Kunsten å spørje ein student om å tenke stort: #Realutfordring ft. Vipps

Middagsspleis. Nettbutikk. Bestemor. Slike ord har vi studentar beskrive Vipps sidan vi byrja å nytte appen. Det som fyrst verka som eit godt verktøy til å handsame pengar raskt, er no vevd inn i det norske samfunnet som brunost og ski; det har kome for å bli. Så korleis kan dette stykket Noreg bli sendt ut til Europa? Teamet i Vipps spurte seg sjølve kva dei kunne gjere for å utvide verksemda deira til Europa, der førespurnaden for kontantlaus betalingsmåtar er i eksponentiell vekst. 

Middagsspleis. Nettbutikk. Bestemor. Realfag. R E A L F A G ? ! ? 

Ved fyrste augekast verka det som ein «long shot». Å implementere realfagleg kompetanse i eit internasjonalt marknad verka veldig overveldande for mange, meg sjølv inkludert. Oppgåva vart enkelt forklart: korleis kan vi hjelpe Vipps med å satse i Europa? Som kjemistudent tenkte eg med det fyrste at eg var i feil rom. Men eg tok heldigvis feil. Saman med fire andre studentar frå ulike realfaglege studiar ved MatNat, fekk vi utveksla idear om korleis vi skulle danne grunnlaget til prosjektet vårt. På 30 timar starta vi med post-it-lappar på veggen og slutta med ein presentasjon til Vipps. Korleis gjorde vi det? 

Vi skulle sjå på ulike faktorar som skulle hjelpe Vipps å velje eit land, med tanke på berekraftsmål og samfunnsansvaret til Vipps. Vi plukka ut fleire land som kunne vere kandidatar for prosjektet, fann relevant informasjon og statistikk for kvar faktor, og nytta Excel til å lage ei oversikt over alle faktorane for kvart land i Europa. Vidare lagde vi eit verktøy i Python der brukaren bestemte sjølv kva faktorar var viktigast. Når brukaren tasta inn det dei ønska, blei ei oversikt over 10 mest aktuelle landa vist på skjermen. Desse landa varierte på kva brukaren vektla i faktorane. 

Når eg høyrte for fyrste gong at «realfag er overalt», himla eg med augo. Takk og lov eg blei bevist feil! I Word er det nytta millionvis av kode for at eg kan skrive dette innlegget. I datasentre som let bedrifter som Vipps køyre verksemda deira på skytenester, nyttar dei kjemien til å handtere karbonavtrykket for desse datasentera. Matematikarar får jobbe med bankane som samarbeider med Vipps for å knekke diverse problemstillingar knytte til finansverda. Alt det fekk eg bevist under oppdraget med Vipps. Realfagleg utdanning let deg satse på verda – og let verda satse på deg.  

Kvinnedagen 2020

8. mars er den internasjonale kvinnedagen! I dag er først og fremst en kampdag, hvor vi belyser de viktige temaene kvinner står ovenfor og roper høyt om hva vi krever, men også en dag å se tilbake på hvem som inspirerer oss.

I dette innlegget skriver Anna, Emma og Karen om hvem som har inspirert de.

Anna:

Hei og gratulerer med kvinnedagen fra meg, feminist og fiskehelsestudent.

På grunn av de snevre og urettferdige kjønnsrollene har ikke kvinner hatt den plassen i akademia de fortjener. Det kan nesten virke som om kvinner ikke har oppdaget noe som helst når man går tilbake i historien, som er dominert av menn og deres oppdagelser. Og ikke misforstå, det er viktige oppdagelser vi snakker om, men jeg tenker på de kvinnene som så gjerne ville bidra, men som ikke fikk lov, eller som bidro og ikke ble sett eller hørt. Nettie Stevens er en av disse.

I biologien hører vi ofte om Watson og Crick som oppdaget DNA-molekylets struktur og fikk nobelprisen i fysiologi og medisin for dette. Vi hører også mye om Mendels oppdagelser innen genetikk, hvor han var den første som beskrev arvbarhet og illustrerte dette gjennom sine forsøk på erteplanter.

En kvinne jeg vil trekke fram i dag er Nettie Stevens (1861-1912), kvinnen som oppdaget sexkromosomene. Hun var 1 av tre kvinner som tok en utdannelse ved Westford Academy. Etterpå tok hun en 4-års utdannelse på to år, fullførte som best i klassen og bevegde seg videre til Standford University. Her tok hun en bachelor i biologi. Hun oppdaget sin interesse innen fysiologi og bestemte seg for å ta en doktorgrad i cytologi ved Bryn Mawr College, med fokus på studiet av cellen og grunnlaget for liv. Doktorgraden fokuserte på enkle flercellede organismer, strukturen til encellede organismer og dannelsen av sperm og egg i insekter og sjøpiggsvin. Selv om hun lenge ikke hadde en posisjon på universitetet hun arbeidet på, produserte hun 38 publikasjoner. Stevens døde i 1912 av kreft, men før denne tid fikk hun sitt siste ønske oppfylt; hun ble tildelt en stilling som professor på Bryn Mawr College. Dessverre kunne hun ikke takke ja til stillingen som følge av helsetilstanden hennes.

Stevens var personen som oppdaget X- og Y-kromosomet i cellekjernen. Hun fant ut at kromosomene har en viktig rolle i bestemmelsen av kjønn og dette forsterket teorien om den Mendelske arvbarheten. For å oppdage dette brukte hun insekter og så at kromosomene til de to kjønnene var ulike og at denne ulikheten førte til kjønnsbestemmelse. Hennes oppdagelse er den første av sitt slag; man kunne se at en forskjell i genotype utgjorde en forskjell i fenotype. For å undersøke dette brukte hun en liten bille og publiserte funnet sitt i 1905. Her beskrev hun størrelsesforskjeller på kromosomene, at de eksisterte i par (enten XX eller YX), samt at det eksisterte kromosomer som ikke var i par (de resterende kromosomene). Etter publikasjonen fortsatte hun arbeidet sitt på Drosophila melanogaster, som i dag er kjent som en modellorganisme.

Dessverre for Stevens fikk hun ikke det gjennomslaget hun fortjente. På omtrent samme tid forsøkte en mannlig forsker å beskrive hva som bestemte en organismes kjønn. Han, Edmund Wilson, undersøkte bare sperm hos hanner da han mente at en hunns egg ikke egnet seg til å bruke i prosedyren som ble brukt den gangen. Wilson mente at det var ytre påvirkninger i miljøet som bestemte kjønnet. Han leste Stevens publikasjon og ga henne en liten fotnote i sitt eget arbeid hvor han krediterte Stevens for hennes oppdagelse av sexkromosomene. I tillegg til Wilson, kom en annen mannlig forsker på banen, som i ettertid har blitt kreditert for oppdagelsen av sexkromosomene, men som feilaktig beskrev disse og argumenterte mot Stevens arbeid. Og ikke nok med det, denne mannlige forskeren forsøkte i årene etterpå å diskreditere at det var Stevens som gjorde funnet. Disse to mennene fikk i ettertid anerkjent sitt arbeid og invitert til å presentere publikasjonene på et stort event. Nettie Stevens fikk ingen invitasjon. Etter Stevens´ bortgang har hennes funn blitt beskrevet, men ofte uten å nevne hennes navn.

Stevens døde av brystkreft i 1912, men rakk å publisere 38 viktige artikler innen biologi. Hun er en viktig forsker og foregangskvinne og fortjener anerkjennelse for sitt arbeid. Jeg vil si hun fortjener en Nobelspris for sin oppdagelse. Stevens er nok bare en av mange kvinner som ikke er nevnt i publikasjoner og som har stått i skyggen av sine mannlige kollegaer.

Å lese om Stevens og hennes liv er sterkt og jeg kjenner jeg blir sint. Sint fordi kvinner kvinner ble behandlet så dårlig og sint fordi jeg fortsatt opplever at kvinner blir behandlet dårlig, I dag skal jeg gå i tog for Nettie Stevens under Bergens hovedparole: Kamp for Full Kvinnefrigjøring. Jeg som kvinne i 2020 har en betydelig sterkere posisjon i samfunnet enn det kvinner på Stevens tid hadde. Likevel skal jeg kjempe for likelønn, et bedre helsetilbud og prioritering av kvinnehelse, retten til selvbestemt abort og styrking av kvinners reproduktive rettigheter, et samfunn som ser seksuell trakassering og maktmisbruk som det systematiske problemet som det er og tar det på alvor og alle kampene som kvinner i andre land, i tillegg til overnevnte, står ovenfor.

Meg på 8. mars 2019

Kvinnedagen er først og fremst en kampdag og kampen, den forsetter.

Gratulerer med dagen!

Emma:

Mitt kvinnlege forbilde innan realfag er ingen kjent, fantastisk realist, men enkelt og greitt – kjemilæraren eg hadde på vidaregåandeEg har endt opp med å studera akkurat lektor i matematikk og kjemi, mykje grunna lærarar eg har hatt. Kjemilæraren eg hadde var sprudlande, blid og særs god i faget. Ho la til rette for at me som elevar skulle interessera oss i og forstå faget, og ho utstråla ei fantastisk genuin interesse for faga ho underviste i.  

Når eg er ferdig med mi utdanning og skal ut i skulane for å læra vidare, er det mykje slik som ho var i undervisningssituasjonen eg sjølv vil vera. Og kva dag passar betre til å feira slike flink kvinner enn akkurat kvinnedagen? 

Gratulerer med dagen!

 – Komande lektor Emma.  

Karen:

I anledning kvinnedagen tenkte jeg å skrive litt om et kvinnelig forbilde som har inspirert meg til å velge en karriere innenfor biologi. Det finnes mange intelligente og inspirerende kvinner innenfor realfag, bare tenk på Marie Curie, Dorothy Hodgkinmen og Rosalind Franklin (for å nevne noen). Disse har vært store forbilder, men for meg har det vært én spesiell kvinne som virkelig inspirerte meg til å velge realfag – nemlig biologi-læreren min på videregående. Elin var veldig entusiastisk og flink til å lære bort, og det er mye på grunn av henne at jeg valgte å gå videre med biologi akkurat her på Universitetet i Bergen. Hun hadde selv studert bachelor i biologi ved UiB, og vi hadde mange interessante samtaler om hennes studieløp, og hvordan hun endte opp som lærer.

Selv om jeg ikke ønsker en karriere som lærer, slik som Elin, så har hun gitt meg mye kunnskap om hvilke andre muligheter en har som biolog. Jeg føler meg rett og slett heldig som har hatt en så flott kvinne som lærer!

Gratulerer med kvinnedagen alle sammen!

– Karen