Master i molekylærbiologi!

Heisann, og god mandag!

Vurderer du å studere molekylærbiologi? Går du bachelor i molekylærbiologi og vurderer å ta master i det samme?

Selv går jeg andreåret på en bachelor i molekylærbiologi og er veldig usikker på hva jeg skal ta master i. Jeg regner med at jeg ikke er den eneste som er usikker på valget av mastergrad.

Derfor har jeg snakket med noen studenter som holder på med en master i molekylærbiologi for å (forhåpentligvis) bli litt klokere!


Anna Abrahamsen

Masteroppgave

Jeg skal forske på hjernen, og hvilke proteiner som er viktig for å danne minner. Hva er det som skjer i hjernen som gjør at vi kan huske når korona kom til Norge, men ikke hva vi hadde til middag for 3 uker siden? Et gjennomsnittelig menneske har rundt 86 milliarder nevroner (hjerneceller), og alle disse snakker med hverandre for at du skal bli til du.

I masteren min fokuserer vi på et master-regulator protein, Arc. Dette proteinet blir ofte observert i kontaktpunktet til nevronene, spesielt i hippocampus som er den viktigeste strukturen for omdannelse til kortids- til langtidsminne. Arc proteinet spiller altså en viktig rolle under denne prosessen. Dette er ikke bare utrulig kult å forske på, men det er også utrulig viktig for å finne ut om sykdommer som Alzheimer og schizofreni.


Bildet viser et nevron, altså en nervecelle.

Hvorfor ta master i molekylærbiologi?

En master i molekylærbiologi åpner mange muligheter for framtiden. Du får en bred kompentanse hvor du kan forske på alt fra hvordan liv ville vært på andre planeter til hvordan man kan kurere sykdommer. Dersom du ikke vil forske har du andre muligheter som lærer eller studentrådgiver osv. Det er også lurt å ta en master i molekylærbiologi for jobbmarkedet bare øker med tida.


Stian Torset

Masteroppgave

Masteren min er teknisk sett i molekylærbiologi, men jeg var på jakt etter en tverrfaglig master, så den er delt mellom CBU (Computational Biology Unit) på Institutt for informatikk, og dyphavsgruppen på Institutt for biovitenskap.

I masteroppgaven jobber jeg med å forstå hvordan livsformer, hovedsakelig bakterier og arker (litt som bakterier, bare eldre) blir formet av energilandskapet i de ekstreme forholdene i undervannsvulkaner. Arbeidet har to spennende innvendinger; den første og kanskje mest klare er innenfor bioteknologi og bioprospektering, mens den andre er mer basert på grunnforskning, og sikter seg mot livets opprinnelse – både på jorden og eventuelt andre planeter.

Fun fact: I undervannsvulkaner går temperaturen fra -1 grad i sjøvannet til 420 grader inne i vulkanens «pipe». Her finnes det altså bakterier som vokser helt fint i temperaturer opp til 120 grader og i pH-verdier så lave som 0.06, altså omtrent 1000 ganger mer syrlig enn magesyre – helt sykt!


De to bildene viser E.Coli som er transformert med to forskjellige dyper alkoholdehydrogenaser.

Hvorfor ta master i molekylærbiologi?

Molekylærbiologi er både spennende og viktig for å, som nevnt, blant annet finne ut mer om liv på andre planeter. Som nevnt er det også relevant for tverrfaglig forskning og utvikling av flere eksperimentelle og informatisk emetoder som både er spennende og viktige i alt fra fisk og klima til kreft!


Andreas Midlang

Masteroppgave

Jeg skriver master om et protein som er relatert til kreft. Dette proteinet binder til RNA (samme stoffet som er i Pfizer vaksinen). Vår gruppe har funnet ut at dette proteinet også binder til fettstoffer, og mitt oppdrag i masteren er å finne ut hvordan denne bindingen skjer, og hvordan det kan relateres til kreft.


Celler stainet med antistoff for proteinet.

Hvorfor ta master i molekylærbiologi?

Det er et mye større jobbmarked etter endt mastergrad i molekylærbiologi kontra en bachelor. Molekylærbiologi er et veldig forskningsrettet fagfelt, og i forskningsmiljøer er det vanlig å ha minst en mastergrad. Mange velger å ta en PhD – altså en doktorgrad – etter masteren, noe som gir enda flere spennende muligheter spesielt innenfor forskning!


Solveig Siqveland

Masteroppgave

Min masteroppgave går ut på biokjemisk karakterisering av et nytt N-acetyl transferase protein. Jeg har uttrykt, eller laget, masse av dette proteinet i insektceller. Nå prøver jeg å rense proteinet for å kunne teste ulike substrater. I tillegg ser jeg etter andre proteiner som kanskje interagerer med mitt favorittprotein. Hvis jeg klarer å finne ut noe av dette så vil vi kanskje kunne si noe om hvilken funksjon proteinet har i cellen, eller hvilke signaliseringsveier det er involvert i for eksempel. Det kan være hva som helst!

Hvorfor ta master i mol?

Etter min erfaring er det mye teori på bachelorgraden, og det er først i løpet av mastergraden at man virkelig får erfare praktisk laboratoriearbeid. Det er kjekt å oppleve mestringsfølelse i både gamle og nye metoder på laben, som noen ganger er ganske unike for den forskningsgruppen man velger å skrive masteroppgave hos. Ikke minst blir man involvert i et større vitenskapelig miljø, og får en smakebit på om en karriere i akademia kunne vært interessant for deg. Til slutt så kvalifiserer man ofte til flere stillinger med en mastergrad.

Motivasjonstips fra MatNat studenter

Med bakgrunn i nedgang i egen motivasjon har jeg sendt melding til forskjellige studenter på MatNat og spurt hva deres beste motivasjonstips er. Så om du sliter litt med motivasjonen om dagen eller bare vil ha mer motivasjon, her serveres de til deg på sølvfat:

 

 

«Mitt beste tips er enten å sette en «tidsfrist» eller planlegge noe gøy man kan se frem til! Tidsfrist: Jeg syns av og til det er lettere å motivere meg selv hvis jeg tenker at «jeg skal få gjort X innen Y tid» og etter det er jeg ferdig for dagen. Det er fort gjort å tenke at man starter dagen litt rolig og så tar en pause og utsetter arbeidet, så jeg gir meg selv en tidsfrist og prøver å holde meg til den! Det blir som en lek nesten, hvor målet er å få mest mulig gjort på kort tid uansett om det er «dårlig/lite/mindre» enn det du skulle ønske å få gjort i løpet av dagen. Noe er bedre enn ingenting, for å si det sånn!
+ For å unngå distraksjoner bruker jeg Hold-appen eller setter mobilen i «ikke forstyrr»/Flymodus.

Noe å se frem til: jeg liker også å planlegge noe gøy å gjøre i løpet av dagen som jeg kan se frem til! Det kan være alt fra en god middag til å se en film, ta en tur, danse party med deg selv eller trening, haha! Det blir som å gi deg selv en «premie» for det harde arbeidet du har gjort.»
–  Student, Nanoteknoligi

 

«Hmm, eg tenke kanskje at dasom eg syns hjelpe e åha noke å gleda seg til etter ein ha jobba med skule, enten god middag/kvelds, gå ein tur med ein venn, sjå ein film osv! Berre å laga ein liten plan på noke kjekt du ska litt seinare på dagen, så føle eg da e lettare å jobba med skule før dess.»

– Student, Molekylærbiologi

 

«Det ene som er litt kjipt med at jeg bare skriver master nå er at det liksom aldri er noe konkret jeg skal ila dagen,  men står opp 7 hver dag for å ha litt rutiner, og tenker at alt er bedre enn ingenting hehe + fysisk aktivitet! Anbefaler å låne nabohunden om man ikke har selv.»

– Student, Informatikk 

 

«Hahah er ikke så lett det der faktisk, tror kanskje mitt beste råd er å jobbe sammen med andre (digitalt)
Jobber mye lenger hvis jeg har noen å jobbe med, og så er det jo mye gøyere»

– Student, Havteknologi

 

«Heisann! Jeg sliter egentlig ikke med motivasjonen i det hele tatt! Tror det er fordi jeg elsker faget og har store planer med hva jeg skal bruke det til videre. Kan vel si at å sette langsiktige relevante mål og å drømme om framtiden er mine råd da, selvom det kanskje ikke funker for alle som ikke er like inspirerte.. hehe. Ellers kan jo man sette flere kortsiktige og overkommelige mål for seg selv og være konsekvent med å fullføre! Feks klare en pull-up eller lese ferdig en bok, det gir i hvert fall meg en god følelse!»

– Student, Biologi 

 

«Avtal en fast tid med venner for å jobbe gjennom discord/zoom/whatever.  Få frisk luft hver dag. Vær raus med deg selv, det er lov å føle seg demotivert.  Til de som bor i kollektiv; lag felles middag!»
– Student, Kjemi

 

«Jeg liker veldig godt å samarbeide med oppgaver/ gå gjennom pensum med noen andre. Så å snakke med en medstudent over face time fungerer veldig bra synes jeg:) Da må man stå opp til en bestemt tid, og det er så mye lettere å holde fokus (for man kan ikke bare sitte på telefonen å gjøre andre ting). I tillegg er det veldig hyggelig nå som man ikke kan møte folk. Har ikke så mye motivasjon utenom at jeg heller vil bruke kvelden til å slappe av enn å gjøre skole.»
-Student, Fysikk

 

«Haha, satt akkurat og rantet om hvor demotivert jeg er, så sliter litt selv.
Dette semesteret lever jeg med filosofien om at det å få toppkarakterer veldig lite sannsynlig kommer til å påvirke fremtiden min i det hele tatt, og at så lenge jeg fullfører emnene mine dette semesteret så er det viktigste å ta vare på mental helse og ha det fint. Aka har brukt mer tid på ski enn skole med god samvittighet<3
I høst var jeg av en eller annen grunn veldig motivert, så litt mer fornuftige tips fra den tiden var vel at jeg hadde ganske faste rutiner, spesielt på å stå opp og legge meg tidlig, slik at jeg følte at jeg hadde tid til en produktiv dag og fortsatt fikk ettermiddagen fri. Istedenfor å planlegge trening følte jeg at det fungerte bra å bruke det som en pause fra lesingen, altså å jobbe til jeg ble lei og så dra og trene før jeg fortsatte. Da ble jeg i tillegg kommer motivert til å trene fordi at det føltes som en mer positiv ting enn et gjøremål. En ting til er feks å lage checklist over alt av innleveringer og til og med ukes-oppgaver, føles overraskende tilfredsstillende å stryke ut ting, uansett hvor lite det er!»
-Student, Energi

 

 

Håper disse tipsene kan være til hjelp.  Jeg skal i hvert fall ta til meg så mange som mulig.
Masse lykke til videre, dette greier vi!

 

Emner om bærekraft🌱

God fredag!

Visste du at Universitetet i Bergen tilbyr emner som går konkret på FNs bærekraftsmål?
🌍🌱🌊

UiB er offisiell FN-partner for bærekraftig hav. Universitetet er tildelt en ledende rolle i arbeidet med bærekraftsmål 14, Liv under vann, på vegne av FN-organisasjonsne UNAI – United Nations Academic Impact. Kult, eller hva?

Som student ved UiB har du altså muligheten til å ta emner som går direkte på bærekraft! Her har dere en samlet oversikt over disse emnene, sånn at det kanskje er litt enklere å få styring på alt:)


SDG110 / Perspektiv på bærekraftig utvikling

Relevante bærekraftsmål: Alle

Undervisningssemester: Høst
Studiepoeng: 10
Språk: Norsk
Krav til forkunnskaper: Ingen
Evalueringsform: Godkjent semesteroppgave (20%) og skriftig eksamen (80%) med karakter A-F

Dette er et innføringsemne i bærekraftig utvikling, som vil gi deg et tverrfaglig perspektiv på konsekvensene av globale miljøendringer og endringer i sosioøkonomiske forhold.

Siden dette er et innføringsemne tar det opp et bredt spekter av temaer, som energi, klima, biologisk mangfold, helseutfordringer, urbanisering og etiske aspekter ved bærekraftsagendaen. Dette er det perfekte emnet for deg som ønsker å få en bedre innsikt i FNs bærekraftsmål, og deres betydning.

 

SDG200 / Hav-klima-samfunn: Semesteremne i bærekraft

Relevante bærekraftsmål: 13, 14 og 17

Undervisningssemester: Sommeren 2022
Studiepoeng: 30
Språk: Engelsk
Krav til forkunnskaper: Må ha fullført minst 60 stp
Evalueringsform: Mappeevaluering(se emnesiden for detaljer) med bestått/ikke bestått

Hvis du så på SDG-konferansen her forleden dag fikk du kanskje med deg at de introduserte dette emnet:)

Dette er et helt nytt emne som vil undervises ombord Statsraad Lehmkuhl, mens den seiler over stillehavet, sommeren 2022 (fra mai til august)!! Også dette er et tverrfaglig emne, som i hovedsak vil ha fokus på SDG14 (Liv under vann, SDG13 (Stoppe klimaendringene) og SDG17 (Samarbeid for å nå målene).

Som student i dette emnet vil du bo og studere ombord Statsraad Lehmkuhl. Underveis vil man ha flere stopp på stillehavsøyer, blant annet inkludert et lengre stopp på Fiji(!!). På denne måten vil man få muligheten til å lære av lokale samfunn, og på nært hold oppleve hvordan livet i denne stillehavsregionen er knyttet til havet og klima.

Finnes det egentlig en bedre måte å lære om bærekraft og havet på!?

 

SDG207 / Energiomstilling

Relevant bærekraftsmål: 7

Undervisningssemester: Høst
Studiepoeng: 10
Språk: Engelsk
Krav til forkunnskaper: Ingen
Vurderingsform: Poster/film (30%) og skriftig rapport (70%), karakter A-F

Dette emnet har, merkelig nok, fokus på energiomstilling, og ser blant annet på motivasjonsfaktorer for omstilling til et lavkarbonsamfunn. Sentralt står klimaendringer og behovet for en ren og bærekraftig global energiforsyning. I tillegg vil man lære om ulike bærekraftige/fornybare energiressurser, som blant annet solkraft, geotermisk energi og karbonlagring.

I emnet får du blant annet en eksursjon til et vannkraftverk og teknologisenteret for karbondioksidfangst på Mongstad. Dette er et emne der du både får teoretisk kunnskap og en praktisk tilnærming til det du lærer om.

 

SDG213 / Klimaendringer – årsaker og konsekvenser

Relevant bærekraftsmål: 13

Undervisningssemester: Høst
Studiepoeng: 10
Språk: Engelsk
Krav til forkunnskaper: Ingen
Evalueringsform: Poster/video (30%), fagvurdering av medstudenters tekster (10%) og skriftlig semesteroppgave (60%) med karakter A-F

Dette emnet gir deg en innføring i årsakene og konsekvensene av dagens klimaendringer. Du får både kunnskap om de fysiske prosessene bak klimavariasjoner, og både de fysiske og økonomiske konsekvensene av dem. Alt vil bli presentert i et internasjonalt lys, som vil gi deg god kunnskap om hvordan klimaendringer påvirker ulike deler av verden.

Dette emnet vil gi deg en grunnleggende og god forståelse av klimaendringer, og hvordan de kan sees i sammengeng med de resterende bærekraftsmålene.

 

SDG214 / FNs bærekraftsmål 14: Liv under vann

Relevant bærekraftsmål: 14

Undervisningssemester: Vår
Studiepoeng: 10
Språk: Engelsk
Krav til forkunnskaper: Ingen
Evalueringsform: Mappeevaluering med bestått/ikke bestått

FNs bærekeaftsmål nr 14 har som mål å «bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling». Emnet ser på dette bærekraftsmålet, i lys av både vitenskap, politikk og samfunn – som alle er nødvendige for å få god forståelse av temaet.

I emnet vil man se på forskning knyttet til temaet, og lære å identifisere både fysiske og biologiske havprosesser som bidrar til at problemene knyttet til liv i havet er globale problemer.

Her kan du se på noen postere fra tidligere kurs.

 

SDG215 / FNs bærekraftsmål 15: Liv på land

Relevant bærekraftsmål: 15

Undervisningssemester: Vår
Studiepoeng: 10
Språk: Engelsk
Krav til forkunnskaper: Ingen
Evalueringsform: Mappeevaluering med bestått/ikke bestått

FNs bærekraftsmål 15, Liv på land, tar sikte på å beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av økosystem. Dette innebærer blant annet å sikre bærekraftig skogforvaltning og å stanse tap av artsmangfold.

Sentralt i emnet er menneskets påvirkning på naturen og det biologisk emangfoldet. Som student får du diskutert og drøftet problemer knyttet til nettopp dette, og ikke minst se på hvilke løsninger som trengs for å løse disse problemene. Også her lages det postere.

 

SDG607 / Energiomstilling

Relevant bærekraftsmål: 7

Undervisningssemester: Vår
Studiepoeng: 5
Språk: Engelsk
Krav til forkunnskaper: Ingen
Evalueringsform: Digital skriftig hjemmeeksamen (multiple choice) med bestått/ikke bestått

I innhold ligner det veldig på SDG207. Emnet vil dekke temaet energiomstilling i lys av mange fagområder, som geovitenskap, biologi, fysikk, jus, retorikk og økonomi.

Emnet er 100% nettbasert, og består av forhåndsinnspilte forelesninger og nettbaserte kurssamlinger.

 

UiB tilbyr også to emner til innenfor bærekraft, men dette er ett masteremne og ett PhD-kurs, så jeg kommer ikke til å skrive noe mer utdypende om dem.

SDG303 / Global health – challenges and responses

SDG900 / PhD for Innovation. Interdisciplinary course from systems thinking through creative problem-solving to RanD management

 

Vil du lese mer om emnene, eller lese mer om hvilke andre emner UiB og MatNat tilbyr? Her finner du absolutt alle emner på UiB: https://www.uib.no/emne.

God helg!

Sa du samordna opptak?

Heisann, og god tirsdag!

 

I går, 1. februar, åpnet søknadsportalen til høyere utdanning, Samordna opptak!

Er du ferdig på videregående skole nå til sommeren, har du vært i militæret et år, eller har du hatt et pauseår? SØK STUDIER HØSTEN 2021!

Ja, fadderuken høsten 2020 ble ikke som ønsket, og det sosiale på studier rundt om i Norge har dessverre ikke vært optimalt det siste året. Men ikke la dette hindre deg i å søke studier denne høsten. For det første vil situasjonen forhåpentligvis være bedre til høsten. Hvis fadderuke er viktig for deg kan jeg også betrygge deg med at årets fadderstyre allerede er i gang med planleggingen – og nå med høstens erfaringer i kofferten!

For det andre er noe av det lureste du kan gjøre i disse tider å studere. Som student får du lån og stipend fra Lånekassen, og du får noe å fylle hverdagen med.

I dagens samfunn trenger vi mennesker med god kunnskap på helt sinnsykt mange forskjellige områder. Vi trenger geologer og geofysikere til å sikre skredfarlige områder, som Gjerdrum og store deler av det resterende Østlandet. Vi trenger biologer med kunnskap om hvordan miljøgifter påvirker mennesker og dyr. Vi trenger informatikere som kan sikre digitale system mot feil og angrep.

Vi trenger deg med en interesse for realfag!

Har du utsatt å søke studier fordi du er usikker? Ikke vær redd for å ta en sjanse. Veldig mange velger ikke riktig studie på første forsøk – hvordan skal man som 19-åring vite hva man ønsker å jobbe med i 50 år? Husk at det ikke er farlig å velge feil. Alt du lærer vil du få bruk for, selv om du skulle ende opp på et annet studie og i en helt annen jobb enn du først trodde. Prøv deg på vår utdanningstest og se hva som kan passe for deg. Hvis du ønsker råd og hjelp —> send oss en melding på instagram!

Vurderer du å droppe å søker studier på grunn av pandemien? Selv er jeg ikke kjent for å være verdens mest optimistiske person, men ærlig talt folkens – denne pandemien varer ikke for alltid. Ikke la dette hindre deg fra å starte livet på ordentlig. En realfaglig utdanning vil også hjelpe deg godt inn i arbeidslivet når den tid kommer.

Usikker på om studier er noe for deg? Realfagsstudier ved Universitetet i Bergen er ikke bare tung fysikk og avansert kjemi. Vet du ikke helt hva du liker? Søk årsstudium i naturvitenskapelige fag. Synes du koding og programmering er litt kult, men du ønsker å gjøre litt andre ting enn å bare programmere? Søk bachelor i informatikk-matematikk-økonomi (det eneste av sitt slag i Norge). Synes du flere naturvitenskapelige fag; som fysikk, kjemi og molekylærbiologi, er spennende? Søk bachelor i nanoteknologi. Synes du fisk er litt kult? Søk profesjonsstudiet i fiskehelse.

Lurer du på hvilke tilbud som finnes innenfor realfag ved UiB? Sjekk https://www.uib.no/studier, og send oss en melding på instagram!

NTNU eller UiB? Er du usikker på om du skal studere realfag ved UiB eller ved NTNU? Dette er hvorfor du skal velge UiB:

  • Færre eksamener. Ved NTNU har man 4 emner per semester, og dermed også 4 eksamener. Hos oss har du 3, og dermed én eksamen mindre! DIGG!
  • Har du startet på en bachelorgrad hos oss, for så å finne ut at det feil valg får du GOD hjelp med å bytte studie! Grunnet mange fellesemner kan du ofte få innpass for dem i den nye graden, og dermed ikke starte helt fra scratch igjen.
  • UiB ligger i bresjen for bærekraft i akademia – uansett hva du studerer ved UiB kan du ta emner direkte knyttet til bærekraft. Dette kommer det et blogginnlegg om 12. februar!
  • Realfag UiB har flere studier som ikke NTNU tilbyr, blant annet Fiskehelse (profesjonsstudie), bachelor i bioinformatik og bachelor i informatikk, matematikk og økonomi!

For å oppsummere: Om du ikke allerede er (realfags)student (ved UiB), så er tiden inne for å bli det! Hvorfor?

  • Du vil møte nye og spennende utfordringer
  • Du vil få god faglig kunnskap om et bredt spekter av samfunnsrelevante temaer
  • Du hever deg over pandemien
  • Du er et steg nærmere drømmehjemmet, drømmejobben og kanskje også drømmemannen/drømmedama;)
  • Du blir en del av et sinnsykt godt og faglig sterkt universitet!

Bruk tiden fram til søknadsfristen 15. april GODT, og husk at du ikke trenger å bestemme deg for nøyaktig hva du skal studere før 1. juli, så lenge du har laget deg en god liste innen 15. april!

Disse nettsidene skal innen 15. april være de mest søkte i loggen:

God tirsdag videre:)

Bokanbefalinger (som ikke er pensumbøker)!

God torsdag!

Hold fast – dette ser kanskje ut som et langt innlegg, men jeg lover at det er verdt å lese!! Få i hvert fall med deg de siste avsnittene!

Jeg regner med at jeg ikke er den eneste der ute som har satt seg nyttårsforsetter. I år har jeg kun satt meg ett, nemlig å lese flere bøker. For noen år siden kunne jeg sluke 50 bøker på et år, mens det de siste årene fort har blitt til én bok i påsken og to i sommerferien. Når man leser pensumbøker ut og inn dagen lang, frister det kanskje ikke så mye å skulle ta opp en bok på kvelden også. Men; Jeg skal bli bedre på dette – å lese er tross alt en nydelig liten flukt fra virkeligheten, og det finnes så utrolig mange spennende bøker!

Selv har jeg lest myyye skjønnlitteratur, men har de siste årene blitt mer og mer interessert i populærvitenskapelige bøker om realfag, og kanskje i enda større grad skjønnlitteratur som tar opp problemstillinger og temaer innenfor realfag. Derfor tenkte jeg i dag å komme med noen av mine (og noen av mine venners) bokanbefalinger!

Under vil du finne populærvitenskapelige bøker (da selvsagt med mye realfag i dem), noen bøker med et mer historisk preg og selvfølgelig noe skjønnlitteratur – noe for enhver smak!

Note: jeg kommer ikke til å skrive masse om de ulike bøkene – det kan du tross alt google selv;)


The Gene – An Intimate History // Gener – En personlig historie
av Siddhartha Mukherjee

Denne boken leste jeg i sommer, eller nærmere bestemt slukte. Det er en utrolig spennende bok om hvordan kunnskapen rundt gener – «the units of heredity» – vokser og utvikler seg. Boken kombinerer denne vitenskapen med en intim historie om Mukherjees egen familie, der mental sykdom går i arv.

«The Gene is the story of a scientific idea coming to life – and a vision of both humanity’s past and its future.» – bak på boken

Anbefaler denne boken på det sterkeste til deg som interesserer deg for biologi og gener, men som ønsker det fortalt gjennom skjønnlitteratur.

 

Havboka – eller Kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider
av Morten A. Strøknes

Denne boken faller inn under kategorien «Skjønnlitteratur med et lite dryss av realfag» – den handler jo tross alt om havet. Handlinger finner sted på den lille øyen Skrova i Lofoten. I boken undersøkes havet gjennom både historier, vitenskap, mytologi og fortellinger.

Boken har blitt satt opp som forestilling på Nationalteateret, en forestilling som vant Hedda-prisen i 2019 for «Beste mannlige skuespiller/hovedrolle».

«Grusomt og poetisk om natur og ødeleggelse» – Aftenposten sin teateranmeldelse

 

Mino-serien
av Gert Nygårdshaug

Mino-serien består av fem bøker; Mengele Zoo, Himmelblomsttreet, Afrodites basseng, Chimera og Zoo Europa – utgitt over et stort tidsrom, fra 1989 til 2018. Serien har miljøvern og økologiske katastrofer som gjentakende temaer. Romanene omtales ofte som øko-thrillere.

«Vi veit det jo: Jorda er i krise. Som så mange andre romanar, hevdar denne at det er vi, homo sapiens sapiens, som har skulda. Noko må gjerast. Men her handlar det ikkje om søppelsortering og reine energikjelder; her diskuterer vi kollektiv dødsstraff for brotsverk mot alt anna liv på planeten.» – NRK, anmeldelse av Zoo Europa

Svært spennende og givende bøker for deg som er opptatt av miljø og klima, og som ønsker et nytt syn på miljøvern. I tillegg passer denne perfekt for deg som gjerne tar en stor dose god litteratur i samme slengen.

 

Seven Brief Lessons on Physics // Syv korte leksjoner i fysikk
av Carlo Rovelli

Denne boken fikk jeg i gave av en venninne i VG2 – da vi begge hadde fysikk 1. Vi var interessert i fysikk, men syntes det var et fag det var vanskelig å få ordentlig tak på. Boken falt såpass mye i smak at vi valgte å dra på et kort foredrag med forfatteren på Litteraturhuset i Oslo! Denne boken introduserer moderne fysikk på kun et par hundre sider og forklaringene var forståelige for 17-år gamle meg – så dette er en bok for alle! Og ikke nok med det – både den norske og engelske versjonen er vakker å se på! Dette er både en god bok og en pyntegjenstand!

«En bok om fysikk som går til et glass rødvin og får deg til å fremstå som mye klokere: Du vet du vil ha det.» – Dagens Næringsliv

 

Brief Answers to the Big Questions // Korte svar på store spørsmål
av Stephen Hawking

Jeg har faktisk ikke lest denne boken selv – enda, men den står på leselisten for 2021. Her vet sikkert mange av dere mer om denne boken enn meg, men ut ifra det jeg har skjønt tar boken for seg Stephen Hawking sine tanker om fremtiden. Her er tanken om å designe bedre mennesker sentral.

«Jeg tror menneskeheten og dens DNA kommer til å øke sin kompleksitet raskt.» – utdrag fra boken, hentet fra Aftenposten

 

The Selfish Gene // Det egoistiske genet
av Richard Dawkins

Det er sikkert en del av dere som sukker dypt nå. Denne boken er nemlig en del av pensum i emnet BIO100. Boken var en av de første populærvitenskapelige bøkene som ble gitt ut, og sentralt i boken er evolusjonsteori.

«Books about science tend to fall into two categories: those that explain it to lay people in the hope of cultivating a wide readership, and those that try to persuade fellow scientists to support a new theory, usually with equations. Books that achieve both — changing science and reaching the public — are rare. Charles Darwin’s On the Origin of Species (1859) was one. The Selfish Gene by Richard Dawkins is another. From the moment of its publication 40 years ago, it has been a sparkling best-seller and a scientific game-changer.» – Nature

 

Silent Spring // Den stille våren
av Rachel Carson

Denne boken hørte jeg først om nå nylig, men den står nå øverst på leselisten – etter den jeg leser nå, Bjørn Eidsvåg sin nye bok Tro og trass. Rachel Carson var biolog, og skrev om miljøvern og kjemikalier. I 60-tallets USA var kjemikalier et positivt ord, og få stilte spørsmål ved for eksempel insektmidler. En av dem som gjorde et opprør med dette var Rachel Carson. Gjennom Silent Spring skrev hun om hvordan fuglene sluttet å synge om våren, som følge av at sprøytemiddelet DDT hadde hopet seg opp i næringskjedene og drept småfuglene.

«Rachel Carson og boken som skapte den moderne miljøbevegelsen» – Natur og Ungdom (Putsj)

 

Bienes historie 
Blå
Przewalskis hest
av Maja Lunde

Maja Lunde har skrevet tre gode romaner som tar opp ulike problemstillinger knyttet til miljøvern og bærekraft. Hun skriver godt, og er en god historieforteller. Jeg vil ikke si for mye om bøkene, du må faktisk lese dem selv. Men kort sagt: Bienes historie viser hvordan utryddelsen av biene vil påvirke oss mennesker; Blå handler om vann – en ressurs vi tar for gitt; og Przewalskis hest er en fortelling om villhesten, som man i lang tid trodde var utdødd.

 

The Unhabitable Earth: Life After Warming // Den ubeboelige planeten: En fortelling om fremtiden på jorden
av David Wallace-Wells

Denne boken har jeg heller ikke lest selv, men også denne er nå satt på leselisten dette året. Etter hva jeg har forstått og lest er denne romanen brutalt ærlig når det kommer til de mulige konsekvensene av global oppvarming. Boken portretterer grusomheten som venter oss – som leser sitter man nok med høy puls fra perm til perm. Samtidig som grusomhetene beskrives, skriver Wallace-Wells også om hvordan menneskeheten har verktøyene til å forhindre denne ubeboelige jorden.

«For just as the world was brought to the brink of catastrophe within the span of a lifetime, the responsibility to avoid it now belongs to a single generation.» – Goodreads

 

The Solitude of Prime Numbers // Primtallenes ensomhet
av Paolo Giordano

Denne romanen har jeg dessverre heller ikke lest. Dette er en skjønnlitterær bok som egentlig ikke har så alt for mye med realfag å gjøre. Tittelen vekker kanskje matematikernes interesse, men denne romanen er for alle dere som ønsker en god og vakker fortelling. I tillegg tror kanskje folk på bybanen at du leser en fancy vanskelig bok om matematikk;)

«A prime number can only be divided by itself or by one – it never truly fits with another. Alice and Mattia, both «primes» are misfits who seem destined to be alone.» – Goodreads

 

Love & Math: The Heart of Hidden Reality
av Edward Frenkel

Denne har jeg heller ikke lest, dessverre. En god venninne av meg, min guru når det kommer til bøker og litteratur, er svært glad i denne boken. Romanen kombinerer både skjønnlitteratur og fag. Halvparten av boken er forklaringer av matematiske konsepter, der matematikk føles mer som «kunst», enn tørr algebra. Den andre halvparten er memoarer fra forfatterens reise til en matematisk utdanning, gjennom et diskriminerende utdanningssystem.

«In this heartfelt and passionate book, Frenkel shows that mathematics, far from occupying a specialist niche, goes to the heart of all matter, uniting us across cultures, time, and space.» – Goodreads.


Dette ble mye tekst, og mange bøker – men jeg håper du ble litt inspirert til å lese, og at du forhåpentligvis fikk noen gode boktips! Selv er jeg alltid på utkikk etter gode bøker, så har du et godt tips, så sleng det i DM på Instagram til oss – @realfaguib!

God torsdag, og god snart helg!

Ingeborg <3

Fem kjappe med Oscar

Hallais!

 

Ny dag, ny moglegheit å lese om ein studentambassadør. Og på nynorsk! :O

Eg er ny studentambassadør for MatNat i år, og vil fremje studiet mitt og realfagleg utdanning på UiB, så dykk skal få høyre litt om meg.

Kven er eg?

Eg heiter Oscar dos Santos Kvalsvik, og er 20 år gamal. Eg kjem frå Rio de Janeiro i Brasil, men er oppvakse i Fosnavåg på Sunnmøre.

Havperla Fosnavåg <3

Eg er ein solid ambivert som likar det sosiale like mykje som åleinetid. Eg er fleirspråkleg, og snakkar norsk, portugisisk, engelsk og spansk. Hadde eg ikkje studert realfag, hadde eg tenkt å studere lingvistikk, sidan eg elskar å lære meg nye språk. Desember er min favorittmånad, fordi ein feirar jul, nyttår og bursdagen min :)) Eg likar å ha ein litt travel kvardag, så lenge eg får mine åtte timar søvn.

Kva studerar eg?

Eg er andreårsstudent på bachelorprogrammet i kjemi. Kjemi er studiet om stoff og struktur; om kvifor Fridomsgudinna er grøn og ikkje raudbrun, kvifor biodrivstoff frå fornybare energikjelder er betre for klimaet, kvifor studentar er hekta på kaffi og Redbull, og kvifor mobilane våre får forlenga batteritid dess nyare modellar kjem på markedet.

Fyrste lab-arbeid for året

Kjemi er studiet om alt rundt oss. Eg er førebels på mitt tredje semester, av seks totalt. I bachelorprogrammet i kjemi får du god forståing av syntesar, analysar og teknologi, og får kunnskap i nærliggjande disiplinar som matematikk, molekylærbiologi og fysikk.

Kvifor valde eg kjemi?

Sidan eg var på barneskulen, ville eg bli lege. Men då karakterane ikkje strakk til, gjekk eg mot det eg var minst flink i, og det eg vart mest nysgjerrig på: kjemi. Eg gjekk ut av vidaregåande med 2 i kjemi, og forventa eg skulle droppe ut innan den fyrste veka. Men kjemien stemde til slutt 😉 Eg ville forbetre meg i disiplinen, og tenkte det er inga betre måte å gjere det enn å studere det. Eg elska laboratoriearbeid, så eg valde kjemi for å drive med syntesar og analysar. Etter bacheloren, er eg førebels usikker om eg vil byggje på kjemien eller gå over til medisin. Men den tid, den sorg.

Kvifor valde eg Bergen?

Utsikt frå Fløyen

Eg hamna på venteliste i Trondheim, og fekk tildelt plass i Bergen. Sidan eg hadde venar som studerte i Bergen og det var ikkje frykteleg langt frå Fosnavåg, enda eg å takke ja til studieplass, og eg angrar absolutt ikkje på valet. Med ein gong eg kom til Bergen, innsåg eg eg ville bli her etter studia óg.

Kva driv eg med utanfor studiet?

Eg har vore med i studentkorpset Musikselskabet Larmonien, og vore hendingsansvarleg for Kjemisk Fagutvalg (KFU), som er fagutvalet for kjemistudentane på UiB. I år er eg programstyremedlem for KFU, der eg jobbar tett med Kjemisk institutt med korleis bachelor- og masterprogramma i kjemi blir sett opp. Eg jobbar på ettermiddagane som privatlærar for Learnlink, som jobbar med nettundervising for elevar i grunnskulen og vidaregåande skule. Eg driv med styrketrening på Sammen sine treningssentre, så du finn meg enten på City eller Studentsenteret. Elles er eg (for) glad i Minecraft, musikk, politikk og all things medicine.

Ekstrarunde: Fem songtips!

  • arrow av half alive
  • Roadless av Frightened Rabbit
  • My Iron Lung av Radiohead
  • Circles av Jack Garratt
  • Sucker Punch av Sigrid (<Sunnmøre3)
1 stk trøtt student

Takk for meg!

Jobbmuligheter med fysikkutdanning

Fysikk omhandler hele naturen, fra det indre i atomkjernen til de fjerneste galaksene. Fysikk danner selve grunnlaget for all ny teknologi som skal forme fremtiden vår. Men hva kan du jobbe som?

Da jeg gikk på videregående hadde jeg ingen anelse om at det gikk an å studere ren fysikk. Selv om jeg henvendte meg til veileder, og sa at fysikk var faget jeg likte, ble det aldri nevnt. Jeg fikk kun vite om de typiske yrkene med realfagsutdanning, blant annet sivilingeniør. Jeg fant faktisk helt tilfeldig ut av det selv.

Når jeg sier til venner eller bekjente at jeg studerer fysikk får jeg nesten alltid dette spørsmålet:

«Hva kan du bli da

_________________________________________________________________________

I dette blogginnlegget tenkte jeg å svare på akkurat dette. For her er det mye spennende!
Det korte svaret er:

«Alt fra å jobbe i bank,  til å jobbe med å sende opp en rakett på NASA.»

Grunnen til dette er at du som fysiker blir god på å løse problemer, og får en solid forståelse av hvordan naturen fungerer. Med en fysikkutdanning er du med det svært attraktiv på et bredt spekter i arbeidsmarkedet, og kan jobbe i de fleste bransjer. Grunnen til at mange kanskje ikke vet hva man kan bli med en fysikk utdanning kan være at de færreste har fysiker i arbeidsbeskrivelsen sin. Jobbtitlene kan heller være feks; ingeniør, data scientist eller dataviter.

En fysiker finner du like ofte i jobber på sykehuset som i jobber på børsen. På et kontor i banken, men også på NASA romstasjon.

Som dere sikkert forstår hadde dette blogginnlegget blitt veeeeldig langt om jeg skulle gått i dybden på alle disse. Så det skal jeg ikke gjøre. Men her har dere en liten liste med noen av jobbmulighetene jeg kommer på i farten etter en endt fysikk utdanning (Med master).

Muligheter:

  • Bank
    – Feks: risikoanalytiker
  • NASA/ ESA (European Space Agency)
  • Sivilingeniør
  • Byutvikler
  • Professor
  • Oljebransjen
  • Energi
  • Helsebransjen
    – En spennende mulighet er master i medisinsk fysikk.
  • Systemutvikler/ Programmerer
  • Forsker
    -Blandt annet på nordlys og verdensrommet!
  • Dataingeniør
  • Lektor (universitet/høyskole)
  • Børsen

Hva med meg?

Selv aner jeg ikke hva jeg vil ta master i enda en gang, så hvilken jobb jeg ønsker har jeg langt ifra bestemt meg for.  MEN det stresser jeg veldig lite med. En av fordelene med å ta en bachelor er at jeg nå først får et innblikk i hvilket av de mange spennende fenomen i fysikken jeg liker best, og hva jeg kunne tenke meg å fordype meg i. Så kan jeg velge å søke meg inn på den masterrettningen jeg synes er mest interessant etter bachelorgraden.

I tillegg har vi her på UiB noe som heter På vei- uke. Denne uken får vi masse informasjon om mastermuligheter, og jobbmulighetene etter studiet. Jeg deltok på det i fjor, og fikk virkelig opp øynene for ulike mastergrader, og jobber jeg ikke visste eksisterte en gang. Det er så utrolig mange muligheter, og så utrolig mye spennende, så jeg vil faktisk si at det er umulig å si hva jeg gjør om 10 år.

 

 

Nysgjerrig på fysikk studiet?

Da kan du gå inn på UiB sin nettside og søke på Fysikk Bachelor, ELLER om det er noen spørsmål utenom det dere finne der kan du sende en mail til; studieveileder@ift.uib.no 

Kor og korleis bur eg

Hei!

Det er mange bumoglegheiter når ein er student. Det mest vanlege er nok å bu i kollektiv eller i studentboligar. Studentboligar kan ein få aleine eller i lag med andre. Viss ein har studentbolig med andre kan ein enten dele alt utanom sitt eige rom eller ein kan ha privat bad, men dele kjøkken. Ein kan og leige leiligheit privat, enten aleine eller med andre. Nokre kjøper seg leiligheit, men det er kanskje mest vanleg viss ein har budd her litt først. Dei to åra eg har budd i Bergen har eg budd i leiligheit med kjæresten min. Der eg kjem frå er det langt til nærmaste vidaregåande skule, så dei aller fleste av oss flytta i kollektiv/hybel allereie når me var 15/16 år. Det var ein av grunnane til at eg ikkje hadde så stort behov for kollektivopplevinga som student, då eg allerede hadde gjort det i tre år. Men til alle dykk som ikkje har opplevd det før, anbefalar eg verkeleg å prøve det! Det er veldig sosialt og kjekt.

Eg tenkte å fortelje litt om kor og korleis eg bur som eit eksempel på korleis ein kan bu i Bergen. Det er ikkje så lenge sidan eg og sambuaren min flytta til Fyllingsdalen, som er litt utafor Bergen sentrum. Før dette budde me to år på Kronstad/Danmarksplass som er forholdsvis sentralt, i alle fall med tanke på realfagsbygget som ligg på Nygårdshøyden. Derfor tenkte eg å sammenlikne desse to for å gi eit innblikk i fordeler/ulemper med det å bu sentralt og det å bu litt utafor sentrum.

Grunnen til at me flytta til Fyllingsdalen var fordi me gjerne ville kjøpe leiligheit. Fordelen med å sjå litt utafor sentrum er då at prisen er noko heilt anna, og ein kan få ein del betre standard og storleik på leiligheiten for same pris som ein dårlegare leiligheit i sentrum. Dette var altså hovudgrunnen til at me såg utafor sentrum. MEN etter me hadde budd her nokre veker merka eg at det var mange andre fordeler med å ikkje bu så sentralt, i mitt tilfelle Fyllingsdalen. Det første føler eg seier seg sjølv, men det er mindre folk og ein føler ein har meir plass rundt seg, som er veldig deilig! Vidare er det meir grøntområde og det er rolegare om natta, som er ein stor fordel mtp søvn. Det er fleire fine badeplassar som ein kan nytte om våren og sommaren, der det ikkje er like fullt som i sentrum. Dette har vore heilt supert å kunne benytte no mtp corona. Ellers er det mange fine turmoglegheiter, til og med ein del gratis parkering i turområde viss ein har bil. Det finn ein ikkje i sentrum. Eg vil påpeika at det er mange fine turmoglegheiter frå sentrum og, Bergen er tross alt byen mellom dei sju fjell. Men viss ein bur litt utafor sentrum får ein kanskje oppleve endå fleire forskjellige fjellturar enn dei mest populære nærmast byen som ein kanskje ellers ikkje hadde funne. Då går ein og litt meir for seg sjølv, noko som eg likar. Eg har aldri vore noko fan av å gå i kø når eg skal ut i naturen. Dette er nokre eksempel på det eg syns eg betre med å bu i Fyllingsdalen enn på Kronstad.

Her er eit panoramabilete frå Damsgårsfjellet der ein ser noko av Bergen sentrum (++) til venstre og ein del av Fyllingsdalen til høgre. Fjellet i midten heiter Løvstakken og er etter min meining eit av dei finaste fjella i Bergen.

På den andre sida er Kronstad ein 8 minutters bybanetur frå sentrum, medan buss til sentrum frå der eg bur i Fyllingsdalen no tar ca 15 minutt. Bussar i Bergen, eller kanskje generelt er ofte forsinka, spesielt i rushtidene. Det er sjeldan bybana, då den i liten grad er avhengig av anna trafikk. Derfor vil eg sei at det absolutt var ein fordel med å bu på Kronstad. No når eg bur i Fyllingsdalen må eg ta buss for å komme meg skule, trening og venner. Når eg budde på Kronstad kunne eg gå til det meste på under ein halvtime og viss eg ville ta kollektiv gjekk det litt oftare. Generelt tek det litt lenger tid å komme seg rundt no når eg bur i Fyllingsdalen, men for min del veg det opp for alt det positive ved å bu her. I tillegg skal det komme bybane hit om to år!

Eit utsnitt av eit kart der ein ser Fyllingsdalen nede til venstre og Kronstad ca midt på kartet litt under Bergen sentrum.

Avslutningsvis vil eg sei at for min del trivest eg absolutt best i Fyllingsdalen. Men eg hadde og to fine år på Kronstad og vil anbefale nye studentar og andre som flyttar til Bergen å bu litt nærme sentrum i starten. Dette fordi det då er litt lettare å vere med på alt som skjer og ein blir betre kjend med byen.
Eg håpar dette kan ha vore litt til hjelp for dei som lurer på korleis det er å bu ulike plassar i Bergen.

Fyllingsdalen, i nærheiten av der eg bur med Løvstakken i bakgrunnen.

 

Me snakkast!

5 kjappe med Ruben

Hei!

Jeg er en av de nye studentambassadørene ved matnat, og nå er det min tur til å gi en liten personlig introduksjon.

 

Hvem er jeg?

Jeg heter Ruben, er 24 år og kommer fra og bor i Bergen. Vel, egentlig har jeg bodd rett nord for Bergen mesteparten av livet mitt, men har gått på skole i Åsane og i sentrum mesteparten av livet slik at jeg er intet mindre enn en fullblods bergenser! Skulle jeg valgt et ord til å beskrive meg selv så ville det nok blitt nysgjerrig. Jeg er typen som fint kan ligge oppe til sent på kveld (og noen ganger natt) fordi jeg kom på hvordan løse den vanskelige oppgaven på matteinnleveringen, og ikke klarte å vente til dagen derpå.

 

Hva studerer jeg?

Jeg går nå andreåret på en bachelor i fysikk. En bachelor gir en bred kompetanse innenfor forskjellige områder av fysikken, for å ikke nevne matematikken. Etter endt bachelor kan en bruke det grunnlaget en har fått til å spesialisere seg innenfor en av fysikkens grener ved å ta en master i fysikk.

 

Hvorfor valgte jeg dette studiet?

Jeg har alltid vært veldig glad i vitenskap og (nesten alltid) glad i matte. På ungdomsskolen derimot begynte jeg å falle litt av og miste interessen for matte. Så ikke lenger hva det kunne brukes til, og tenårings meg mistet interessen helt. Men ELSKET fortsatt naturfag! Før vgs så visste jeg ikke hva jeg ville bli og tok ikke studiespesialiserende. Jeg er en av de få (og eneste på mitt kull, så vidt jeg vet) som gikk yrkesfag, men det er en historie for en annen gang. Det å holde på med vitenskap er noe jeg alltid har hatt lyst til, men det var ikke før høsten 2015 at det gikk inn for meg at det å studere fysikk var noe jeg kunne gjøre. Fra det punktet av var det ingen vei tilbake.

 

Hvorfor valgte jeg Bergen?

Som fullblods bergenser ville det vært vanskelig for meg å forlate denne flotte byen i 3-5 år, om ikke mer. Tenke seg noe så fælt! Når det kom til å velge studiested så stod det mellom UiB og NTNU, ettersom UiO ikke hadde et rent bachelorprogram i fysikk, og jeg ikke hadde så veldig lyst til å bo på vestlandet, eller pannekakeland som jeg kaller det. Før jeg startet så hadde jeg en nokså stor interesse i CERN, og da jeg hørte at UiB hadde et samarbeid med dem så var det bestemt; jeg skulle studere ved UiB.

 

Hva gjør jeg utenom studiet?

Hadde jeg blitt spurt for et år siden eller to ville jeg nok svart å gå på fjelltur, lese og spille. Nå derimot har jeg blitt så glad i å lese både populærvitenskapelige bøker og pensum (selv i sommerferien) at jeg så vidt spiller i det hele tatt lengre. PS4en min står og støver ned, og jeg er like spent på et nytt fag som 10 år gamle meg var på et nytt spill. Så må jeg nesten nevne å kose litt med Louis også (hunden til Anne-Line). Passer ham fra tid til annen, og han er virkelig god å ha i eksamensperioden.

 

I tilfellet du lurer på midterste bildet så stod det før: alle trenger en pause i blant, til og med Ruben.

Det var alt fra meg. Lykke til med studiene! Eller dine planer om å studere 🙂

5 kjappe med Kajsa

Heii! Eg er ein av dei nye studentambassadørane til MatNat (Det matematisk naturvitskaplege fakultetet) på UiB (universitetet i Bergen) og no skal dykk få bli litt betre kjend med meg.

Kven er eg? Eg heiter Kajsa og er 22 år gammal. Eg kjem frå ei veldig lita bygd som heiter Vik og ligg i det gamle Sogn og Fjordane. Eg er ei utadvendt og sosial jente som likar å vere med på mykje. Derfor gler eg meg veldig til å få bli med i teamet av studentambassadørar dette skuleåret!

Kva studerar eg? No i haust startar eg på mitt tredje og siste år på bacheloren i molekylærbiolog. Eg trivest veldig godt på studie og med realfag, så planen til neste år er å enten fortsette på med ein master i molekylærbiologi eller å gå litt meir mot kjemi. Eg syns kjemi var veldig vanskeleg på vidaregåande og var ganske sikker på at eg ville gå meir mot biologi, men etter å ha hatt nokre kjemiemne på bachelorgraden min må eg sei at det kanskje er noko av dei kjekkaste faga. Ein kan endre seg og det er lov! Så no vil eg bruke dette halvåret/året på å finne ut av kva eg skal etter bacheloren.

Kvifor valde eg dette studie? Grunnen til at eg valde dette studie var fordi eg likte godt realfag og då spesielt biologi på vidaregåande. Eg sto mellom bachelor i biologi og bachelor i molekylærbiologi. For min del er eg glad det vart molekylærbioologi, då det handlar litt meir om prosessar i kroppen og korleis ulike mekanismar der fungerer, og ikkje så mykje planter, evolusjon og økologi. Det var den delen av biologien som var mest interessant for meg.

Kvifor valde eg Bergen? Bergen er ein veldig fin by som eg har vore mykje i då det er knappe tre timars køyretur frå heimplassen min. Eg hadde derfor god kjennskap til plassen og har alltid trivdes her. I tillegg hadde eg høyrt at universitetet i Bergen hadde eit godt studentmiljø, som viste seg å stemme veldig godt! Eg er veldig heimekjær, så det er ein stor fordel med alle dei fine fjella som kan minne litt om heime og sjølvsagt at det ikkje er så lagt å reise heim.

Kva gjer eg utanom studie? Eg elskar å gå i fjellet og å vere på tur, så der er Bergen heilt perfekt for meg. Det har ikkje alltid vore slik, men eg har foreldre som alltid har vore mykje på tur, så eg kan takka dei for at dei tok med meg med sjølv om eg ikkje hadde så lyst. Til slutt vart eg og veldig glad i å gå tur. Elles er eg utruleg glad i å lage mat, høyrer masse lydbok (anbefalar storytel på det sterkaste) og er mykje med folk då eg likar å vere sosial. Sjølv om eg er ganske sosial syns eg og det er godt å ha rolege kveldar heime med kjærasten min der me ser tv og lagar god mat ilag. For ikkje lenge sida fekk eg meg og ein chilliplante! Så prosjektet mitt no for tida er å halde livet i den og å laga masse god mat med chilli i. Det går veldig greit enn så lenge og så håpar eg den overlever vinteren.

Gler meg til å vere meir her utover semesteret, me snakkast!