Veien til realfag

Hallo og god påske! I dag vil jeg skrive litt om hvordan veien til et liv som realfagsstudent var når man ikke er interessert i matematikk.

Nå er det ikke mange dagene til Samordna Opptak steger dørene og søknaden til høyere utdanning må være sendt inn. Mange sitter sikkert hjemme og vurderer hvordan listen over ønskede studier skal se ut før de sender den inn. «Hva skal på 1.plass, hva skal på 2.plass, trenger jeg noe på 3.plass? Er jeg klar til å studere allerede til høsten? Hva om jeg ikke får førstevalget mitt? Håper ikke snittet endrer seg drastisk i år». Slik satt ihverfall jeg før jeg sendt inn den endelige listen. Og i tiden etterpå tenkte jeg på om jeg hadde valgt riktig, burde jeg hatt en plan C, D og E, og ikke minst snittet. Hvordan kom det dumme snittet til å endre seg dette året? Men så kom sommeren og jeg glemte av hele greia, til jeg plutselig var i midten av juli. Så var resultatet ute og jeg kunne endelig gå inn og sjekke hva jeg skulle studere fra og med august. Da sto det at jeg fikk tilbud om plass på førstevalget mitt, profesjonsstudiet i fiskehelse ved UiB. «Jeg skal studere på MatNat. Hvordan skal det gå?»

De som kjenner meg vet at jeg aldri har vært en realfagsglad elev på barneskolen, ungdomsskolen eller vidergående. Favorittfagene var norsk, kunst og håndverk, samfunnsfag og gym. Jeg pleide å få tilbakemelding fra faglærerne i matematikk om at jeg måtte slutte å tegne i mattebøkene mine. Jeg har aldri tenkt på matte som spennende og ikke følt på følelsen av mestring når jeg løser en oppgave. Slik tankegang blir man motløs av, spesielt når når matematikk er en del av skolegangen, det skjønte jeg også. Og her er jeg ikke alene. Men fortsatt, jeg studerer den dag i dag på MatNat. Og det hadde jeg IKKE sett for meg da jeg gikk ut av Bodø vgs i 2015. Tanken var at alle på et fakultet som dette digget matematikk, kjemi og fysikk, studerte KUN dette og var gode i det. Det var jo ikke meg. Jeg visste jeg ikke ville studere matte, så hvorfor engang vurdere realfag?

Et av flere eksempler på spennende fisk vi utforsker på fiskelabene

Etter videregående skole ble det først et år med folkehøyskole og deretter bar det til Bergen. Jeg tok et årsstudium i psykologi ved UiB, men skjønte at den type studie ikke var min kopp te. Jeg så på vitnemålet mitt og skjønte at jeg måtte ta noen grep. Jeg hadde ingen realfag utenom det obligatoriske. Jeg gikk yrkesfaglig retning på vgs, så vitnemålet mitt var fullt at lite relevante fag. Etter årsstudiumet bestemte jeg meg for å bruke et år på å ta fag for å utvide horisonten og vitnemålet mitt. Det året tok jeg matematikk S1 og S2, biologi 1 og 2, psykologi 1 og 2, naturfag 1 og historie 2 og 3. Mens jeg slet meg gjennom S1 og S2, syns jeg biologi 1 og 2 var en drøm å ha. Jeg gledet meg til hver undervisningstime og syns oppriktig det var interessant. Da skjønte jeg hva jeg skulle studere; biologi. Da jeg skulle søke studier tenkte jeg; hvilket studie kan tilby meg det jeg ønsker? Listen var som dette; lite plantelære/botanikk, lite matematikk, mye zoologi og gode jobbutsikter etter endt utdanning. Svaret på alt dette ble fiskehelse. Der går jeg enda og trives. Jeg fikk sjekket av alle bolkene på listen min og føler jeg er på rett plass. Det gikk visst an å studere realfag selv om interessen for matematikk ikke er der. Jeg måtte jobbe litt ekstra for å komme meg gjennom mattefagt mitt første semester, men jeg klarte der. Det er ikke noe problem!

Denne gjengen her har helt ulike interesser innen realfag

Konklusjonen er vel at man ikke kan si hundre prosent hvor man ender og at det er lov å endre mening underveis. Man må heller ikke være redd for å prøve seg frem og utfordre tankene man har om seg selv. Selvfølgelig kunne jeg studere realfag, hvorfor sa jeg at jeg ikke kunne? Hadde ikke fiskehelse vært min greie, kunne kanskje en bachelor i biologi blitt det? Slik det for mange. Man må prøve seg litt frem, utforske interessene sine for å se hva som er en match. Noen vet dette allerede som 19 år og på vei ut av videregående, andre i en alder av 20, 23, 26, 29 eller 40.

Jeg håper dere potensielle søkere der ute ikke setter dere, eller lar andre sette dere, i bås. Å studere realfag passer ikke én type menneske, det vil dere se når dere finner veien til MatNat. Håper vi ses til høsten og masse lykke til med søknadsprosessen!

-Anna

Hva skjer dette semesteret når man studerer fiskehelse?

Hei og godt nytt år!

Jeg, Anna, din favoritt fiskehelsestudent, begynner på fjerde semester i studieløpet (av ti). Juleferien var lang i år, og nå kjenner jeg at jeg gleder meg til studiehverdagen og dens medfølgende rutiner!

Dette semesteret blir spennende og travelt, som alltid. Jeg skal ha tre fag, som tilsvarer 10 studiepoeng hver. Fagene jeg har dette semesteret er:

Havbruksteknologi, BIF200: Faget tar for seg teknologi knyttet til produksjon av laksefisk, i ferskvann og sjøvann. Faget har også fokus på landbasert produksjon i såkalt RAS-anlegg. Herunder vil kurset dekke ulike tema innen fysisk-kjemisk vannkjemi knyttet opp mot hvordan dette påvirker fisken sin velferd og helse. Aktuelle tema er gasser, metall, pH, bruk av grunnvann, overflatevann, brakkvann, transport av fisk og stress. Teknologien og kunnskapen om hvordan vi på best mulig måte skal produsere matfisk og rensefisk endrer seg veldig kjapt, så jeg håper dette kurset gir oss en up-to-date innføring i hvor langt teknologien har kommet. I følge kullet over er dette et kult og spennende fag, så dette lover godt.

Cellebiologi og genetikk, BIO103: Dette faget skal gi oss kunnskaper innen cellebiologi og genetikk, gjennom både teoretisk læring, men også en del labarbeid. Og med labarbeid følger som regel journal-skriving og muntlige presentasjoner knyttet til det vi har gjort og lært på laben. UiB.no skriver «Emnet skal gje oversikt over korleis ein kan studere celler, korleis eukaryote og prokaryote celler er bygde opp og fungerar, korleis celler haustar energi, deler seg og kommuniserar. Vidare skal det gje studentane forståing av korleis genetiske eigenskapar vert førde vidare frå foreldre til avkom, kva gener er, korleis DNA er bygd opp og organisert, korleis informasjon vert overførd frå DNA til RNA og til proteiner, og korleis uttrykk av genar er regulert». Dette er jo noe mange har hatt om i biologi på videregående, men også i innføringsfag første studieår. Dette faget tror jeg blir tidkrevende og jeg er spent på hvor spennende jeg finner det. Time will show!

Innføring i molekylærbiologi, MOL100: Faget skal gi en innsikt i moderne molekylærbiologi, med fokus på kjemisk, genetisk og evolusjonær forståelse av biologiske prosesser og systemer. UiB.no nevner disse temaene som sentrale «oppbygging av celler og skilnaden på pro- og eukaryote organismar, modelorganismar, genetikk, biomolekyl, proteinstruktur, enzymologi, metabolisme, bioenergetikk, fotosyntese, replikasjon, transkripsjon, translasjon, ernæring, sjukdom og helse, bioteknologi og molekylærbiologisk metodologi». Ryktet sier at dette faget er krevende, så jeg merker jeg er spent!

I tillegg til dette går jeg inn i mitt andre semester som nestleder i linjeforeningen min; linjeforeningen for fiskehelse og havbruk (LFFH). Dette semesteret skal LFFH arrangere hyttetur for 96 studenter til Voss, bedriftspresentasjoner, quiz, smoltifiseringfest (en slags sommerfest) og jobbe med flere bedrifter for å øke vår og deres synlighet.

Personlig skal jeg reise litt dette semesteret, noe som blir gøy! Turen går både til London og Budapest med venner, men også til Trondheim med studentambassadørene. Vårsemesteret kan virke langt, men jeg tror tiden kommer til å fly med så mye på tapeten!

Sommerjobb i oppdretten!

Hei!

I innlegget mitt «10 kjappe med Anna», kunne man lese at jeg har deltids- og sommerjobb som røkter på et oppdrettsanlegg. Fordi jeg studerer fiskehelse, som ikke bærer preg av noe særlig (les; ingenting) praktis, er det viktig å skaffe relevant erfaring utenom skolen. Jeg bestemte meg tidlig for å skaffe sommerjobb innen oppdrett etter studiestart under mitt første semester som fiskehelsestudent.

Heldig som jeg er, kjenner jeg noen som jobber fast på et anlegg ca én mil hjemmefra i hjembyen min, Bodø. Kontaktet denne personen og fikk mailen til sjefen på anlegget. Jeg sendt han en mail hvor jeg spurte om tillatelse til å besøke anlegget og luftet interessen min for sommerjobb. Svaret jeg fikk var at jeg var velkommen på visit og for et uoffisielt «intervju». Jeg besøkte anlegget i romjulen og fikk beskjed om at sommerjobben var min.

Anlegget driver oppdrett på rognkjeks, en fisk i leppefiskfamilien som brukes som rensefisk. Det er altså ikke en matfisk, men laksens «helsepersonell». På jobben min oppdrettes fisken til en viss størrelse, før den så fraktes med brønnbåt til et lakseoppdrettsanlegg en eller annen plass i Norge. Der slippes den ut i merdene (de store ringene man kan se op overflatene i sjøen), hvor den har som oppgave å spise parasitter som gjør skade på laksen. Rognkjeksen er glad i krepsdyr, og «flaks» for den, sliter norsk oppdrett med lakselus, som er et krepsdyr. Lakselus gjør stor skade på laksen og er plagsomt/smertefullt. Rognkjeksen snapper til seg lakselusa fra laksen og jeg har hørt det er funnet mange tusen lakselus i magen til én fisk (har ingen kilder på dette). Dette er en vinn-vinn situasjon; rognkjeksen får seg et måltid, og laksen blir kvitt en slitsom parasitt som gjør skade på huden.

Rognkjeksen trives best i kaldt vann, og lever naturlig så langt nord som Barentshavet. Den har en sugeskive på magen den bruker til å feste seg til underlaget med. I tankene på anlegget satt gjerne rognkjeksen seg på alt som havnet i tanken, som skaft, oksygenmåleren og hanskene mine. Fiskene kommer i mange farger, men de fleste var i nyanser av blå.

Stillingen jeg fikk kalles «røkter» og vil si at man har deler av ansvaret for det dagligdagse vedlikeholdet på anlegget. Jeg jobbet tett på fisken hver dag. En arbeidsdag så gjerne slik ut:

  1. Oppmøte 07:30. Drikke litt kaffe med kollegaer og skifte til kjeledress. Rognkjeksen liker seg i vann som holder 7 grader, så selv om dette var i juli måned, gikk jeg med ullklær under kjeldressen. De første dagene frøs jeg en del, men fikk fort akklimatisert meg.
  2. Første oppgave; måle oksygeninnholdet i alle tankene med fisk. Det var 32 store tanker og alle måtte måles. Det er viktig at vannet holder riktig oksygenprosent for at fisken ikke skal dø av oksygenmangel, men for mye oksygen kan føre til skade på gjellene.
  3. Andre oppgave; rense tankene. De legger jo gjerne i fra seg en del avføring i løpet av et døgn, samt rester av mat. Hvis dette blir liggende kan det ødelegge vannkvaliteten, som igjen kan føre til sykdom/død, og det er man jo lite keen på. Rensingen skjedde ved å dytte avfallsstoffene ned i en åpen sluk og denne sluken er VELDIG viktig å lukke igjen etterpå. Ellers tømmer man tanken for vann.
  4. Tredje oppgave: gi fisken mat! På anlegget ble mengde mat regnet ut fra logaritmer, så mengden endret seg daglig. På et lite fancy anlegg som dette ble maten målt for hånd i bøtter og plassert på fóringsautomater.
Det kom en fiskhelsebiolog innom i løpet av oppholdet mitt som lot meg dissekere noen rognkjeks som en del av en rutineundersøkelse. Fisken var nyvaksinert og jeg sjekket om vaksine-væsken lå som den skulle i buken på fisken.

Innen disse oppgavene var gjennomført var det tid for felles lunsj. Etter lunsj bestod de resterende arbeidstimene av mye forskjellig vedlikehold. Ingen dager var like!

Oppsummert kan jeg anbefale en deltidsjobb som røkter, uansett om du skal studere fisk eller ei!

 

10 kjappe med Anna

1. Hvem er jeg?

Hallo! Jeg heter Anna, er 23 år, student i Bergen, men født og oppvokst i Bodø. Jeg har bodd i Bergen i 3,5 år, hvorav 1,5 av dem har blitt tilbrakt på MatNat.

2. Hvilket studie går jeg på?

Jeg studerer på profesjonsstudiet i fiskehelse. Det er et 5-årig, integrert masterprogram, hvor du utdannes til fiskhelsebiolog. En fiskehelsebiolog kan ses på som en fiskedoktor. Det er en beskyttet tittel som gir deg løyve til å fungere som veterinær på fisk. Det er jo litt kult.

Jeg er nå på mitt andre år, så foran meg venter 3,5 år til med biologistudie, og det ser jeg frem til! Studiehverdagen som fiskehelsestudent er sosial og spennende.

 

3. Hvorfor valgte jeg fiskehelse?

Jeg endte her som følge av oppdagelsen av biologi. Jeg var usikker på hva jeg ville, så jeg tok noen fag i et år (8 for å være nøyaktig), inkludert biologi 1 og 2. Her oppdaget jeg interessen min for biologien og konkluderte med at en studieretning innen bio måtte bli min vei i livet.

Jeg leste meg opp og snakket med de som satt på info, og konkluderte med at fiskehelse var mest aktuelt for meg. Mye av grunnen ligger i at mulighetene for jobb er store, noe som slett ikke er feil. Oppdretten er oppe og går for fullt, så mulighetene for å skape en karrierer ligger godt til rette for de som ender opp her. En annen lukrativ del av fiskehelsestudiet, er den beskyttede tittelen som gir deg løyve til å fungere som veterinær.

Sist, men ikke minst, et integrert masterprogram sikrer deg den masteren du vil ha, kontra andre studier hvor det kan bli konkurranse om å komme inn på ønskemasteren.

 

4. Hva inngår i studiet? 

Studiet er svært spesifisert, som vil si at fiskehelsestudentene ikke har mye valgfrihet de fem årene de studerer (ingen for å være eksakt). Vi har mye biologi, omtrent 255 av 300 studiepoeng kommer fra biologibaserte fag. Mange av fagene krever mange timer på laboratorium, så labfrakken er med oss hele veien. Det er få ekskursjoner og ingen valgfag, men masteren din velger du selv.

I Bergen sitter noen av Norges fremste professorer og forskere på fisk, økologi og teknologi innen akvakultur, så studentene på fiskehelse får omgås de beste innen sitt felt. Dét er inspirerende.

Vi har et såkalt «søsterstudie» som heter «havbruk og sjømat». Det er en linje som ender med tittelen «sivilingeniør», men heldigvis for begge studiene, har vi hele veien mange like fag. Det betyr at vi er en ganske stor gjeng, så det er alltid noen å lese med, spørre om hjelp til journaler eller få notater av.

5. Hvorfor Bergen? 

Fiskehelse er et såkalt «nisjestudie», som vil si det er er få studieplasser og kan bare tar to plasser i Norge; Bergen og Tromsø. Personlig var ikke Tromsø et alternativ, da jeg har bodd store deler av livet nordpå. Bergen har, sammenlignet med byene over polarsirkelen, mye kortere mørketid. Det er behagelige(re) temperaturer, tilgang til gode alpinanlegg i kort avstand fra Bergen, samt et yrende by- og kulturliv her. Som et menneske som vet å sette pris på å bade, er terskelen lavere for å ta seg en dukkert når det nærmer seg sommer her, kontra i Nord-Norge.

Bergen har egentlig vært planen i mange år før jeg faktisk flyttet hit. Jeg er døpt i Norheimsund, 1,5 time fra Bergen, nærmere bestemt i Hardangerfjorden. Det er der mammas side av familien holder til, så jeg har mulighet til å reise inn dit når jeg er lei bylivet og studenttilværelsen.

6. Hvor bor jeg? 

Jeg holder til på Danmarksplass! Tidligere bodde jeg i Sandviken, i et kollektiv for fire personer, men grunnet geografisk avstand og ønsket om en mer stabil botilværelse, tok jeg valget om å flytte for et år siden. Nå deler jeg en leilighet med ei jente, som jeg der og da ikke visste skulle bli ei god venninne. Vi tok en sjanse på å bli roomies, og nå har vi snart 1-årsjubileum som samboere. Oda, som hun heter, studerer til å bli lærer, og deler mange av de samme interessene som jeg har. Vi lever begge travle liv, men når vi har tid spiser vi middag, går turer, ser film/serie, går på byen og har til tider passet katter sammen i leiligheten. Fra leiligheten til skolen er det 850 meter, nærhet til bybanen, fjell og Bergen sentrum.

Oda og meg, på ski, Ulriken, 17. mai og med samme hårfrisyre.

7. Har jeg deltidsjobb? 

Man kan vel si jeg er dronningen av deltidsjobber. Jeg har flere!

  1. Studentambassadør på MatNat. Nylig ansatt, men syns jobben er kul. Stor fleksibilitet og mulighet for mye/lite jobb alt etter hva man strekker til.
  2. Røkter: i ferier jobber jeg som røkter på et oppdrettsanlegg hjemme i Bodø. Det er viktig for meg å skaffe relevant erfaring innen opprett ved siden av studiet, siden studiet i seg selv ikke har noe særlig med praksisperioder. Jeg tenker å utdype erfaringer som røkter i et eget innlegg her på bloggen.
  3. Sennepsselger: i tillegg til sesongarbeider i oppdretten, arbeider jeg også som selger på Bergen Matfestival og Bergen Julemarked. Firmaet jeg arbeider for heter Arctic Mustard, holder til i Bodø og omegn, og produserer ulike typer sennep. I tillegg til sennep, selger jeg også laks. Etter eksamen, begynner jeg rett på Bergen Julemarked og står der noen uker før jeg reiser nordover til jul.
  4. Når jeg har tid, og forespørsel, lufter jeg hunder eller passer katter. Dette tjener man ikke de store pengene på, men er en hyggelig måte å fikse litt ekstra lommepenger på. Hvorfor ikke slå flere fluer i én smekk; tur, trening og hund? Ganske god deal, dét.

8. Hva gjør jeg helst utenom studiet? 

Trener! Jeg har behov for å få utløp for energien min, så det går en del i trening og fysisk aktivitet. Jeg spiller kanonball med psykologistudentene og trener styrke og kondisjon på Sammen Trening. Når været tillater det tar jeg turen på et eller annet nærliggende fjell og når snøen kommer, turer jeg bort til Voss for å kjøre slalåm.

 

9. Topp tre 

Favorittserie: Game of Thrones

Favorittmat: Indisk

Favorittfilm: Forrest Gump

 

10. Tre kjappe: A eller B menneske, Serie eller musikk, Kaffe eller te?

A eller B: En god kombo. Legger meg tidlig og står opp sent, 9 timer søvn er optimalt for meg!

Serie eller musikk: Ingen, jeg foretrekker podcast!

Kaffe eller te: Lett, kaffe får meg gjennom dagen og er høydepunkt ved å stå opp.