Kunsten å spørje ein student om å tenke stort: #Realutfordring ft. Vipps

Middagsspleis. Nettbutikk. Bestemor. Slike ord har vi studentar beskrive Vipps sidan vi byrja å nytte appen. Det som fyrst verka som eit godt verktøy til å handsame pengar raskt, er no vevd inn i det norske samfunnet som brunost og ski; det har kome for å bli. Så korleis kan dette stykket Noreg bli sendt ut til Europa? Teamet i Vipps spurte seg sjølve kva dei kunne gjere for å utvide verksemda deira til Europa, der førespurnaden for kontantlaus betalingsmåtar er i eksponentiell vekst. 

Middagsspleis. Nettbutikk. Bestemor. Realfag. R E A L F A G ? ! ? 

Ved fyrste augekast verka det som ein «long shot». Å implementere realfagleg kompetanse i eit internasjonalt marknad verka veldig overveldande for mange, meg sjølv inkludert. Oppgåva vart enkelt forklart: korleis kan vi hjelpe Vipps med å satse i Europa? Som kjemistudent tenkte eg med det fyrste at eg var i feil rom. Men eg tok heldigvis feil. Saman med fire andre studentar frå ulike realfaglege studiar ved MatNat, fekk vi utveksla idear om korleis vi skulle danne grunnlaget til prosjektet vårt. På 30 timar starta vi med post-it-lappar på veggen og slutta med ein presentasjon til Vipps. Korleis gjorde vi det? 

Vi skulle sjå på ulike faktorar som skulle hjelpe Vipps å velje eit land, med tanke på berekraftsmål og samfunnsansvaret til Vipps. Vi plukka ut fleire land som kunne vere kandidatar for prosjektet, fann relevant informasjon og statistikk for kvar faktor, og nytta Excel til å lage ei oversikt over alle faktorane for kvart land i Europa. Vidare lagde vi eit verktøy i Python der brukaren bestemte sjølv kva faktorar var viktigast. Når brukaren tasta inn det dei ønska, blei ei oversikt over 10 mest aktuelle landa vist på skjermen. Desse landa varierte på kva brukaren vektla i faktorane. 

Når eg høyrte for fyrste gong at «realfag er overalt», himla eg med augo. Takk og lov eg blei bevist feil! I Word er det nytta millionvis av kode for at eg kan skrive dette innlegget. I datasentre som let bedrifter som Vipps køyre verksemda deira på skytenester, nyttar dei kjemien til å handtere karbonavtrykket for desse datasentera. Matematikarar får jobbe med bankane som samarbeider med Vipps for å knekke diverse problemstillingar knytte til finansverda. Alt det fekk eg bevist under oppdraget med Vipps. Realfagleg utdanning let deg satse på verda – og let verda satse på deg.  

Motivasjonstips fra MatNat studenter

Med bakgrunn i nedgang i egen motivasjon har jeg sendt melding til forskjellige studenter på MatNat og spurt hva deres beste motivasjonstips er. Så om du sliter litt med motivasjonen om dagen eller bare vil ha mer motivasjon, her serveres de til deg på sølvfat:

 

 

«Mitt beste tips er enten å sette en «tidsfrist» eller planlegge noe gøy man kan se frem til! Tidsfrist: Jeg syns av og til det er lettere å motivere meg selv hvis jeg tenker at «jeg skal få gjort X innen Y tid» og etter det er jeg ferdig for dagen. Det er fort gjort å tenke at man starter dagen litt rolig og så tar en pause og utsetter arbeidet, så jeg gir meg selv en tidsfrist og prøver å holde meg til den! Det blir som en lek nesten, hvor målet er å få mest mulig gjort på kort tid uansett om det er «dårlig/lite/mindre» enn det du skulle ønske å få gjort i løpet av dagen. Noe er bedre enn ingenting, for å si det sånn!
+ For å unngå distraksjoner bruker jeg Hold-appen eller setter mobilen i «ikke forstyrr»/Flymodus.

Noe å se frem til: jeg liker også å planlegge noe gøy å gjøre i løpet av dagen som jeg kan se frem til! Det kan være alt fra en god middag til å se en film, ta en tur, danse party med deg selv eller trening, haha! Det blir som å gi deg selv en «premie» for det harde arbeidet du har gjort.»
–  Student, Nanoteknoligi

 

«Hmm, eg tenke kanskje at dasom eg syns hjelpe e åha noke å gleda seg til etter ein ha jobba med skule, enten god middag/kvelds, gå ein tur med ein venn, sjå ein film osv! Berre å laga ein liten plan på noke kjekt du ska litt seinare på dagen, så føle eg da e lettare å jobba med skule før dess.»

– Student, Molekylærbiologi

 

«Det ene som er litt kjipt med at jeg bare skriver master nå er at det liksom aldri er noe konkret jeg skal ila dagen,  men står opp 7 hver dag for å ha litt rutiner, og tenker at alt er bedre enn ingenting hehe + fysisk aktivitet! Anbefaler å låne nabohunden om man ikke har selv.»

– Student, Informatikk 

 

«Hahah er ikke så lett det der faktisk, tror kanskje mitt beste råd er å jobbe sammen med andre (digitalt)
Jobber mye lenger hvis jeg har noen å jobbe med, og så er det jo mye gøyere»

– Student, Havteknologi

 

«Heisann! Jeg sliter egentlig ikke med motivasjonen i det hele tatt! Tror det er fordi jeg elsker faget og har store planer med hva jeg skal bruke det til videre. Kan vel si at å sette langsiktige relevante mål og å drømme om framtiden er mine råd da, selvom det kanskje ikke funker for alle som ikke er like inspirerte.. hehe. Ellers kan jo man sette flere kortsiktige og overkommelige mål for seg selv og være konsekvent med å fullføre! Feks klare en pull-up eller lese ferdig en bok, det gir i hvert fall meg en god følelse!»

– Student, Biologi 

 

«Avtal en fast tid med venner for å jobbe gjennom discord/zoom/whatever.  Få frisk luft hver dag. Vær raus med deg selv, det er lov å føle seg demotivert.  Til de som bor i kollektiv; lag felles middag!»
– Student, Kjemi

 

«Jeg liker veldig godt å samarbeide med oppgaver/ gå gjennom pensum med noen andre. Så å snakke med en medstudent over face time fungerer veldig bra synes jeg:) Da må man stå opp til en bestemt tid, og det er så mye lettere å holde fokus (for man kan ikke bare sitte på telefonen å gjøre andre ting). I tillegg er det veldig hyggelig nå som man ikke kan møte folk. Har ikke så mye motivasjon utenom at jeg heller vil bruke kvelden til å slappe av enn å gjøre skole.»
-Student, Fysikk

 

«Haha, satt akkurat og rantet om hvor demotivert jeg er, så sliter litt selv.
Dette semesteret lever jeg med filosofien om at det å få toppkarakterer veldig lite sannsynlig kommer til å påvirke fremtiden min i det hele tatt, og at så lenge jeg fullfører emnene mine dette semesteret så er det viktigste å ta vare på mental helse og ha det fint. Aka har brukt mer tid på ski enn skole med god samvittighet<3
I høst var jeg av en eller annen grunn veldig motivert, så litt mer fornuftige tips fra den tiden var vel at jeg hadde ganske faste rutiner, spesielt på å stå opp og legge meg tidlig, slik at jeg følte at jeg hadde tid til en produktiv dag og fortsatt fikk ettermiddagen fri. Istedenfor å planlegge trening følte jeg at det fungerte bra å bruke det som en pause fra lesingen, altså å jobbe til jeg ble lei og så dra og trene før jeg fortsatte. Da ble jeg i tillegg kommer motivert til å trene fordi at det føltes som en mer positiv ting enn et gjøremål. En ting til er feks å lage checklist over alt av innleveringer og til og med ukes-oppgaver, føles overraskende tilfredsstillende å stryke ut ting, uansett hvor lite det er!»
-Student, Energi

 

 

Håper disse tipsene kan være til hjelp.  Jeg skal i hvert fall ta til meg så mange som mulig.
Masse lykke til videre, dette greier vi!

 

Bokanbefalinger (som ikke er pensumbøker)!

God torsdag!

Hold fast – dette ser kanskje ut som et langt innlegg, men jeg lover at det er verdt å lese!! Få i hvert fall med deg de siste avsnittene!

Jeg regner med at jeg ikke er den eneste der ute som har satt seg nyttårsforsetter. I år har jeg kun satt meg ett, nemlig å lese flere bøker. For noen år siden kunne jeg sluke 50 bøker på et år, mens det de siste årene fort har blitt til én bok i påsken og to i sommerferien. Når man leser pensumbøker ut og inn dagen lang, frister det kanskje ikke så mye å skulle ta opp en bok på kvelden også. Men; Jeg skal bli bedre på dette – å lese er tross alt en nydelig liten flukt fra virkeligheten, og det finnes så utrolig mange spennende bøker!

Selv har jeg lest myyye skjønnlitteratur, men har de siste årene blitt mer og mer interessert i populærvitenskapelige bøker om realfag, og kanskje i enda større grad skjønnlitteratur som tar opp problemstillinger og temaer innenfor realfag. Derfor tenkte jeg i dag å komme med noen av mine (og noen av mine venners) bokanbefalinger!

Under vil du finne populærvitenskapelige bøker (da selvsagt med mye realfag i dem), noen bøker med et mer historisk preg og selvfølgelig noe skjønnlitteratur – noe for enhver smak!

Note: jeg kommer ikke til å skrive masse om de ulike bøkene – det kan du tross alt google selv;)


The Gene – An Intimate History // Gener – En personlig historie
av Siddhartha Mukherjee

Denne boken leste jeg i sommer, eller nærmere bestemt slukte. Det er en utrolig spennende bok om hvordan kunnskapen rundt gener – «the units of heredity» – vokser og utvikler seg. Boken kombinerer denne vitenskapen med en intim historie om Mukherjees egen familie, der mental sykdom går i arv.

«The Gene is the story of a scientific idea coming to life – and a vision of both humanity’s past and its future.» – bak på boken

Anbefaler denne boken på det sterkeste til deg som interesserer deg for biologi og gener, men som ønsker det fortalt gjennom skjønnlitteratur.

 

Havboka – eller Kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider
av Morten A. Strøknes

Denne boken faller inn under kategorien «Skjønnlitteratur med et lite dryss av realfag» – den handler jo tross alt om havet. Handlinger finner sted på den lille øyen Skrova i Lofoten. I boken undersøkes havet gjennom både historier, vitenskap, mytologi og fortellinger.

Boken har blitt satt opp som forestilling på Nationalteateret, en forestilling som vant Hedda-prisen i 2019 for «Beste mannlige skuespiller/hovedrolle».

«Grusomt og poetisk om natur og ødeleggelse» – Aftenposten sin teateranmeldelse

 

Mino-serien
av Gert Nygårdshaug

Mino-serien består av fem bøker; Mengele Zoo, Himmelblomsttreet, Afrodites basseng, Chimera og Zoo Europa – utgitt over et stort tidsrom, fra 1989 til 2018. Serien har miljøvern og økologiske katastrofer som gjentakende temaer. Romanene omtales ofte som øko-thrillere.

«Vi veit det jo: Jorda er i krise. Som så mange andre romanar, hevdar denne at det er vi, homo sapiens sapiens, som har skulda. Noko må gjerast. Men her handlar det ikkje om søppelsortering og reine energikjelder; her diskuterer vi kollektiv dødsstraff for brotsverk mot alt anna liv på planeten.» – NRK, anmeldelse av Zoo Europa

Svært spennende og givende bøker for deg som er opptatt av miljø og klima, og som ønsker et nytt syn på miljøvern. I tillegg passer denne perfekt for deg som gjerne tar en stor dose god litteratur i samme slengen.

 

Seven Brief Lessons on Physics // Syv korte leksjoner i fysikk
av Carlo Rovelli

Denne boken fikk jeg i gave av en venninne i VG2 – da vi begge hadde fysikk 1. Vi var interessert i fysikk, men syntes det var et fag det var vanskelig å få ordentlig tak på. Boken falt såpass mye i smak at vi valgte å dra på et kort foredrag med forfatteren på Litteraturhuset i Oslo! Denne boken introduserer moderne fysikk på kun et par hundre sider og forklaringene var forståelige for 17-år gamle meg – så dette er en bok for alle! Og ikke nok med det – både den norske og engelske versjonen er vakker å se på! Dette er både en god bok og en pyntegjenstand!

«En bok om fysikk som går til et glass rødvin og får deg til å fremstå som mye klokere: Du vet du vil ha det.» – Dagens Næringsliv

 

Brief Answers to the Big Questions // Korte svar på store spørsmål
av Stephen Hawking

Jeg har faktisk ikke lest denne boken selv – enda, men den står på leselisten for 2021. Her vet sikkert mange av dere mer om denne boken enn meg, men ut ifra det jeg har skjønt tar boken for seg Stephen Hawking sine tanker om fremtiden. Her er tanken om å designe bedre mennesker sentral.

«Jeg tror menneskeheten og dens DNA kommer til å øke sin kompleksitet raskt.» – utdrag fra boken, hentet fra Aftenposten

 

The Selfish Gene // Det egoistiske genet
av Richard Dawkins

Det er sikkert en del av dere som sukker dypt nå. Denne boken er nemlig en del av pensum i emnet BIO100. Boken var en av de første populærvitenskapelige bøkene som ble gitt ut, og sentralt i boken er evolusjonsteori.

«Books about science tend to fall into two categories: those that explain it to lay people in the hope of cultivating a wide readership, and those that try to persuade fellow scientists to support a new theory, usually with equations. Books that achieve both — changing science and reaching the public — are rare. Charles Darwin’s On the Origin of Species (1859) was one. The Selfish Gene by Richard Dawkins is another. From the moment of its publication 40 years ago, it has been a sparkling best-seller and a scientific game-changer.» – Nature

 

Silent Spring // Den stille våren
av Rachel Carson

Denne boken hørte jeg først om nå nylig, men den står nå øverst på leselisten – etter den jeg leser nå, Bjørn Eidsvåg sin nye bok Tro og trass. Rachel Carson var biolog, og skrev om miljøvern og kjemikalier. I 60-tallets USA var kjemikalier et positivt ord, og få stilte spørsmål ved for eksempel insektmidler. En av dem som gjorde et opprør med dette var Rachel Carson. Gjennom Silent Spring skrev hun om hvordan fuglene sluttet å synge om våren, som følge av at sprøytemiddelet DDT hadde hopet seg opp i næringskjedene og drept småfuglene.

«Rachel Carson og boken som skapte den moderne miljøbevegelsen» – Natur og Ungdom (Putsj)

 

Bienes historie 
Blå
Przewalskis hest
av Maja Lunde

Maja Lunde har skrevet tre gode romaner som tar opp ulike problemstillinger knyttet til miljøvern og bærekraft. Hun skriver godt, og er en god historieforteller. Jeg vil ikke si for mye om bøkene, du må faktisk lese dem selv. Men kort sagt: Bienes historie viser hvordan utryddelsen av biene vil påvirke oss mennesker; Blå handler om vann – en ressurs vi tar for gitt; og Przewalskis hest er en fortelling om villhesten, som man i lang tid trodde var utdødd.

 

The Unhabitable Earth: Life After Warming // Den ubeboelige planeten: En fortelling om fremtiden på jorden
av David Wallace-Wells

Denne boken har jeg heller ikke lest selv, men også denne er nå satt på leselisten dette året. Etter hva jeg har forstått og lest er denne romanen brutalt ærlig når det kommer til de mulige konsekvensene av global oppvarming. Boken portretterer grusomheten som venter oss – som leser sitter man nok med høy puls fra perm til perm. Samtidig som grusomhetene beskrives, skriver Wallace-Wells også om hvordan menneskeheten har verktøyene til å forhindre denne ubeboelige jorden.

«For just as the world was brought to the brink of catastrophe within the span of a lifetime, the responsibility to avoid it now belongs to a single generation.» – Goodreads

 

The Solitude of Prime Numbers // Primtallenes ensomhet
av Paolo Giordano

Denne romanen har jeg dessverre heller ikke lest. Dette er en skjønnlitterær bok som egentlig ikke har så alt for mye med realfag å gjøre. Tittelen vekker kanskje matematikernes interesse, men denne romanen er for alle dere som ønsker en god og vakker fortelling. I tillegg tror kanskje folk på bybanen at du leser en fancy vanskelig bok om matematikk;)

«A prime number can only be divided by itself or by one – it never truly fits with another. Alice and Mattia, both «primes» are misfits who seem destined to be alone.» – Goodreads

 

Love & Math: The Heart of Hidden Reality
av Edward Frenkel

Denne har jeg heller ikke lest, dessverre. En god venninne av meg, min guru når det kommer til bøker og litteratur, er svært glad i denne boken. Romanen kombinerer både skjønnlitteratur og fag. Halvparten av boken er forklaringer av matematiske konsepter, der matematikk føles mer som «kunst», enn tørr algebra. Den andre halvparten er memoarer fra forfatterens reise til en matematisk utdanning, gjennom et diskriminerende utdanningssystem.

«In this heartfelt and passionate book, Frenkel shows that mathematics, far from occupying a specialist niche, goes to the heart of all matter, uniting us across cultures, time, and space.» – Goodreads.


Dette ble mye tekst, og mange bøker – men jeg håper du ble litt inspirert til å lese, og at du forhåpentligvis fikk noen gode boktips! Selv er jeg alltid på utkikk etter gode bøker, så har du et godt tips, så sleng det i DM på Instagram til oss – @realfaguib!

God torsdag, og god snart helg!

Ingeborg <3

Studentlivet i korona

Hei alle sammen,

Vi er jo alle i en litt rar tid, og nå har vi igjen fått flere og strengere restriksjoner. I dette innlegget tenkte jeg å vise frem hvordan korona hverdagen min er, hva som har endret seg, og svare på noen spørsmål jeg tenker vi alle burde stille hverandre i disse tider.

 

 

Før VS Etter Covid-19

Jeg vil si at hverdagen min har endret seg veldig mye dette semesteret. Det jeg elsker med å være student i Bergen er jo at det er så godt studentmiljø, ikke bare på fakultet, men på tvers av alle fakultetene, og studieretningene i hele Bergen. Etter å ha bodd her i 3 år har jeg fått meg gode venninner i alle mulige studieløp her i Bergen, og pleier å være med alle disse på kryss og tvers.  Jeg er egentlig en super sosial person som får masse energi av å være med venninner, og som fletter inn masse sosiale lag og kosekvelder i den travle studiehverdagen min. Men dette er det jo, som dere sikkert skjønner, ikke mulighet for nå.

NÅ: Dette semesteret har jeg egentlig hatt 3-4 nærkontakter, i tillegg til samboeren min. Har en veldig god venn jeg jobber med hver dag på studiet, også har jeg 2 venninner som jeg spiser middager med, har spillkvelder og drikker vin med jevnlig. Det jeg synes er veldig fint med å ha 3-4 nærkontakter er at jeg kan klemme og leve noe «normalt» med med de.

 

Outfit – Den har endret seg noe drastisk . Hver eneste dag er det  sokker i tøffer, noe rullering av godbukser og behagelige gensere +  morgenkåpe utenpå det hele. Dette må man jo bare elske, finnes ikke noe mer komfortabelt! Kanskje det setter seg så fast som studie antrekk at jeg tar det med meg tilbake til MatNat når det åpner igjen(?)

 

 Komfort > Utseende


 

 

Omgivelser –  studie omgivelsene har endret seg i lik grad som klesstilen. Før korona pleide jeg å sitte på MatNat fra rundt kl 8 på morgenen, og satt der rundt 8-10 timer hver dag. Nå tusler jeg mest rundt hjemme. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle se på forelesninger fra sofaen, men det er blitt den nye hverdagen. (se bilde nr 2 under) Der sitter jeg og tar notater og drikker kaffe. Så beveger jeg meg hele 2 meter til spisebordet, (se bilde nr 1), hvor jeg jobber videre. Oftes ovenfor kjæresten min som har hjemmekontor.

 

      

 

Dette synes jeg funker ganske greit, noe koseligere er det jo. MEN… det blir jo mye mindre effektivt, og mindre timer med studier. Hvis jeg får 6 timer med studiearbeid er jeg super fornøyd. Jeg er veldig lett å forstyrre, og jeg er konstant fysen på noe å spise, så jeg åpner kjøleskapet i hvert fall 1 gang i timen.? Blir veldig kort vei fra stuebordet til sofaen for å slappe av resten av kvelden, så det sliter jeg litt med om dagen.

 

 

En som derimot ELSKER hjemmestudier er; hunden min Louis. Aldri alene hjemme, kos og lek når han vil. Han kommer bort å legger bamsen sin på foten min, og jeg, som nevnt er jo lett å forstyrre, så da blir det litt lek. Han er også veldig glad i å få med seg alt som skjer, så han ligger ofte på bordet mens jeg studerer. (se bilde til venstre). Hvis det er noen som har det godt i disse tider, tror jeg det er alle norske hjem sine hunder❤️

 

 

 

Spørsmål jeg tenker vi burde stille hverandre: 

1.Hvordan har du det? 

Jeg personlig synes helt ærlig er ganske kjipt. Synes det er både leit og urettferdig. Vi er forskjellige, og alle lærer på forskjellige måter. Noen lærer best ved å sitte for seg selv, hjemme, sånn som vi gjør nå. Men andre (meg selv inkludert) lærer best ved å være i fysiske forelesninger, sitte i grupper, jobbe med andre. Noe som er mye vanskeligere nå enn før.  Vi har dårligere studietilbud, en mer uforutsigbar hverdag, færre holdepunkter, mindre samarbeid og felleskap, men likevel skal vi prestere like bra som tidligere kull…

Jeg ser på det som om at jeg har en stor fordel, med tanke på at jeg er veldig interessert i det jeg studerer. Dette vil jeg tro egentlig er en  av de beste forutsetningene for å lykkes i disse tider. Jeg kan jo bare tenke meg hvordan det er for de som kanskje ikke har den samme indre motivasjonen.

 

2.Hva ser du frem til ? 

Akkurat nå gleder jeg meg bare veldig til å pynte til jul! haha. Jeg bare ELSKER julen, og adventstiden. Jeg har bodd for meg selv i 3 år, og har i løpet av de tre årene jobbet opp en stor eske med julepynt. Jeg har til og med mitt eget plastikk juletre, som jeg kjøpte på et gjenbruksmarked her i Bergen for 2 år siden.  Anbefaler veldig å sjekke ut gjenbruksmarked hvis du har en liten drøm om å ha juletre i kollektivet eller i leiligheten! Jeg kjøpte mitt for 50 kr (!!) med div julepynt på.

(Hvis dere søker på «gjenbruksmarked Bergen» får dere opp det jeg var på, som ligger på Møhlenpris. )

 

 

Håper dere fikk et lite innblikk i den nye hverdagen min, og at dere vet at vi står i dette sammen. Vi har alle hver vår nye hverdag, noen har større endringer i livet sitt enn andre. Det som er sikkert er at vi skal komme oss gjennom dette sammen!

Jobbmuligheter med fysikkutdanning

Fysikk omhandler hele naturen, fra det indre i atomkjernen til de fjerneste galaksene. Fysikk danner selve grunnlaget for all ny teknologi som skal forme fremtiden vår. Men hva kan du jobbe som?

Da jeg gikk på videregående hadde jeg ingen anelse om at det gikk an å studere ren fysikk. Selv om jeg henvendte meg til veileder, og sa at fysikk var faget jeg likte, ble det aldri nevnt. Jeg fikk kun vite om de typiske yrkene med realfagsutdanning, blant annet sivilingeniør. Jeg fant faktisk helt tilfeldig ut av det selv.

Når jeg sier til venner eller bekjente at jeg studerer fysikk får jeg nesten alltid dette spørsmålet:

«Hva kan du bli da

_________________________________________________________________________

I dette blogginnlegget tenkte jeg å svare på akkurat dette. For her er det mye spennende!
Det korte svaret er:

«Alt fra å jobbe i bank,  til å jobbe med å sende opp en rakett på NASA.»

Grunnen til dette er at du som fysiker blir god på å løse problemer, og får en solid forståelse av hvordan naturen fungerer. Med en fysikkutdanning er du med det svært attraktiv på et bredt spekter i arbeidsmarkedet, og kan jobbe i de fleste bransjer. Grunnen til at mange kanskje ikke vet hva man kan bli med en fysikk utdanning kan være at de færreste har fysiker i arbeidsbeskrivelsen sin. Jobbtitlene kan heller være feks; ingeniør, data scientist eller dataviter.

En fysiker finner du like ofte i jobber på sykehuset som i jobber på børsen. På et kontor i banken, men også på NASA romstasjon.

Som dere sikkert forstår hadde dette blogginnlegget blitt veeeeldig langt om jeg skulle gått i dybden på alle disse. Så det skal jeg ikke gjøre. Men her har dere en liten liste med noen av jobbmulighetene jeg kommer på i farten etter en endt fysikk utdanning (Med master).

Muligheter:

  • Bank
    – Feks: risikoanalytiker
  • NASA/ ESA (European Space Agency)
  • Sivilingeniør
  • Byutvikler
  • Professor
  • Oljebransjen
  • Energi
  • Helsebransjen
    – En spennende mulighet er master i medisinsk fysikk.
  • Systemutvikler/ Programmerer
  • Forsker
    -Blandt annet på nordlys og verdensrommet!
  • Dataingeniør
  • Lektor (universitet/høyskole)
  • Børsen

Hva med meg?

Selv aner jeg ikke hva jeg vil ta master i enda en gang, så hvilken jobb jeg ønsker har jeg langt ifra bestemt meg for.  MEN det stresser jeg veldig lite med. En av fordelene med å ta en bachelor er at jeg nå først får et innblikk i hvilket av de mange spennende fenomen i fysikken jeg liker best, og hva jeg kunne tenke meg å fordype meg i. Så kan jeg velge å søke meg inn på den masterrettningen jeg synes er mest interessant etter bachelorgraden.

I tillegg har vi her på UiB noe som heter På vei- uke. Denne uken får vi masse informasjon om mastermuligheter, og jobbmulighetene etter studiet. Jeg deltok på det i fjor, og fikk virkelig opp øynene for ulike mastergrader, og jobber jeg ikke visste eksisterte en gang. Det er så utrolig mange muligheter, og så utrolig mye spennende, så jeg vil faktisk si at det er umulig å si hva jeg gjør om 10 år.

 

 

Nysgjerrig på fysikk studiet?

Da kan du gå inn på UiB sin nettside og søke på Fysikk Bachelor, ELLER om det er noen spørsmål utenom det dere finne der kan du sende en mail til; studieveileder@ift.uib.no 

5 kjappe med Anne-Line

Så var det min tur!

Jeg heter Anne-Line og er 22 år. Dette er mitt første møte med blogg, så det blir veldig gøy å prøve ut. Jeg gleder meg til å vise dere litt av hva jeg driver med i hverdagen som realfagsstudent.

 

Hvem er jeg?
Basics; Anne-Line (22 år)
Først og fremst vil jeg si at jeg er en optimist. Jeg er veldig positiv, og har troen på at jeg kan få til de vanskeligste ting på den korteste tiden … (Har både positive og negative konsekvenser). Jeg liker å ha mye å gjøre, så pakker ofte dagene mine fulle med studier, venner, jobb, turer etc… Familien og venner betyr veldig mye for meg, og jeg ville gjort absolutt alt for de jeg er glad i.

Hva studerer jeg?
Jeg studerer fysikk. Denne høsten startet jeg på mitt 2 år på fysikk bacheloren.

Hvorfor valgte jeg dette studiet?
Det startet med at det på VGS var fysikk som var det faget jeg syntes var spennende. Det var ikke det faget jeg fikk best karakter i, MEN det var det faget som vekket interessen min. Så etter VGS, etter mye om og men, fant jeg ut at det gikk an å ta en bachelor i fysikk. Jeg vet ikke nøyaktig hva jeg vil jobbe som, men jeg vet at fysikk er noe som interesserer meg. Med en bachelor får man prøvd seg på fysikkens mange spennende retninger, og velger da senere den masterretningen som interesserer deg mest. (Ettersom det er få som vet hva feks en master i kvantefysikk eller partikkelfysikk faktisk går ut på, er det vanlig å ta en bachelor først i denne studieretningen.)

Hvorfor valgte jeg Bergen?
For min del stod det vel i hovedsak om å velge Oslo, Bergen eller Trondheim som studieby. Jeg var litt lei Oslo, hadde lyst til å prøve noe nytt, også hadde jeg hørt enormt mye positivt om det å studere i Bergen. Sååå da ble det Bergen. Angrer ikke ett sekund på valget mitt, jeg stortrives her i denne store, men sentrale byen.

Hva gjør jeg utenom studier?
Etter jeg flyttet til Bergen med de syv vakre fjell har jeg faktisk blitt ett lite tur-menneske! Med en gang det er spådd litt fint vær slippes kalkulusboken, og jeg er på vei opp ett fjell. Det skal også nevnes at jeg er så heldig at jeg har en egen liten hund(!), som jeg anskaffet meg med en gang jeg var ute av huset til mamma og pappa. Han heter Louis (se bilde nr 3 under). Han er, som du kan se på de to andre bildene, min faste turkamerat! I Eksamensperiodene er han min og studievennene mine sin 24/7 terapihund. #Trengs
Angrer litt på at jeg ikke kalte han konf, da han basically er mine vandrende konf.penger (hehe).