Kunsten å spørje ein student om å tenke stort: #Realutfordring ft. Vipps

Middagsspleis. Nettbutikk. Bestemor. Slike ord har vi studentar beskrive Vipps sidan vi byrja å nytte appen. Det som fyrst verka som eit godt verktøy til å handsame pengar raskt, er no vevd inn i det norske samfunnet som brunost og ski; det har kome for å bli. Så korleis kan dette stykket Noreg bli sendt ut til Europa? Teamet i Vipps spurte seg sjølve kva dei kunne gjere for å utvide verksemda deira til Europa, der førespurnaden for kontantlaus betalingsmåtar er i eksponentiell vekst. 

Middagsspleis. Nettbutikk. Bestemor. Realfag. R E A L F A G ? ! ? 

Ved fyrste augekast verka det som ein «long shot». Å implementere realfagleg kompetanse i eit internasjonalt marknad verka veldig overveldande for mange, meg sjølv inkludert. Oppgåva vart enkelt forklart: korleis kan vi hjelpe Vipps med å satse i Europa? Som kjemistudent tenkte eg med det fyrste at eg var i feil rom. Men eg tok heldigvis feil. Saman med fire andre studentar frå ulike realfaglege studiar ved MatNat, fekk vi utveksla idear om korleis vi skulle danne grunnlaget til prosjektet vårt. På 30 timar starta vi med post-it-lappar på veggen og slutta med ein presentasjon til Vipps. Korleis gjorde vi det? 

Vi skulle sjå på ulike faktorar som skulle hjelpe Vipps å velje eit land, med tanke på berekraftsmål og samfunnsansvaret til Vipps. Vi plukka ut fleire land som kunne vere kandidatar for prosjektet, fann relevant informasjon og statistikk for kvar faktor, og nytta Excel til å lage ei oversikt over alle faktorane for kvart land i Europa. Vidare lagde vi eit verktøy i Python der brukaren bestemte sjølv kva faktorar var viktigast. Når brukaren tasta inn det dei ønska, blei ei oversikt over 10 mest aktuelle landa vist på skjermen. Desse landa varierte på kva brukaren vektla i faktorane. 

Når eg høyrte for fyrste gong at «realfag er overalt», himla eg med augo. Takk og lov eg blei bevist feil! I Word er det nytta millionvis av kode for at eg kan skrive dette innlegget. I datasentre som let bedrifter som Vipps køyre verksemda deira på skytenester, nyttar dei kjemien til å handtere karbonavtrykket for desse datasentera. Matematikarar får jobbe med bankane som samarbeider med Vipps for å knekke diverse problemstillingar knytte til finansverda. Alt det fekk eg bevist under oppdraget med Vipps. Realfagleg utdanning let deg satse på verda – og let verda satse på deg.  

Klimanøytralt UiB innen 2030!

God mandag!

Visste du at Universitetet i Bergen har ansatt fire studenter som bærekraftspiloter for universitetet?

UiB vil være et nyskapende universitet som står i første rekke i arbeidet mot et bærekraftig globalt samfunn. I tillegg til SDG Bergen understreker universitetet sine tre satsingsområder – Globale samfunnsutfordringer, Klima og energiomstilling og Marin forskning – nettopp dette.

Universitetet har lange faglige tradisjoner innenfor bærekaft, og ønsker også å rette blikket mot egen drift for å bidra til å senke klimagassutslipp.

Innen 2030 skal UiB være et klimanøytralt universitet!🌿🌏🌻


En svært stor del av universitetet er naturligvis studentmassen. For at universitetet skal kunne jobbe aktivt i arbeidet mot klimanøytralitet har fire studenter, etter initiativ fra universitetsledelsen, blitt ansatt for å jobbe med nettopp dette.

Og jeg er en av de heldige studentene(!)

Vi er som nevnt fire studenter som er ansatt som Bærekraftspiloter. Vi har vært vårt fokusområde – de tre satsingsområdene, samt SDG Bergen – i tillegg til at vi jobber i fellesskap. Fire dyktige fagfolk har tatt på seg jobben som våre mentorer, derav blant annet marindirektøren Amund Maage.

De første bærekraftspilotene ble ansatt i fjor, så vi er nå det andre kullet. Fjorårets bærekraftspiloter gjennomførte en rekke prosjekter:

  • Gjenbruksmarked med inntekt til «gled en som gruer seg til jul»
  • Webinar i samarbeid med bærekraftspilotene ved UiT – «Korona og bærekraft – lærer vi noe?»
  • Strandryddeukene
  • FN-dagen
  • Bedriftspresentasjon/seminar «Klima- og energiomstilling i Bergen – hva skjer?»
  • Byttebua!

Vi er allerede godt i gang med planlegging, og gjennomføring av årets prosjekter, men tar med glede imot innspill fra studenter. Hovedjobben til bærekraftspilotene er å tross alt være studentenes stemme i bærekraftsarbeidet til universitetet. Du finner oss blant annet på instagram.

God mandag videre!

Emner om bærekraft🌱

God fredag!

Visste du at Universitetet i Bergen tilbyr emner som går konkret på FNs bærekraftsmål?
🌍🌱🌊

UiB er offisiell FN-partner for bærekraftig hav. Universitetet er tildelt en ledende rolle i arbeidet med bærekraftsmål 14, Liv under vann, på vegne av FN-organisasjonsne UNAI – United Nations Academic Impact. Kult, eller hva?

Som student ved UiB har du altså muligheten til å ta emner som går direkte på bærekraft! Her har dere en samlet oversikt over disse emnene, sånn at det kanskje er litt enklere å få styring på alt:)


SDG110 / Perspektiv på bærekraftig utvikling

Relevante bærekraftsmål: Alle

Undervisningssemester: Høst
Studiepoeng: 10
Språk: Norsk
Krav til forkunnskaper: Ingen
Evalueringsform: Godkjent semesteroppgave (20%) og skriftig eksamen (80%) med karakter A-F

Dette er et innføringsemne i bærekraftig utvikling, som vil gi deg et tverrfaglig perspektiv på konsekvensene av globale miljøendringer og endringer i sosioøkonomiske forhold.

Siden dette er et innføringsemne tar det opp et bredt spekter av temaer, som energi, klima, biologisk mangfold, helseutfordringer, urbanisering og etiske aspekter ved bærekraftsagendaen. Dette er det perfekte emnet for deg som ønsker å få en bedre innsikt i FNs bærekraftsmål, og deres betydning.

 

SDG200 / Hav-klima-samfunn: Semesteremne i bærekraft

Relevante bærekraftsmål: 13, 14 og 17

Undervisningssemester: Sommeren 2022
Studiepoeng: 30
Språk: Engelsk
Krav til forkunnskaper: Må ha fullført minst 60 stp
Evalueringsform: Mappeevaluering(se emnesiden for detaljer) med bestått/ikke bestått

Hvis du så på SDG-konferansen her forleden dag fikk du kanskje med deg at de introduserte dette emnet:)

Dette er et helt nytt emne som vil undervises ombord Statsraad Lehmkuhl, mens den seiler over stillehavet, sommeren 2022 (fra mai til august)!! Også dette er et tverrfaglig emne, som i hovedsak vil ha fokus på SDG14 (Liv under vann, SDG13 (Stoppe klimaendringene) og SDG17 (Samarbeid for å nå målene).

Som student i dette emnet vil du bo og studere ombord Statsraad Lehmkuhl. Underveis vil man ha flere stopp på stillehavsøyer, blant annet inkludert et lengre stopp på Fiji(!!). På denne måten vil man få muligheten til å lære av lokale samfunn, og på nært hold oppleve hvordan livet i denne stillehavsregionen er knyttet til havet og klima.

Finnes det egentlig en bedre måte å lære om bærekraft og havet på!?

 

SDG207 / Energiomstilling

Relevant bærekraftsmål: 7

Undervisningssemester: Høst
Studiepoeng: 10
Språk: Engelsk
Krav til forkunnskaper: Ingen
Vurderingsform: Poster/film (30%) og skriftig rapport (70%), karakter A-F

Dette emnet har, merkelig nok, fokus på energiomstilling, og ser blant annet på motivasjonsfaktorer for omstilling til et lavkarbonsamfunn. Sentralt står klimaendringer og behovet for en ren og bærekraftig global energiforsyning. I tillegg vil man lære om ulike bærekraftige/fornybare energiressurser, som blant annet solkraft, geotermisk energi og karbonlagring.

I emnet får du blant annet en eksursjon til et vannkraftverk og teknologisenteret for karbondioksidfangst på Mongstad. Dette er et emne der du både får teoretisk kunnskap og en praktisk tilnærming til det du lærer om.

 

SDG213 / Klimaendringer – årsaker og konsekvenser

Relevant bærekraftsmål: 13

Undervisningssemester: Høst
Studiepoeng: 10
Språk: Engelsk
Krav til forkunnskaper: Ingen
Evalueringsform: Poster/video (30%), fagvurdering av medstudenters tekster (10%) og skriftlig semesteroppgave (60%) med karakter A-F

Dette emnet gir deg en innføring i årsakene og konsekvensene av dagens klimaendringer. Du får både kunnskap om de fysiske prosessene bak klimavariasjoner, og både de fysiske og økonomiske konsekvensene av dem. Alt vil bli presentert i et internasjonalt lys, som vil gi deg god kunnskap om hvordan klimaendringer påvirker ulike deler av verden.

Dette emnet vil gi deg en grunnleggende og god forståelse av klimaendringer, og hvordan de kan sees i sammengeng med de resterende bærekraftsmålene.

 

SDG214 / FNs bærekraftsmål 14: Liv under vann

Relevant bærekraftsmål: 14

Undervisningssemester: Vår
Studiepoeng: 10
Språk: Engelsk
Krav til forkunnskaper: Ingen
Evalueringsform: Mappeevaluering med bestått/ikke bestått

FNs bærekeaftsmål nr 14 har som mål å «bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling». Emnet ser på dette bærekraftsmålet, i lys av både vitenskap, politikk og samfunn – som alle er nødvendige for å få god forståelse av temaet.

I emnet vil man se på forskning knyttet til temaet, og lære å identifisere både fysiske og biologiske havprosesser som bidrar til at problemene knyttet til liv i havet er globale problemer.

Her kan du se på noen postere fra tidligere kurs.

 

SDG215 / FNs bærekraftsmål 15: Liv på land

Relevant bærekraftsmål: 15

Undervisningssemester: Vår
Studiepoeng: 10
Språk: Engelsk
Krav til forkunnskaper: Ingen
Evalueringsform: Mappeevaluering med bestått/ikke bestått

FNs bærekraftsmål 15, Liv på land, tar sikte på å beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av økosystem. Dette innebærer blant annet å sikre bærekraftig skogforvaltning og å stanse tap av artsmangfold.

Sentralt i emnet er menneskets påvirkning på naturen og det biologisk emangfoldet. Som student får du diskutert og drøftet problemer knyttet til nettopp dette, og ikke minst se på hvilke løsninger som trengs for å løse disse problemene. Også her lages det postere.

 

SDG607 / Energiomstilling

Relevant bærekraftsmål: 7

Undervisningssemester: Vår
Studiepoeng: 5
Språk: Engelsk
Krav til forkunnskaper: Ingen
Evalueringsform: Digital skriftig hjemmeeksamen (multiple choice) med bestått/ikke bestått

I innhold ligner det veldig på SDG207. Emnet vil dekke temaet energiomstilling i lys av mange fagområder, som geovitenskap, biologi, fysikk, jus, retorikk og økonomi.

Emnet er 100% nettbasert, og består av forhåndsinnspilte forelesninger og nettbaserte kurssamlinger.

 

UiB tilbyr også to emner til innenfor bærekraft, men dette er ett masteremne og ett PhD-kurs, så jeg kommer ikke til å skrive noe mer utdypende om dem.

SDG303 / Global health – challenges and responses

SDG900 / PhD for Innovation. Interdisciplinary course from systems thinking through creative problem-solving to RanD management

 

Vil du lese mer om emnene, eller lese mer om hvilke andre emner UiB og MatNat tilbyr? Her finner du absolutt alle emner på UiB: https://www.uib.no/emne.

God helg!

Bokanbefalinger (som ikke er pensumbøker)!

God torsdag!

Hold fast – dette ser kanskje ut som et langt innlegg, men jeg lover at det er verdt å lese!! Få i hvert fall med deg de siste avsnittene!

Jeg regner med at jeg ikke er den eneste der ute som har satt seg nyttårsforsetter. I år har jeg kun satt meg ett, nemlig å lese flere bøker. For noen år siden kunne jeg sluke 50 bøker på et år, mens det de siste årene fort har blitt til én bok i påsken og to i sommerferien. Når man leser pensumbøker ut og inn dagen lang, frister det kanskje ikke så mye å skulle ta opp en bok på kvelden også. Men; Jeg skal bli bedre på dette – å lese er tross alt en nydelig liten flukt fra virkeligheten, og det finnes så utrolig mange spennende bøker!

Selv har jeg lest myyye skjønnlitteratur, men har de siste årene blitt mer og mer interessert i populærvitenskapelige bøker om realfag, og kanskje i enda større grad skjønnlitteratur som tar opp problemstillinger og temaer innenfor realfag. Derfor tenkte jeg i dag å komme med noen av mine (og noen av mine venners) bokanbefalinger!

Under vil du finne populærvitenskapelige bøker (da selvsagt med mye realfag i dem), noen bøker med et mer historisk preg og selvfølgelig noe skjønnlitteratur – noe for enhver smak!

Note: jeg kommer ikke til å skrive masse om de ulike bøkene – det kan du tross alt google selv;)


The Gene – An Intimate History // Gener – En personlig historie
av Siddhartha Mukherjee

Denne boken leste jeg i sommer, eller nærmere bestemt slukte. Det er en utrolig spennende bok om hvordan kunnskapen rundt gener – «the units of heredity» – vokser og utvikler seg. Boken kombinerer denne vitenskapen med en intim historie om Mukherjees egen familie, der mental sykdom går i arv.

«The Gene is the story of a scientific idea coming to life – and a vision of both humanity’s past and its future.» – bak på boken

Anbefaler denne boken på det sterkeste til deg som interesserer deg for biologi og gener, men som ønsker det fortalt gjennom skjønnlitteratur.

 

Havboka – eller Kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider
av Morten A. Strøknes

Denne boken faller inn under kategorien «Skjønnlitteratur med et lite dryss av realfag» – den handler jo tross alt om havet. Handlinger finner sted på den lille øyen Skrova i Lofoten. I boken undersøkes havet gjennom både historier, vitenskap, mytologi og fortellinger.

Boken har blitt satt opp som forestilling på Nationalteateret, en forestilling som vant Hedda-prisen i 2019 for «Beste mannlige skuespiller/hovedrolle».

«Grusomt og poetisk om natur og ødeleggelse» – Aftenposten sin teateranmeldelse

 

Mino-serien
av Gert Nygårdshaug

Mino-serien består av fem bøker; Mengele Zoo, Himmelblomsttreet, Afrodites basseng, Chimera og Zoo Europa – utgitt over et stort tidsrom, fra 1989 til 2018. Serien har miljøvern og økologiske katastrofer som gjentakende temaer. Romanene omtales ofte som øko-thrillere.

«Vi veit det jo: Jorda er i krise. Som så mange andre romanar, hevdar denne at det er vi, homo sapiens sapiens, som har skulda. Noko må gjerast. Men her handlar det ikkje om søppelsortering og reine energikjelder; her diskuterer vi kollektiv dødsstraff for brotsverk mot alt anna liv på planeten.» – NRK, anmeldelse av Zoo Europa

Svært spennende og givende bøker for deg som er opptatt av miljø og klima, og som ønsker et nytt syn på miljøvern. I tillegg passer denne perfekt for deg som gjerne tar en stor dose god litteratur i samme slengen.

 

Seven Brief Lessons on Physics // Syv korte leksjoner i fysikk
av Carlo Rovelli

Denne boken fikk jeg i gave av en venninne i VG2 – da vi begge hadde fysikk 1. Vi var interessert i fysikk, men syntes det var et fag det var vanskelig å få ordentlig tak på. Boken falt såpass mye i smak at vi valgte å dra på et kort foredrag med forfatteren på Litteraturhuset i Oslo! Denne boken introduserer moderne fysikk på kun et par hundre sider og forklaringene var forståelige for 17-år gamle meg – så dette er en bok for alle! Og ikke nok med det – både den norske og engelske versjonen er vakker å se på! Dette er både en god bok og en pyntegjenstand!

«En bok om fysikk som går til et glass rødvin og får deg til å fremstå som mye klokere: Du vet du vil ha det.» – Dagens Næringsliv

 

Brief Answers to the Big Questions // Korte svar på store spørsmål
av Stephen Hawking

Jeg har faktisk ikke lest denne boken selv – enda, men den står på leselisten for 2021. Her vet sikkert mange av dere mer om denne boken enn meg, men ut ifra det jeg har skjønt tar boken for seg Stephen Hawking sine tanker om fremtiden. Her er tanken om å designe bedre mennesker sentral.

«Jeg tror menneskeheten og dens DNA kommer til å øke sin kompleksitet raskt.» – utdrag fra boken, hentet fra Aftenposten

 

The Selfish Gene // Det egoistiske genet
av Richard Dawkins

Det er sikkert en del av dere som sukker dypt nå. Denne boken er nemlig en del av pensum i emnet BIO100. Boken var en av de første populærvitenskapelige bøkene som ble gitt ut, og sentralt i boken er evolusjonsteori.

«Books about science tend to fall into two categories: those that explain it to lay people in the hope of cultivating a wide readership, and those that try to persuade fellow scientists to support a new theory, usually with equations. Books that achieve both — changing science and reaching the public — are rare. Charles Darwin’s On the Origin of Species (1859) was one. The Selfish Gene by Richard Dawkins is another. From the moment of its publication 40 years ago, it has been a sparkling best-seller and a scientific game-changer.» – Nature

 

Silent Spring // Den stille våren
av Rachel Carson

Denne boken hørte jeg først om nå nylig, men den står nå øverst på leselisten – etter den jeg leser nå, Bjørn Eidsvåg sin nye bok Tro og trass. Rachel Carson var biolog, og skrev om miljøvern og kjemikalier. I 60-tallets USA var kjemikalier et positivt ord, og få stilte spørsmål ved for eksempel insektmidler. En av dem som gjorde et opprør med dette var Rachel Carson. Gjennom Silent Spring skrev hun om hvordan fuglene sluttet å synge om våren, som følge av at sprøytemiddelet DDT hadde hopet seg opp i næringskjedene og drept småfuglene.

«Rachel Carson og boken som skapte den moderne miljøbevegelsen» – Natur og Ungdom (Putsj)

 

Bienes historie 
Blå
Przewalskis hest
av Maja Lunde

Maja Lunde har skrevet tre gode romaner som tar opp ulike problemstillinger knyttet til miljøvern og bærekraft. Hun skriver godt, og er en god historieforteller. Jeg vil ikke si for mye om bøkene, du må faktisk lese dem selv. Men kort sagt: Bienes historie viser hvordan utryddelsen av biene vil påvirke oss mennesker; Blå handler om vann – en ressurs vi tar for gitt; og Przewalskis hest er en fortelling om villhesten, som man i lang tid trodde var utdødd.

 

The Unhabitable Earth: Life After Warming // Den ubeboelige planeten: En fortelling om fremtiden på jorden
av David Wallace-Wells

Denne boken har jeg heller ikke lest selv, men også denne er nå satt på leselisten dette året. Etter hva jeg har forstått og lest er denne romanen brutalt ærlig når det kommer til de mulige konsekvensene av global oppvarming. Boken portretterer grusomheten som venter oss – som leser sitter man nok med høy puls fra perm til perm. Samtidig som grusomhetene beskrives, skriver Wallace-Wells også om hvordan menneskeheten har verktøyene til å forhindre denne ubeboelige jorden.

«For just as the world was brought to the brink of catastrophe within the span of a lifetime, the responsibility to avoid it now belongs to a single generation.» – Goodreads

 

The Solitude of Prime Numbers // Primtallenes ensomhet
av Paolo Giordano

Denne romanen har jeg dessverre heller ikke lest. Dette er en skjønnlitterær bok som egentlig ikke har så alt for mye med realfag å gjøre. Tittelen vekker kanskje matematikernes interesse, men denne romanen er for alle dere som ønsker en god og vakker fortelling. I tillegg tror kanskje folk på bybanen at du leser en fancy vanskelig bok om matematikk;)

«A prime number can only be divided by itself or by one – it never truly fits with another. Alice and Mattia, both «primes» are misfits who seem destined to be alone.» – Goodreads

 

Love & Math: The Heart of Hidden Reality
av Edward Frenkel

Denne har jeg heller ikke lest, dessverre. En god venninne av meg, min guru når det kommer til bøker og litteratur, er svært glad i denne boken. Romanen kombinerer både skjønnlitteratur og fag. Halvparten av boken er forklaringer av matematiske konsepter, der matematikk føles mer som «kunst», enn tørr algebra. Den andre halvparten er memoarer fra forfatterens reise til en matematisk utdanning, gjennom et diskriminerende utdanningssystem.

«In this heartfelt and passionate book, Frenkel shows that mathematics, far from occupying a specialist niche, goes to the heart of all matter, uniting us across cultures, time, and space.» – Goodreads.


Dette ble mye tekst, og mange bøker – men jeg håper du ble litt inspirert til å lese, og at du forhåpentligvis fikk noen gode boktips! Selv er jeg alltid på utkikk etter gode bøker, så har du et godt tips, så sleng det i DM på Instagram til oss – @realfaguib!

God torsdag, og god snart helg!

Ingeborg <3