Hallo og god påske! I dag vil jeg skrive litt om hvordan veien til et liv som realfagsstudent var når man ikke er interessert i matematikk.

Nå er det ikke mange dagene til Samordna Opptak steger dørene og søknaden til høyere utdanning må være sendt inn. Mange sitter sikkert hjemme og vurderer hvordan listen over ønskede studier skal se ut før de sender den inn. «Hva skal på 1.plass, hva skal på 2.plass, trenger jeg noe på 3.plass? Er jeg klar til å studere allerede til høsten? Hva om jeg ikke får førstevalget mitt? Håper ikke snittet endrer seg drastisk i år». Slik satt ihverfall jeg før jeg sendt inn den endelige listen. Og i tiden etterpå tenkte jeg på om jeg hadde valgt riktig, burde jeg hatt en plan C, D og E, og ikke minst snittet. Hvordan kom det dumme snittet til å endre seg dette året? Men så kom sommeren og jeg glemte av hele greia, til jeg plutselig var i midten av juli. Så var resultatet ute og jeg kunne endelig gå inn og sjekke hva jeg skulle studere fra og med august. Da sto det at jeg fikk tilbud om plass på førstevalget mitt, profesjonsstudiet i fiskehelse ved UiB. «Jeg skal studere på MatNat. Hvordan skal det gå?»

De som kjenner meg vet at jeg aldri har vært en realfagsglad elev på barneskolen, ungdomsskolen eller vidergående. Favorittfagene var norsk, kunst og håndverk, samfunnsfag og gym. Jeg pleide å få tilbakemelding fra faglærerne i matematikk om at jeg måtte slutte å tegne i mattebøkene mine. Jeg har aldri tenkt på matte som spennende og ikke følt på følelsen av mestring når jeg løser en oppgave. Slik tankegang blir man motløs av, spesielt når når matematikk er en del av skolegangen, det skjønte jeg også. Og her er jeg ikke alene. Men fortsatt, jeg studerer den dag i dag på MatNat. Og det hadde jeg IKKE sett for meg da jeg gikk ut av Bodø vgs i 2015. Tanken var at alle på et fakultet som dette digget matematikk, kjemi og fysikk, studerte KUN dette og var gode i det. Det var jo ikke meg. Jeg visste jeg ikke ville studere matte, så hvorfor engang vurdere realfag?

Etter videregående skole ble det først et år med folkehøyskole og deretter bar det til Bergen. Jeg tok et årsstudium i psykologi ved UiB, men skjønte at den type studie ikke var min kopp te. Jeg så på vitnemålet mitt og skjønte at jeg måtte ta noen grep. Jeg hadde ingen realfag utenom det obligatoriske. Jeg gikk yrkesfaglig retning på vgs, så vitnemålet mitt var fullt at lite relevante fag. Etter årsstudiumet bestemte jeg meg for å bruke et år på å ta fag for å utvide horisonten og vitnemålet mitt. Det året tok jeg matematikk S1 og S2, biologi 1 og 2, psykologi 1 og 2, naturfag 1 og historie 2 og 3. Mens jeg slet meg gjennom S1 og S2, syns jeg biologi 1 og 2 var en drøm å ha. Jeg gledet meg til hver undervisningstime og syns oppriktig det var interessant. Da skjønte jeg hva jeg skulle studere; biologi. Da jeg skulle søke studier tenkte jeg; hvilket studie kan tilby meg det jeg ønsker? Listen var som dette; lite plantelære/botanikk, lite matematikk, mye zoologi og gode jobbutsikter etter endt utdanning. Svaret på alt dette ble fiskehelse. Der går jeg enda og trives. Jeg fikk sjekket av alle bolkene på listen min og føler jeg er på rett plass. Det gikk visst an å studere realfag selv om interessen for matematikk ikke er der. Jeg måtte jobbe litt ekstra for å komme meg gjennom mattefagt mitt første semester, men jeg klarte der. Det er ikke noe problem!

Konklusjonen er vel at man ikke kan si hundre prosent hvor man ender og at det er lov å endre mening underveis. Man må heller ikke være redd for å prøve seg frem og utfordre tankene man har om seg selv. Selvfølgelig kunne jeg studere realfag, hvorfor sa jeg at jeg ikke kunne? Hadde ikke fiskehelse vært min greie, kunne kanskje en bachelor i biologi blitt det? Slik det for mange. Man må prøve seg litt frem, utforske interessene sine for å se hva som er en match. Noen vet dette allerede som 19 år og på vei ut av videregående, andre i en alder av 20, 23, 26, 29 eller 40.

Jeg håper dere potensielle søkere der ute ikke setter dere, eller lar andre sette dere, i bås. Å studere realfag passer ikke én type menneske, det vil dere se når dere finner veien til MatNat. Håper vi ses til høsten og masse lykke til med søknadsprosessen!

-Anna