere å holde fokus (for man kan ikke bare sitte på telefonen å gjøre andre ting). I tillegg er det veldig hyggelig nå som man ikke kan møte folk. Har ikke så mye motivasjon utenom at jeg heller vil bruke kvelden til å slappe av enn å gjøre skole.»
-Student, Fysikk

 

«Haha, satt akkurat og rantet om hvor demotivert jeg er, så sliter litt selv.
Dette semesteret lever jeg med filosofien om at det å få toppkarakterer veldig lite sannsynlig kommer til å påvirke fremtiden min i det hele tatt, og at så lenge jeg fullfører emnene mine dette semesteret så er det viktigste å ta vare på mental helse og ha det fint. Aka har brukt mer tid på ski enn skole med god samvittighet<3
I høst var jeg av en eller annen grunn veldig motivert, så litt mer fornuftige tips fra den tiden var vel at jeg hadde ganske faste rutiner, spesielt på å stå opp og legge meg tidlig, slik at jeg følte at jeg hadde tid til en produktiv dag og fortsatt fikk ettermiddagen fri. Istedenfor å planlegge trening følte jeg at det fungerte bra å bruke det som en pause fra lesingen, altså å jobbe til jeg ble lei og så dra og trene før jeg fortsatte. Da ble jeg i tillegg kommer motivert til å trene fordi at det føltes som en mer positiv ting enn et gjøremål. En ting til er feks å lage checklist over alt av innleveringer og til og med ukes-oppgaver, føles overraskende tilfredsstillende å stryke ut ting, uansett hvor lite det er!»
-Student, Energi

 

 

Håper disse tipsene kan være til hjelp.  Jeg skal i hvert fall ta til meg så mange som mulig.
Masse lykke til videre, dette greier vi!

 

Klimanøytralt UiB innen 2030!

God mandag!

Visste du at Universitetet i Bergen har ansatt fire studenter som bærekraftspiloter for universitetet?

UiB vil være et nyskapende universitet som står i første rekke i arbeidet mot et bærekraftig globalt samfunn. I tillegg til SDG Bergen understreker universitetet sine tre satsingsområder – Globale samfunnsutfordringer, Klima og energiomstilling og Marin forskning – nettopp dette.

Universitetet har lange faglige tradisjoner innenfor bærekaft, og ønsker også å rette blikket mot egen drift for å bidra til å senke klimagassutslipp.

Innen 2030 skal UiB være et klimanøytralt universitet!🌿🌏🌻


En svært stor del av universitetet er naturligvis studentmassen. For at universitetet skal kunne jobbe aktivt i arbeidet mot klimanøytralitet har fire studenter, etter initiativ fra universitetsledelsen, blitt ansatt for å jobbe med nettopp dette.

Og jeg er en av de heldige studentene(!)

Vi er som nevnt fire studenter som er ansatt som Bærekraftspiloter. Vi har vært vårt fokusområde – de tre satsingsområdene, samt SDG Bergen – i tillegg til at vi jobber i fellesskap. Fire dyktige fagfolk har tatt på seg jobben som våre mentorer, derav blant annet marindirektøren Amund Maage.

De første bærekraftspilotene ble ansatt i fjor, så vi er nå det andre kullet. Fjorårets bærekraftspiloter gjennomførte en rekke prosjekter:

  • Gjenbruksmarked med inntekt til «gled en som gruer seg til jul»
  • Webinar i samarbeid med bærekraftspilotene ved UiT – «Korona og bærekraft – lærer vi noe?»
  • Strandryddeukene
  • FN-dagen
  • Bedriftspresentasjon/seminar «Klima- og energiomstilling i Bergen – hva skjer?»
  • Byttebua!

Vi er allerede godt i gang med planlegging, og gjennomføring av årets prosjekter, men tar med glede imot innspill fra studenter. Hovedjobben til bærekraftspilotene er å tross alt være studentenes stemme i bærekraftsarbeidet til universitetet. Du finner oss blant annet på instagram.

God mandag videre!

Emner om bærekraft🌱

God fredag!

Visste du at Universitetet i Bergen tilbyr emner som går konkret på FNs bærekraftsmål?
🌍🌱🌊

UiB er offisiell FN-partner for bærekraftig hav. Universitetet er tildelt en ledende rolle i arbeidet med bærekraftsmål 14, Liv under vann, på vegne av FN-organisasjonsne UNAI – United Nations Academic Impact. Kult, eller hva?

Som student ved UiB har du altså muligheten til å ta emner som går direkte på bærekraft! Her har dere en samlet oversikt over disse emnene, sånn at det kanskje er litt enklere å få styring på alt:)


SDG110 / Perspektiv på bærekraftig utvikling

Relevante bærekraftsmål: Alle

Undervisningssemester: Høst
Studiepoeng: 10
Språk: Norsk
Krav til forkunnskaper: Ingen
Evalueringsform: Godkjent semesteroppgave (20%) og skriftig eksamen (80%) med karakter A-F

Dette er et innføringsemne i bærekraftig utvikling, som vil gi deg et tverrfaglig perspektiv på konsekvensene av globale miljøendringer og endringer i sosioøkonomiske forhold.

Siden dette er et innføringsemne tar det opp et bredt spekter av temaer, som energi, klima, biologisk mangfold, helseutfordringer, urbanisering og etiske aspekter ved bærekraftsagendaen. Dette er det perfekte emnet for deg som ønsker å få en bedre innsikt i FNs bærekraftsmål, og deres betydning.

 

SDG200 / Hav-klima-samfunn: Semesteremne i bærekraft

Relevante bærekraftsmål: 13, 14 og 17

Undervisningssemester: Sommeren 2022
Studiepoeng: 30
Språk: Engelsk
Krav til forkunnskaper: Må ha fullført minst 60 stp
Evalueringsform: Mappeevaluering(se emnesiden for detaljer) med bestått/ikke bestått

Hvis du så på SDG-konferansen her forleden dag fikk du kanskje med deg at de introduserte dette emnet:)

Dette er et helt nytt emne som vil undervises ombord Statsraad Lehmkuhl, mens den seiler over stillehavet, sommeren 2022 (fra mai til august)!! Også dette er et tverrfaglig emne, som i hovedsak vil ha fokus på SDG14 (Liv under vann, SDG13 (Stoppe klimaendringene) og SDG17 (Samarbeid for å nå målene).

Som student i dette emnet vil du bo og studere ombord Statsraad Lehmkuhl. Underveis vil man ha flere stopp på stillehavsøyer, blant annet inkludert et lengre stopp på Fiji(!!). På denne måten vil man få muligheten til å lære av lokale samfunn, og på nært hold oppleve hvordan livet i denne stillehavsregionen er knyttet til havet og klima.

Finnes det egentlig en bedre måte å lære om bærekraft og havet på!?

 

SDG207 / Energiomstilling

Relevant bærekraftsmål: 7

Undervisningssemester: Høst
Studiepoeng: 10
Språk: Engelsk
Krav til forkunnskaper: Ingen
Vurderingsform: Poster/film (30%) og skriftig rapport (70%), karakter A-F

Dette emnet har, merkelig nok, fokus på energiomstilling, og ser blant annet på motivasjonsfaktorer for omstilling til et lavkarbonsamfunn. Sentralt står klimaendringer og behovet for en ren og bærekraftig global energiforsyning. I tillegg vil man lære om ulike bærekraftige/fornybare energiressurser, som blant annet solkraft, geotermisk energi og karbonlagring.

I emnet får du blant annet en eksursjon til et vannkraftverk og teknologisenteret for karbondioksidfangst på Mongstad. Dette er et emne der du både får teoretisk kunnskap og en praktisk tilnærming til det du lærer om.

 

SDG213 / Klimaendringer – årsaker og konsekvenser

Relevant bærekraftsmål: 13

Undervisningssemester: Høst
Studiepoeng: 10
Språk: Engelsk
Krav til forkunnskaper: Ingen
Evalueringsform: Poster/video (30%), fagvurdering av medstudenters tekster (10%) og skriftlig semesteroppgave (60%) med karakter A-F

Dette emnet gir deg en innføring i årsakene og konsekvensene av dagens klimaendringer. Du får både kunnskap om de fysiske prosessene bak klimavariasjoner, og både de fysiske og økonomiske konsekvensene av dem. Alt vil bli presentert i et internasjonalt lys, som vil gi deg god kunnskap om hvordan klimaendringer påvirker ulike deler av verden.

Dette emnet vil gi deg en grunnleggende og god forståelse av klimaendringer, og hvordan de kan sees i sammengeng med de resterende bærekraftsmålene.

 

SDG214 / FNs bærekraftsmål 14: Liv under vann

Relevant bærekraftsmål: 14

Undervisningssemester: Vår
Studiepoeng: 10
Språk: Engelsk
Krav til forkunnskaper: Ingen
Evalueringsform: Mappeevaluering med bestått/ikke bestått

FNs bærekeaftsmål nr 14 har som mål å «bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling». Emnet ser på dette bærekraftsmålet, i lys av både vitenskap, politikk og samfunn – som alle er nødvendige for å få god forståelse av temaet.

I emnet vil man se på forskning knyttet til temaet, og lære å identifisere både fysiske og biologiske havprosesser som bidrar til at problemene knyttet til liv i havet er globale problemer.

Her kan du se på noen postere fra tidligere kurs.

 

SDG215 / FNs bærekraftsmål 15: Liv på land

Relevant bærekraftsmål: 15

Undervisningssemester: Vår
Studiepoeng: 10
Språk: Engelsk
Krav til forkunnskaper: Ingen
Evalueringsform: Mappeevaluering med bestått/ikke bestått

FNs bærekraftsmål 15, Liv på land, tar sikte på å beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av økosystem. Dette innebærer blant annet å sikre bærekraftig skogforvaltning og å stanse tap av artsmangfold.

Sentralt i emnet er menneskets påvirkning på naturen og det biologisk emangfoldet. Som student får du diskutert og drøftet problemer knyttet til nettopp dette, og ikke minst se på hvilke løsninger som trengs for å løse disse problemene. Også her lages det postere.

 

SDG607 / Energiomstilling

Relevant bærekraftsmål: 7

Undervisningssemester: Vår
Studiepoeng: 5
Språk: Engelsk
Krav til forkunnskaper: Ingen
Evalueringsform: Digital skriftig hjemmeeksamen (multiple choice) med bestått/ikke bestått

I innhold ligner det veldig på SDG207. Emnet vil dekke temaet energiomstilling i lys av mange fagområder, som geovitenskap, biologi, fysikk, jus, retorikk og økonomi.

Emnet er 100% nettbasert, og består av forhåndsinnspilte forelesninger og nettbaserte kurssamlinger.

 

UiB tilbyr også to emner til innenfor bærekraft, men dette er ett masteremne og ett PhD-kurs, så jeg kommer ikke til å skrive noe mer utdypende om dem.

SDG303 / Global health – challenges and responses

SDG900 / PhD for Innovation. Interdisciplinary course from systems thinking through creative problem-solving to RanD management

 

Vil du lese mer om emnene, eller lese mer om hvilke andre emner UiB og MatNat tilbyr? Her finner du absolutt alle emner på UiB: https://www.uib.no/emne.

God helg!

SDG-konferansen 2021🌍

God mandag!

I år arrangeres den fjerde SDG-konferansen i Bergen!! 🌍🌱🌊

Når: 10.-12. februar 
Hvor: digitalt
Pris: GRATIS <3

Den årlige konferansen er initiert av UiB, i dialog med andre norske universitet, kunnskapsdepartementet, utenriksdepartementet og kommunal- og moderniseringsdepartementet. SDG Bergen er et strategisk initiativ fra Universitetet i Bergen for å skape engasjement og kunnskap rundt FNs bærekraftsmål. Målet med den årlige konferansen er å oppfordre til debatt og diskujon rundt FNs bærekraftsmål. Dette er en helt unik konferanse på verdensbasis!

I år er fokuset globale uliketer, et tema relevant for alle de 17 bærekraftsmålene. Hovedtemaet er «The SDGs after the crisis», altså FNs bærekraftsmål etter pandemien. Fokuset rettes altså mot utfordringene verden vil møte etter pandemien.

 

Konferansen starter med Day Zero – en ✨akademisk fest✨ med workshops, debatter og andre aktiviteter som er relevante for FNs bærekraftsmål.

Denne dagen er det blant annet flere parallelle økter, der du kan høre på flere (vanvittig) spennende panelsamtaler – og du kan stille spørsmål til dyktige fagfolk!

Noen av de maaaange temaene du kan lære mer om:

  • Når bærekraft blir business
  • Ethics as a driving force towards sustainable future food consumption
  • Hvor viktig er naturmangfold (SDG 14 og 15) for å nå klimamålet (SDG 13), og deres rolle for å minske ulikhet (SDG 10)?
  • Ja takk, begge deler? Bærekraft og arbeidsrelevans i utdanningene
  • Vindkraft – redning eller mareritt?
  • Studying sustainability while sailing over the Pacific in summer 2022

En svært relevant del av programmet er innlegget fra UN Global Impact, som diskuterer hvordan man kan finne praksisplasser relatert til bærekraftsarbeid for studenter (markert i fet skrift over)!! Les om det her!

Dag 1 og 2, altså torsdagen og fredagen, er det flere spennende samtaler og foredrag. Her har du virkelig en sinnsykt god mulighet til å lære mer om dagsaktuelle og viktige temaer, og du vil få mulighet til å stille spørsmål til virkelig dyktige fagfolk innenfor et stort spekter av fagfelt.

 

Hvis du ikke allerede har trykket SKAL på arrangementer på Facebook så er det på tide å gjøre det nå. Husk også å registrere deg – dette er HELT GRATIS, men dette er såpass profesjonelt at det ikke bare sendes live på Facebook, så du må være meldt på på forhånd. Men det er selvfølgelig ikke bindene, så meld deg på uansett!

Håper virkelig mange av dere tar turen innom – har du meninger og tanker om hvordan ting burde gjøres i verden så må du rett og slett ta turen innom!


Her kan du lese rektors invitasjon:

Kjære alle studenter.

Det nærmer seg tiden for UiBs nasjonale bærekraftskonferanse 10.-12. februar. I år blir konferansen digital, med gratis deltakelse. Som tidligere gjentar vi suksessen Day Zero den 10. februar. Dette er relevant for alle studenter, fra alle fag.

På Day Zero kan du delta på en rekke svært interessante seminarer og workshops med ulike tilnærminger til bærekraft.

Det er mer enn 30 arrangementer å velge mellom, og temaene spenner vidt. Kanskje finner du inspirasjon til en fremtidig masteroppgave eller ideer til å søke bærekraftorienterte jobber etter studiet? Ta en titt på listen av arrangement ved å følge lenken og meld deg på: https://www.uib.no/en/sdgconference/138845/day-zero-wednesday-10-february

Jeg håper du får en fin dag, og at du får stort utbytte av bærekraftkonferansen vår.»


Håper vi sees der!

God mandag videre<3

Sa du samordna opptak?

Heisann, og god tirsdag!

 

I går, 1. februar, åpnet søknadsportalen til høyere utdanning, Samordna opptak!

Er du ferdig på videregående skole nå til sommeren, har du vært i militæret et år, eller har du hatt et pauseår? SØK STUDIER HØSTEN 2021!

Ja, fadderuken høsten 2020 ble ikke som ønsket, og det sosiale på studier rundt om i Norge har dessverre ikke vært optimalt det siste året. Men ikke la dette hindre deg i å søke studier denne høsten. For det første vil situasjonen forhåpentligvis være bedre til høsten. Hvis fadderuke er viktig for deg kan jeg også betrygge deg med at årets fadderstyre allerede er i gang med planleggingen – og nå med høstens erfaringer i kofferten!

For det andre er noe av det lureste du kan gjøre i disse tider å studere. Som student får du lån og stipend fra Lånekassen, og du får noe å fylle hverdagen med.

I dagens samfunn trenger vi mennesker med god kunnskap på helt sinnsykt mange forskjellige områder. Vi trenger geologer og geofysikere til å sikre skredfarlige områder, som Gjerdrum og store deler av det resterende Østlandet. Vi trenger biologer med kunnskap om hvordan miljøgifter påvirker mennesker og dyr. Vi trenger informatikere som kan sikre digitale system mot feil og angrep.

Vi trenger deg med en interesse for realfag!

Har du utsatt å søke studier fordi du er usikker? Ikke vær redd for å ta en sjanse. Veldig mange velger ikke riktig studie på første forsøk – hvordan skal man som 19-åring vite hva man ønsker å jobbe med i 50 år? Husk at det ikke er farlig å velge feil. Alt du lærer vil du få bruk for, selv om du skulle ende opp på et annet studie og i en helt annen jobb enn du først trodde. Prøv deg på vår utdanningstest og se hva som kan passe for deg. Hvis du ønsker råd og hjelp —> send oss en melding på instagram!

Vurderer du å droppe å søker studier på grunn av pandemien? Selv er jeg ikke kjent for å være verdens mest optimistiske person, men ærlig talt folkens – denne pandemien varer ikke for alltid. Ikke la dette hindre deg fra å starte livet på ordentlig. En realfaglig utdanning vil også hjelpe deg godt inn i arbeidslivet når den tid kommer.

Usikker på om studier er noe for deg? Realfagsstudier ved Universitetet i Bergen er ikke bare tung fysikk og avansert kjemi. Vet du ikke helt hva du liker? Søk årsstudium i naturvitenskapelige fag. Synes du koding og programmering er litt kult, men du ønsker å gjøre litt andre ting enn å bare programmere? Søk bachelor i informatikk-matematikk-økonomi (det eneste av sitt slag i Norge). Synes du flere naturvitenskapelige fag; som fysikk, kjemi og molekylærbiologi, er spennende? Søk bachelor i nanoteknologi. Synes du fisk er litt kult? Søk profesjonsstudiet i fiskehelse.

Lurer du på hvilke tilbud som finnes innenfor realfag ved UiB? Sjekk https://www.uib.no/studier, og send oss en melding på instagram!

NTNU eller UiB? Er du usikker på om du skal studere realfag ved UiB eller ved NTNU? Dette er hvorfor du skal velge UiB:

  • Færre eksamener. Ved NTNU har man 4 emner per semester, og dermed også 4 eksamener. Hos oss har du 3, og dermed én eksamen mindre! DIGG!
  • Har du startet på en bachelorgrad hos oss, for så å finne ut at det feil valg får du GOD hjelp med å bytte studie! Grunnet mange fellesemner kan du ofte få innpass for dem i den nye graden, og dermed ikke starte helt fra scratch igjen.
  • UiB ligger i bresjen for bærekraft i akademia – uansett hva du studerer ved UiB kan du ta emner direkte knyttet til bærekraft. Dette kommer det et blogginnlegg om 12. februar!
  • Realfag UiB har flere studier som ikke NTNU tilbyr, blant annet Fiskehelse (profesjonsstudie), bachelor i bioinformatik og bachelor i informatikk, matematikk og økonomi!

For å oppsummere: Om du ikke allerede er (realfags)student (ved UiB), så er tiden inne for å bli det! Hvorfor?

  • Du vil møte nye og spennende utfordringer
  • Du vil få god faglig kunnskap om et bredt spekter av samfunnsrelevante temaer
  • Du hever deg over pandemien
  • Du er et steg nærmere drømmehjemmet, drømmejobben og kanskje også drømmemannen/drømmedama;)
  • Du blir en del av et sinnsykt godt og faglig sterkt universitet!

Bruk tiden fram til søknadsfristen 15. april GODT, og husk at du ikke trenger å bestemme deg for nøyaktig hva du skal studere før 1. juli, så lenge du har laget deg en god liste innen 15. april!

Disse nettsidene skal innen 15. april være de mest søkte i loggen:

God tirsdag videre:)

Studentlivet i korona

Hei alle sammen,

Vi er jo alle i en litt rar tid, og nå har vi igjen fått flere og strengere restriksjoner. I dette innlegget tenkte jeg å vise frem hvordan korona hverdagen min er, hva som har endret seg, og svare på noen spørsmål jeg tenker vi alle burde stille hverandre i disse tider.

 

 

Før VS Etter Covid-19

Jeg vil si at hverdagen min har endret seg veldig mye dette semesteret. Det jeg elsker med å være student i Bergen er jo at det er så godt studentmiljø, ikke bare på fakultet, men på tvers av alle fakultetene, og studieretningene i hele Bergen. Etter å ha bodd her i 3 år har jeg fått meg gode venninner i alle mulige studieløp her i Bergen, og pleier å være med alle disse på kryss og tvers.  Jeg er egentlig en super sosial person som får masse energi av å være med venninner, og som fletter inn masse sosiale lag og kosekvelder i den travle studiehverdagen min. Men dette er det jo, som dere sikkert skjønner, ikke mulighet for nå.

NÅ: Dette semesteret har jeg egentlig hatt 3-4 nærkontakter, i tillegg til samboeren min. Har en veldig god venn jeg jobber med hver dag på studiet, også har jeg 2 venninner som jeg spiser middager med, har spillkvelder og drikker vin med jevnlig. Det jeg synes er veldig fint med å ha 3-4 nærkontakter er at jeg kan klemme og leve noe «normalt» med med de.

 

Outfit – Den har endret seg noe drastisk . Hver eneste dag er det  sokker i tøffer, noe rullering av godbukser og behagelige gensere +  morgenkåpe utenpå det hele. Dette må man jo bare elske, finnes ikke noe mer komfortabelt! Kanskje det setter seg så fast som studie antrekk at jeg tar det med meg tilbake til MatNat når det åpner igjen(?)

 

 Komfort > Utseende


 

 

Omgivelser –  studie omgivelsene har endret seg i lik grad som klesstilen. Før korona pleide jeg å sitte på MatNat fra rundt kl 8 på morgenen, og satt der rundt 8-10 timer hver dag. Nå tusler jeg mest rundt hjemme. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle se på forelesninger fra sofaen, men det er blitt den nye hverdagen. (se bilde nr 2 under) Der sitter jeg og tar notater og drikker kaffe. Så beveger jeg meg hele 2 meter til spisebordet, (se bilde nr 1), hvor jeg jobber videre. Oftes ovenfor kjæresten min som har hjemmekontor.

 

      

 

Dette synes jeg funker ganske greit, noe koseligere er det jo. MEN… det blir jo mye mindre effektivt, og mindre timer med studier. Hvis jeg får 6 timer med studiearbeid er jeg super fornøyd. Jeg er veldig lett å forstyrre, og jeg er konstant fysen på noe å spise, så jeg åpner kjøleskapet i hvert fall 1 gang i timen.? Blir veldig kort vei fra stuebordet til sofaen for å slappe av resten av kvelden, så det sliter jeg litt med om dagen.

 

 

En som derimot ELSKER hjemmestudier er; hunden min Louis. Aldri alene hjemme, kos og lek når han vil. Han kommer bort å legger bamsen sin på foten min, og jeg, som nevnt er jo lett å forstyrre, så da blir det litt lek. Han er også veldig glad i å få med seg alt som skjer, så han ligger ofte på bordet mens jeg studerer. (se bilde til venstre). Hvis det er noen som har det godt i disse tider, tror jeg det er alle norske hjem sine hunder❤️

 

 

 

Spørsmål jeg tenker vi burde stille hverandre: 

1.Hvordan har du det? 

Jeg personlig synes helt ærlig er ganske kjipt. Synes det er både leit og urettferdig. Vi er forskjellige, og alle lærer på forskjellige måter. Noen lærer best ved å sitte for seg selv, hjemme, sånn som vi gjør nå. Men andre (meg selv inkludert) lærer best ved å være i fysiske forelesninger, sitte i grupper, jobbe med andre. Noe som er mye vanskeligere nå enn før.  Vi har dårligere studietilbud, en mer uforutsigbar hverdag, færre holdepunkter, mindre samarbeid og felleskap, men likevel skal vi prestere like bra som tidligere kull…

Jeg ser på det som om at jeg har en stor fordel, med tanke på at jeg er veldig interessert i det jeg studerer. Dette vil jeg tro egentlig er en  av de beste forutsetningene for å lykkes i disse tider. Jeg kan jo bare tenke meg hvordan det er for de som kanskje ikke har den samme indre motivasjonen.

 

2.Hva ser du frem til ? 

Akkurat nå gleder jeg meg bare veldig til å pynte til jul! haha. Jeg bare ELSKER julen, og adventstiden. Jeg har bodd for meg selv i 3 år, og har i løpet av de tre årene jobbet opp en stor eske med julepynt. Jeg har til og med mitt eget plastikk juletre, som jeg kjøpte på et gjenbruksmarked her i Bergen for 2 år siden.  Anbefaler veldig å sjekke ut gjenbruksmarked hvis du har en liten drøm om å ha juletre i kollektivet eller i leiligheten! Jeg kjøpte mitt for 50 kr (!!) med div julepynt på.

(Hvis dere søker på «gjenbruksmarked Bergen» får dere opp det jeg var på, som ligger på Møhlenpris. )

 

 

Håper dere fikk et lite innblikk i den nye hverdagen min, og at dere vet at vi står i dette sammen. Vi har alle hver vår nye hverdag, noen har større endringer i livet sitt enn andre. Det som er sikkert er at vi skal komme oss gjennom dette sammen!

Korleis fag tar eg dette semesteret?

Hei!

 

I dag tenkte eg at eg skulle fortelje dykk om korleis fag eg tek dette semesteret. Eg går på tredje året på bachelor i molekylærbiologi, altså 5 semester. I bacheloren i molekylærbiologi har me ein del valgfag, og dette semesteret har eg då eit valgfag. Eg har og to fag som er obligatoriske å ta for å få ein bachelorgrad i molekylærbiolog. Desse obligatoriske emna er lagt opp til spesifikke semester i løp av dei tre åra, men det er mogeleg å flytte dei til andre semester viss ein vil det. Ein kan for eksempel endre litt på fagoppsettet viss ein vil reise på utveksling i to semester i staden for eit, der eit er det mest vanlege.

Dei to obligatoriske emna eg har i år er MOL203 «Gene structure and function» og MOL204 «Applied Bioinformatics». I tillegg til desse har eg valt å teke PHYS101 «Grunnkurs i mekanikk og varmelære». Eg har ikkje teke fysikk før, verken på vidaregåande eller på universitetet, så det kan blir spennande. Titlane til dei tre faga seier jo allereie litt om kva faga handlar om, men eg tenkte å gå litt meir inn i det og fortelje litt om korleis faga er lagt opp med førelesningar, kollokvier osv. Kva er obligatorisk og ikkje? Kva meinar eg er nyttig?

 

MOL203 handlar om å lære seg og forstå korleis det genetiske materiale er bygd opp og kva funksjonar det har, både i prokaryote og eukaryote celler. MOL203 er lagt opp med ein forelesing (av og til to) i veka. For dei som ikkje veit, er ein forelesing vanlegvis 2 x 45 min med 15 min pause i mellom. I tillegg har ein i MOL203 nokre spørjetimar i løp av semesteret der ein har moglegheit å stille spørsmål ein lurer på. Vidare er det fem kollokvier i løp av semesteret der ein jobbar saman med oppgåver knytta til pensum. Her kan det ofte vere lurt å ha gjort litt på førehand. Det er lurt å gjere ein god jobb med kollokvieoppgåvene då det ofte kan vere ein peikepinn til kva som kjem på eksamen. Elles må ein jobba ein god del på eiga hand då det er mykje detaljar ein skal lære seg. Det eg har gjort til no i dette faget er å lese og notere frå boka som høyrer til. Då likar eg å notere for hand då eg føler at eg lærer det betre, noko som og er bevist. Seinare kjem eg nok og til å benytte meg av youtube, der det ofte er gode videoar på molekylærbiologiske prosessar o.l. Eg kan spesielt anbefale «Khan Academy» som eg har brukt i fleire andre MOL-fag. Ingenting i MOL203 er obligatorisk.

MOL204 er som sagt bioinformatikk, altså eit fag som føregår mest på PC. Som det står på UiB sine nettsider er målet for MOL204 å gi kunnskap om og bli god på å bruke bioinformatiske metodar som er sentrale for gjennomføring av molekylærbiologiske forskingsprosjekt. I MOL204 er det ein forelesing i veka i tillegg til PC-LAB, som også er ein gong i veka, men denne varar i tre timar. PC-LAB er obligatorisk, så den må ein møte opp på. Der jobbar me i grupper på tre og tre med oppgåver me får utdelt. Dei fleste oppgåvene går ut på å leite opp informasjon om protein på nettet i ulike databasar, lære seg korleis slike databasar fungera og korleis ein lettast kan finne den informasjonen ein treng. Elles gjer eg ikkje så mykje anna i dette faget endå, då eg føler at eg får lært mykje både i forelesing og på PC-LAB. Seinare kjem eg nok til å lese og repetere i boka også.

 

PHYS101 er først og fremst eit fag for andre studieretningar enn fysikk og matematikk. Det er lurt å ta dette faget for å få litt grunnkunnskapar i fysikk som ein kan bruke innanfor sitt eige fagfelt. Her er det fokus på dei enklaste begrepa innan fysikk. Eg har ikkje hatt fysikk før, så derfor syns eg det var litt krevjande i starten, men no etter eg har jobba ein del med det går det ganske greitt. I PHYS101 har me to forelesingar i veka, men ein av desse er berre 45min. Me har og noko som heiter oppgåveløysing og rekneverkstad. Oppgåveløysing går ut på at ein student som er komen lenger i løpet enn oss går gjennom nokre oppgåver som me har fått på førehand. Dette varar like lenge som ein vanleg forelesing og me har det ein gang i veka. Rekneverkstad er og eit oppgåvesett me får utdelt og så har me oppmøte på zoom ein gang i veka der ein kan stille spørsmål om oppgåvene. Ingenting i PHYS101 er obligatorisk, men det er eit fag ein må ha mengdetrening i for å få til så eg anbefalar å gjere så mykje du klarar. I tillegg til tilboda eg nemnte over har eg gjort ein del oppgåver sjølv som eg har funne på nettet og i boka.

Mykje av undervisninga er no digital, men eg har vore heldig og har ca. 50/50 digitalt og fysisk. Eg syns det er fint å kunne møte opp på skulen då det er lettare å komme i gang med dagen når ein må møte opp til eit visst klokkeslett. Dei siste to vekene har all undervisning likevell føregått digitalt pga auking i smitte i Bergen. Eg håpar me kan gå tilbake til litt fysisk igjen no i løp av veka, men viss ikkje må ein berre gjer det beste ut av det. Heldigvis er det digitale mykje betre no enn det var på vårsemesteret når alt var nytt.

Eg håpar uansett dette har gitt litt innblikk av nokre fag du kan ta på det matematisk naturvitskaplege fakultetet på UiB og då to av faga som er obligatoriske på bachelor i molekylærbiologi.

 

Då håpar eg alle får ei fin veke og så snakkast me snart igjen!

Fjelltur i Bergen

Hei!

I dag tenkte eg at eg skulle fortelle litt om fjellturar i Bergen. I første omgang blir det dei mest populære turane som finst i Bergen, som då er dei sju fjella som Bergen er omringa av. Desse fjella heiter:

  • Lyderhorn, 396 moh
  • Damsgårdsfjellet 317, moh
  • Løvstakken, 477 moh
  • Ulriken, 643 moh
  • Fløyen, 320 moh (utsiktspunktet)
  • Rundemannen, 568 moh
  • Sandviksfjellet, 417 moh

Til no har eg gått til alle toppane utanom Lyderhorn. Grunnen til at eg ikkje har gått der endå er fordi det er litt lenger unna der eg har budd til no, og då er det fort å heller ta ein tur som er litt nærmare i ein travel kvardag.

Mitt favorittfjell har til no vore Løvstakken. Dei to første  åra mine i Bergen budde eg på Kronstad, som då er veldig nærme stien som går til Løvstakken. Eg benytta meg då mykje av dette fjellet og gjekk ofte ein kortare tur til det som heiter Strandafjellet, som er ca halvvegs opp til Løvstakken. Dette var ein perfekt tur å ta på ettermiddagstid når ein ville ut i naturen men ikkje hadde tid til å vere vekke så lenge. Grunnen til at det er ein av dei finaste turane etter min meining er fordi det er meir sti, skog og natur. Ein føler at ein kjem litt vekk frå byen og så er det mange forskjellige stiar opp dit som gjer at ein slepp å gå i kø slik det ofte kan bli til Ulriken og Fløyen. Eg som kjem frå ei lita bygd med mindre enn 3000 innbyggarar og er vandt til å omtrent ikkje møte nokon folk på tur, set utruleg pris på det.

Utsikt frå Strandafjellet, på ein gråversdag og ein finversdag.

 

Utsikt frå Løvstakken, her ser ein inn mot Fyllingsdalen, der eg bur no. Bergen sentrum blir då ca i motsett retning.

No når eg bur i Fyllingsdalen kan eg fortsatt gå til Løvstakken då Fyllingsdalen er på andre sida av fjellet. Men eg må sei at turane til Løvstakken er litt finare frå sentrum. Men no har eg funne meg eit nytt favorittfjell med tanke på kor eg bur no og at det skal vere litt lettvint i kvardagen, nemleg Damsgårsfjellet/Olsokfjellet. Då går eg frå Melkeplassen som ligg mellom Fyllingsdalen og Laksevåg. Frå meg går det ein buss dit som berre tek 5-6 minutt. Sjølve turen er og veldig kort, der eg brukar under ein halvtime opp. Heilt perfekt trimtur på ettermiddag etter skule eller liknande. Når eg har betre tid, som i helgene, tar eg gjerne bussen til Gyldenpris og går opp til Løvstakken eller til Årstad og går opp til Fløyen.

Damsgårdsfjellet i solnedgangen.

Når eg nemner Fløyen og at eg går opp frå Årstad, nærmare sagt Svartediksveien, tenker nokon kanskje at det ikkje er der ein har høyrd at ein går opp til Fløyen. Dette er og ein nokså populær veg, men ikkje like populær som frå Fløybana i sentrum. Personleg syns eg denne vegen er mykje finare og litt mindre folksom, så det kan vere eit godt tips viss ein likar det betre slik.

Slik ser stien opp til Fløyen ut så og sei heile vegen viss ein går frå Svartediksveien.

 

Utsikt frå Fløyen. Ein ser og her spinningtime via Sammen, som er ei populær treningskjede for studentar med rimelege prisar.

Ellers er trappene opp til Ulriken veldig populære. Der har ikkje eg vore so mykje då eg likar bedre sti, men det er veldig fin utsikt derfrå og ein god trimtur! Rundemannen er på same side, men nærmare Fløyen. Ein kan sei at det ligg litt bak og høgare oppe enn Fløyen. Der går ein viss ein går den populære turen over vidden, som då er frå Fløyen til Ulriken eller motsett.

Utsikt frå Ulriken.

Ulrikken ligg til høgre for Fløyen sett frå sentrum, medan Sandviksfjellet ligg til venstre. Når ein skal til Sandviksfjellet går ein gjerne Stoltzen opp, som og er steintrepper. Eg syns likevel dette er ein finare tur då det ikkje er like steinete og meir natur rundt enn opp til Ulriken. Det er og veldig flott utsikt frå Sandviksfjellet ut over fjorden og ein ser innover store delar av Bergen.

Sandviksfjellet.

Lyderhorn har eg som sagt ikkje gått til endå, men planen er å gjere det så snart som mogeleg då eg har høyrd at det er veldig fint. No har eg budd i Bergen i over 2 år så då føler eg at det er på tide at eg har «runda» alle dei 7 fjella. Etter dette er planen å prøve meg på litt andre turar litt utafor sentrum. Det gler eg meg til.

 

Busstips til nokre av turane, mine anbefalingar:

  • Strandagjellet/løvstakken: Bybana, gå av på danmarksplass.
  • Fløyen, gå opp frå høgre side av fjellet, buss 2 eller 3 frå sentrum, gå av på Årstadveien eller Statsarkivet
  • Damsgårdsfjellet, gå frå Melkeplassen, Buss 19 frå sentrum, gå av på Klauvsteinen

Eg vil påpeike at det er mange ulike stiar og vegar ein kan gå, og ulike plassar ein kan starte turen til eit og same fjell, så dette er berre mine erfaringar og mine tips som eg syns er greie.

 

Håpar de fekk noko ut av dette og at de vil prøve dykk på mange fine fjellturar i fine Bergen.

— Kajsa