Heisann, og god mandag!
Vurderer du å studere molekylærbiologi? Går du bachelor i molekylærbiologi og vurderer å ta master i det samme?
Selv går jeg andreåret på en bachelor i molekylærbiologi og er veldig usikker på hva jeg skal ta master i. Jeg regner med at jeg ikke er den eneste som er usikker på valget av mastergrad.
Derfor har jeg snakket med noen studenter som holder på med en master i molekylærbiologi for å (forhåpentligvis) bli litt klokere!
Anna Abrahamsen
Masteroppgave
Jeg skal forske på hjernen, og hvilke proteiner som er viktig for å danne minner. Hva er det som skjer i hjernen som gjør at vi kan huske når korona kom til Norge, men ikke hva vi hadde til middag for 3 uker siden? Et gjennomsnittelig menneske har rundt 86 milliarder nevroner (hjerneceller), og alle disse snakker med hverandre for at du skal bli til du.
I masteren min fokuserer vi på et master-regulator protein, Arc. Dette proteinet blir ofte observert i kontaktpunktet til nevronene, spesielt i hippocampus som er den viktigeste strukturen for omdannelse til kortids- til langtidsminne. Arc proteinet spiller altså en viktig rolle under denne prosessen. Dette er ikke bare utrulig kult å forske på, men det er også utrulig viktig for å finne ut om sykdommer som Alzheimer og schizofreni.
Bildet viser et nevron, altså en nervecelle.
Hvorfor ta master i molekylærbiologi?
En master i molekylærbiologi åpner mange muligheter for framtiden. Du får en bred kompentanse hvor du kan forske på alt fra hvordan liv ville vært på andre planeter til hvordan man kan kurere sykdommer. Dersom du ikke vil forske har du andre muligheter som lærer eller studentrådgiver osv. Det er også lurt å ta en master i molekylærbiologi for jobbmarkedet bare øker med tida.
Stian Torset
Masteroppgave
Masteren min er teknisk sett i molekylærbiologi, men jeg var på jakt etter en tverrfaglig master, så den er delt mellom CBU (Computational Biology Unit) på Institutt for informatikk, og dyphavsgruppen på Institutt for biovitenskap.
I masteroppgaven jobber jeg med å forstå hvordan livsformer, hovedsakelig bakterier og arker (litt som bakterier, bare eldre) blir formet av energilandskapet i de ekstreme forholdene i undervannsvulkaner. Arbeidet har to spennende innvendinger; den første og kanskje mest klare er innenfor bioteknologi og bioprospektering, mens den andre er mer basert på grunnforskning, og sikter seg mot livets opprinnelse – både på jorden og eventuelt andre planeter.
Fun fact: I undervannsvulkaner går temperaturen fra -1 grad i sjøvannet til 420 grader inne i vulkanens «pipe». Her finnes det altså bakterier som vokser helt fint i temperaturer opp til 120 grader og i pH-verdier så lave som 0.06, altså omtrent 1000 ganger mer syrlig enn magesyre – helt sykt!
De to bildene viser E.Coli som er transformert med to forskjellige dyper alkoholdehydrogenaser.
Hvorfor ta master i molekylærbiologi?
Molekylærbiologi er både spennende og viktig for å, som nevnt, blant annet finne ut mer om liv på andre planeter. Som nevnt er det også relevant for tverrfaglig forskning og utvikling av flere eksperimentelle og informatisk emetoder som både er spennende og viktige i alt fra fisk og klima til kreft!
Andreas Midlang
Masteroppgave
Jeg skriver master om et protein som er relatert til kreft. Dette proteinet binder til RNA (samme stoffet som er i Pfizer vaksinen). Vår gruppe har funnet ut at dette proteinet også binder til fettstoffer, og mitt oppdrag i masteren er å finne ut hvordan denne bindingen skjer, og hvordan det kan relateres til kreft.
Celler stainet med antistoff for proteinet.
Hvorfor ta master i molekylærbiologi?
Det er et mye større jobbmarked etter endt mastergrad i molekylærbiologi kontra en bachelor. Molekylærbiologi er et veldig forskningsrettet fagfelt, og i forskningsmiljøer er det vanlig å ha minst en mastergrad. Mange velger å ta en PhD – altså en doktorgrad – etter masteren, noe som gir enda flere spennende muligheter spesielt innenfor forskning!
Solveig Siqveland
Masteroppgave
Min masteroppgave går ut på biokjemisk karakterisering av et nytt N-acetyl transferase protein. Jeg har uttrykt, eller laget, masse av dette proteinet i insektceller. Nå prøver jeg å rense proteinet for å kunne teste ulike substrater. I tillegg ser jeg etter andre proteiner som kanskje interagerer med mitt favorittprotein. Hvis jeg klarer å finne ut noe av dette så vil vi kanskje kunne si noe om hvilken funksjon proteinet har i cellen, eller hvilke signaliseringsveier det er involvert i for eksempel. Det kan være hva som helst!
Hvorfor ta master i mol?
Etter min erfaring er det mye teori på bachelorgraden, og det er først i løpet av mastergraden at man virkelig får erfare praktisk laboratoriearbeid. Det er kjekt å oppleve mestringsfølelse i både gamle og nye metoder på laben, som noen ganger er ganske unike for den forskningsgruppen man velger å skrive masteroppgave hos. Ikke minst blir man involvert i et større vitenskapelig miljø, og får en smakebit på om en karriere i akademia kunne vært interessant for deg. Til slutt så kvalifiserer man ofte til flere stillinger med en mastergrad.